Redigerer Danmark-Norge (avsnitt)

===Avslutning av unionen===
Unionen Danmark-Norge vedvarte til [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]] ved [[Kielfreden|Kielerfreden]] i 1814 måtte gi avkall på den delen av sitt rike som omfattet det historiske kongeriket Norge, i realiteten provinsen Norge, ettersom han var på den tapende siden under [[Napoleonskrigene]]. Det vi kan kalle Fastlands-Norge ble ved denne freden avstått til [[Sverige]], mens danskekongen på kløktig vis klarte å beholde de gjenværende norske [[Norgesveldet|skattlandene]] i [[Vesterhavet]], det vil si [[Grønland]], [[Island]] og [[Færøyene]].

I en protokoll fra Kielfreden ble det også enighet om at [[Laurvig Grevskab]] skulle forbli den danske kronens eiendom, også etter Sveriges maktovertakelse. Det som i dag er [[Larvik]], [[Sandefjord]] og [[Tjøme]] ble dermed ikke med i unionen med Sverige slik som resten av Fastlands-Norge med det første, men fortsatte å være en del av Danmark. Som følge av dette kunne man lese i lokalavisene at det var særlig uro i det lokale næringslivet, da det ble en maktkamp om hvem som skulle eie og drive hjørnesteinsbedrifter i grevskapet. I [[1817]], etter tre år med dansk uro, fulgte grevskapet til slutt resten av Norge inn i unionen med Sverige. Det skjedde ved at fire lokale kjøpmenn i Larvik gikk sammen og kjøpte grevskapet fra Danmark.<ref name=":1" />

Kielerfreden utgjorde slutten på et dansk-norsk riksfellesskap som hadde vedvart i 434 år, og som har satt varige kulturelle og [[Riksmål|språklige]] spor i Norge.