Redigerer Claude Louis de Saint-Germain (avsnitt)

== Motstand mot reformene ==
Claude Louis de Saint-Germain sa selv, at hans hovedfeil var «le désir trop vif de voir bien aller toutes les choses» («det alt for sterke ønske om å se alt forbedret»), og den samme følelse hadde noen av hans medarbeidere. «Il voudrait tout simplifier, tout abréger et ne voudrait jamais trouver des obstacles» («Han ønsket å forenkle alt, å skjære ned på alt, og ikke å støte på forhindringer»), sa [[Ulrik Adolf Holstein (1731-1789)|Ulrik Adolf Holstein]] som var ansatt i generalkrigsdirektoriet. Han ville med andre ord gjennomføre sine idéer uten å ta hensyn til de forhold, hvorunder han arbeidede. Han savnet forståelse av det innviklede maskineri, som skal til for å administrere en armé; han var blind over for folkets og hærens eiendommeligheter; han var og ble en fremmed.

Det var kun til nød, at han lærte å forstå dansk skrift, og hans kunnskaper i tysk som jo ennå ble alminnelig brukt i den danske hær, var dårlige, skjønt han i 17 år hadde tjent i tyske hærer. Man har også beskyldt Saint-Germain for å mangle menneskekunnskap og for å ha vært uheldig i valget av sine medarbeidere. Hertil bemerker han selv med rette, at det ikke var mange å velge mellom; det må da også sies, at han i regelen tok de beste som fantes. I generalene [[Peter Elias von Gähler]], [[Friedrich August Finck]] og [[Andreas Hauch]] hadde han dyktige og erfarne medhjelpere; mindre forståelig er den tillit, han hadde til personer som [[Carl Friedrich Adam Gørtz]] og [[Schack Carl Rantzau]].