Redigerer Claudius II (avsnitt)

== Sankt Valentinus ==
Claudius Gothicus har blitt knyttet til [[sankt Valentinus]] (eller Valentin) siden [[middelalderen]]. Samtidige nedtegnelser av helgenens dåder ble antagelig ødelagt under kristenforfølgelsene under [[Diokletian]] tidlig på [[300-tallet]].<ref name="oruch">Oruch, Jack (juli 1981): «St. Valentine, Chaucer, and Spring in February» i: ''Speculum'' '''56'''.3, s. 535.</ref> En fortelling om hans martyrium ble nedtegnet i ''Passio Marii et Marthæ'', et verk utgitt på 400- ellet 500-tallet.<ref name="oruch" /><ref name="kelly">Kelly, Henry (1986): ''Chaucer and the cult of Saint Valentine'', BRILL, s. 49</ref> Moderne historikere er samstemte i at fortellingene fra denne perioden er umulig å verifisere.<ref name="oruch" /><ref name="kelly" /> [[Legende]]n viser til en «keiser Claudius», men den første [[Claudius]] (død [[54]] e.Kr.) bedrev ingen forfølgelser av kristne, og referansen er således antatt å kunne mene Claudius II, selv om denne keiseren tilbrakte det meste av sitt tid utenfor sitt rike.<ref name="oruch" /> Helgenlegenden ble gjenfortalt i senere tekster. I ''[[Nürnbergkrøniken]]'' fra [[1493]] lar keiseren en romersk prest bli [[martyr]] under en generell forfølgelse av kristne. Teksten hevder at sankt Valentinus ble slått med køller og til sist halshogd for å gitt hjelp til kristne i Roma.<ref name="oruch" /> ''[[Legenda Aurea]]'' fra [[1260]] forteller hvordan sankt Valentinus ikke ville å fornekte sin kristne tro for en «keiser Claudius» i år 270 og ble derfor halshogd.<ref name="kelly" /> Ettersom den 14. februar markerer [[Valentinsdagen]], en dag avsatt av den kristne kirke til minne om denne romerske presten og legen, men den historiske troverdigheten er tvilsom.<ref>Larue (1999): «There They Go Again!».</ref>