Redigerer Dagsavisen (avsnitt)

== Løsere partibånd ==
Arbeiderbladets høyeste opplag, med unntak av frigjøringsåret 1945, ble registrert i 1971 med {{Formatnum:75372}} eksemplarer. Deretter falt opplaget sakte, men sikkert i de påfølgende år. I 1974 ble Einar Olsen ansatt som redaktør midt i Arbeiderpartiets landsmøteperiode og ble den første redaktør, med unntak av en periode under [[første verdenskrig]], som ikke var landsmøtevalgt. Han ble avløst av [[Per Brunvand]] i 1975.

I 1976 gikk Arbeiderbladet over til nytt format, [[berlinerformat]]et, samtidig som avisen gikk til innkjøp av ny presse og modernisert sats og fremstillingsmetode.

I 1990 byttet avisa format til [[tabloid]]. I 1991 kjøpte [[A-pressen|Norsk Arbeiderpresse AS]] ''Arbeiderbladet'' av Arbeiderpartiet som solgte seg ut av en avis med store økonomiske vansker. Dette var også et av mange skritt som fristilte avisa rent politisk. Det endelige bruddet kom i 1997 da avisa skiftet navn til ''Dagsavisen Arbeiderbladet'' (fra 1998 bare ''Dagsavisen'')<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Dagsavisen Arbeiderbladet|publikasjon=BIBSYS bibliotekbase|url=https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1fb9390/BIBSYS_ILS71461835290002201}}</ref>, samtidig som den etter elleve år på [[Hasle (Oslo)|Hasle]] flyttet tilbake til sentrum, denne gangen til [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] 39. Avisa kom også med [[søndagsavis]] og egen [[nettavis]] i 1997.