Redigerer Dansk Vestindia (avsnitt)

=== Britisk okkupasjon under Napoleonskrigene ===
Fra slutten av 1700-tallet brakte økt handel stor velstand til Danmark-Norge. Den dansk-norske handelsflåte var beskyttet av orlogsflåten, som hadde nytt godt av landets nøytralitet i forbindelse med krigene i Europa. Men likevel ble de nøytrale dansk-norske skipene utsatt for overgrep av krigførende nasjoner til sjøs. I tillegg var det strid om hva slags varer nøytrale land kunne selge til krigførende nasjoner. De stadige overgrepene førte til at Danmark-Norge stiftet et nøytralitetsforbund med Russland, Sverige og Preussen. Dette forbundet beskyttet handelsflåten ved å la den gå i [[konvoi]]. Storbritannia, som var den ledende sjømakt, følte dette som en trussel. 

[[Fil:USVI St. Thomas Charlotte Amalie Fort Christian.JPG|thumb|[[Fort Christian]] ble påbegynt i 1671 og er Jomfruøyenes eldste bygning. {{Byline|Martin Lie}}]]

Som følge av den tilspissede situasjonen mellom Danmark og Storbritannia besluttet Storbritannia i januar 1801 å innføre [[embargo]] mot Dansk Vestindia, og ved utgangen av februar gikk det rykter i Dansk Vestindia om at Storbritannia var i gang med å samle en hær– og flåtestyrke i den hensikt å okkupere øyene. På bakgrunn av disse ryktene besluttet generalguvernør [[Wilhelm Anton Lindemann]] å sende ut to skip fra [[Christiansted]] på St. Croix 3. mars 1801. Skipene, [[brigg]]en «Lougen» og [[skonnert]]en «Den Aarvagne», seilte nordover mot St. Thomas for å speide etter britiske skip. På ettermiddagen samme dag nærmet «Lougen» seg skjæret [[Fugleklippen]] like vest for St. Thomas og fikk øye på to britiske skip, fregatten «The Arab» og [[kaperbåt]]en «Experiment». «The Arab» kom seilende mot «Lougen» og avfyrte uten forvarsel tre skarpe skudd mot skipet. Kapteinen på «Lougen», kapteinløytnant [[Carl Vilhelm Jessen]], ropte over til «The Arab» for å finne ut bakgrunnen for skuddene, men fikk ikke noe svar. Han besluttet derfor å avfyre et skarpskudd under «The Arab»s flagg, noe som resulterte i at britene avfyrte en hel bredside tilbake.<ref name="Johnny E. Balsved">
{{Kilde www 
| url = http://www.navalhistory.dk/danish/historien/1801_1814/Lougen_Fugleklippen_1801.htm 
| tittel = Slaget ved Fugleklippen (1801) 
| besøksdato = 2. september 2007 
| forfatter = Johnny E. Balsved 
| utgiver = Danish Naval History 
| språk = Dansk 
| url-status=død 
| arkivurl = https://web.archive.org/web/20070817045346/http://navalhistory.dk/Danish/Historien/1801_1814/Lougen_Fugleklippen_1801.htm 
| arkivdato = 2007-08-17 
}}
</ref> Jessen signaliserte til «Den Aarvagne»s kaptein om å returnere til Christiansted for å underrette generalguvernøren om kamphandlingene. «Experiment» bistod «The Arab» i trefningen og «Lougen» kom dermed i kryssild. «Lougen» satte under kamphandlingene kursen mot Charlotte Amalie for å få bistand fra kanonene på [[Fort Christian]]. Fortets kanoner gjorde betydelig skade på de britiske skipene, som returnerte til [[Tortola]]. [[Slaget ved Fugleklippen]] var over etter en times kamphandlinger.<ref name="Johnny E. Balsved" />

[[28. mars]] ankom en britisk flåte på tre [[Linjeskip (marinefartøy)|linjeskip]], seks [[fregatt]]er og 20 andre skip St. Thomas. Flåten under kommando av viseadmiral [[John Thomas Duckworth]] hadde 4&nbsp;000 soldater under kommando av general Trigge om bord. Øyas guvernør [[Casimir Wilhelm von Scholten]] overga seg uten kamp, og briggen «Lougen», som tidligere i måneden hadde kommet velberget fra slaget ved Fugleklippen, falt i britiske hender. Tre dager senere måtte også generalguvernør [[Wilhelm Anton Lindemann]] overgi seg på St. Croix. To dager etter at [[Christian VII]] hadde tapt sin kronkoloni til britene, innledet den britiske marinen [[angrepet på Københavns red]].

Etter 11 måneders okkupasjon hadde situasjonen i Europa endret seg. Storbritannia og Frankrike hadde sluttet fred og kontrollen over Dansk Vestindia ble tilbakeført til Danmark [[16. februar]] [[1802]].

9. juli 1807 hadde [[Alexander_I_av_Russland|tsar Alexander av Russland]] inngått en [[allianse]] med sin tidligere fiende [[Napoleon]]. De inngikk også en hemmelig avtale om å tvinge Sverige og Danmark-Norge til å lukke sine havner for britiske skip, samt å tvinge disse landene inn i det fransk-russiske forbund. 

Britene fikk kjennskap til avtalen og sendte derfor en flåte mot København for å forsøke å overtale Danmark til å inngå et forbund med Storbritannia, og samtidig pantsette hele flåten som forsikring på at avtalen skulle overholdes. På bakgrunn av den dansk-norske nøytralitet i Napoleonskrigene nektet regjeringen å godta en slik avtale, noe som resulterte i at engelskmennene 2. september 1807 innledet et [[Slaget om København (1807)|bombardement av København by]]. Den 7. september, da byen var utbrent, ødelagt og mer enn 2000 sivile liv hadde gått tapt, besluttet den danske general [[Heinrich Ernst Peymann]] å overgi både København by og flåten til den engelske admiral [[James Gambier]]. Britene okkuperte Dansk Vestindia i desember samme år, en okkupasjon som ble avsluttet 20. november 1815. 

Okkupasjonene på begynnelsen av 1800-tallet medførte få endringer for befolkningen i Dansk Vestindia, da britene ikke endret på regler eller samfunnsoppbygging. De eneste som ble påvirket var generalguvernøren, tollerne og militært personell, som enten ble skiftet ut eller avvæpnet. Plantasjeeierne kunne fremdeles dyrke og selge sukker, men under den britiske okkupasjonen måtte varene selges til Storbritannia og ikke Danmark.