Redigerer Danmarks historie (1814–1848) (avsnitt)

=== Arvekravet fra Augustenborgerne ===
[[Fil:Christian August af Augustenborg.jpg|thumb|Christian August]]
Den største jordeieren i Slesvig i 1830&ndash;årene var hertug [[Christian August av Augustenborg]] som satt i stenderforsamlingen for Slesvig. Han fremsatte i 1837 et arvekrav på både Slesvig og Holstein med henvisning til at den [[Huset Oldenburg|oldenburgske]] mannslinje var i ferd med å dø ut. Det ga slesvig-holsteinerne en mulighet for en uavhengig slesvig-holsteinsk stat mellom [[Elben]] og [[Kongeå]] og førte i 1848 til et program for de ikke-danske bevegelsene som inneholdt følgende tre punkter:
# Hertugdømmene var selvstendige stater i sitt forhold til kongeriket
# De var fast forbundet til hverandre
# Bare den oldenburgske mannsstammen kunne herske i [[Schleswig-Holstein]].

Det siste kravet innebar at Augustenborgerne skulle overta hertugdømmene etter [[Frederik VII av Danmark|Frederik VIIs]] død .<ref name="B14">{{Harvnb|Boss|Kofod|Johansen|1999|p=14.}}</ref>

Striden hadde sitt utspring i de forskjellene i arvefølge som det var mellom kongeriket og hertugdømmene. I Danmark var arveretten bestemt av Kongeloven som påbød at den gikk gjennom nærmeste kvinnelinje i tilfelle av at mannslinjen etter [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] døde ut. I Holstein gjaldt kun mannlig arvefølge og augustenborgerne hevdet at det også var tilfellet i Slesvig. På denne måten ville augustenborgerne arve begge hertugdømmene og kunne opprette en stat som strakte seg helt opp til Kongeå. Danskene fastholdt at Slesvig var en del av Danmark og at det derfor var Kongelovens bestemmelser som gjaldt og Slesvig altså skulle forbli under den danske kongen og grensen skulle dras ved [[Ejderen]] slik de [[De Nationalliberale|nasjonalliberale]] i Danmark ønsket.<ref name="B14" />