Redigerer Christiansborg (avsnitt)

=== Andre Christiansborg ===
[[Fil:Christiansborg Holm 1837.jpg|thumb|Det andre Christiansborg etter stikk av [[H.G.F. Holm]] fra 1837.]]
[[Fil:Christiansborg bagside-1.jpg|thumb|Det andre Christiansborg sett fra ridebanen]]
====Oppføringen====
Etter brannen i 1794 ble det tatt flere initiativ for å få oppført et nytt slott, men situasjonen ble ytterligere forverret året etter av [[Københavns brann i 1795|Københavns brann]]. Først i [[1803]] nedsatte kong [[Christian VII av Danmark og Norge|Christian VII]] en kommisjon som skulle planlegge og overvåke oppføringen av dels et nytt slott og dels et nytt kombinert [[København rådhus|rådhus]] og [[Domhuset i København|domhus]] for København.

Det andre Christiansborg ble tegnet av [[C.F. Hansen]] som hadde sendt inn et prosjektforslag i [[1800]]. En stor del av yttermurene og de indre skilleveggene hadde klart seg i brannen og ble gjenbrukt i det nye slottet. En vesentlig forskjell var at tårnet og fløyen mot ridebanen stort sett ble fjernet. I det tidligere slottet var denne fløyen den største, men i C.F. Hansens forslag ble den åpnet og de to gjenværende sidefløyene ble forbundet med en [[Søylegang|kolonnade]]. Slottet ble av den grunn en del mindre enn det forrige og det betydde også at hovedinngangen nå ble i fasaden ut mot slottsplassen.<ref>[[#lund|Lund]], s. 89</ref>

Den moderne stilen var [[Klassisistisk arkitektur|klassisismen]] som hadde andre stilmessige idealer enn de foregående tiders rokokko og [[Barokken|barokk]]. Man ville gjerne ha større ubrutte murflater og det ble blant annet oppnådd ved å redusere antallet vindusfag i fasaden mot slottsplassen. Sammen med andre arktitektoniske kunstgrep fikk C.F. Hansen brukt det brente murverket på nytt og allikevel skapt en bygning med et helt annet uttrykk.<ref>[[#lund|Lund]], s. 88</ref>

==== Innredning ====
Slottet hadde samme seksetasjes inndeling som det første Christiansborg.<ref name="tvsnit" /> Igjen ble kongeboligen innredet i kongeetasjen som i grove trekk fikk en oppdeling med dronningens private gemakker i nordfløyen mot slottskirken, kongens private gemakker mot slottsplassen, samt [[riddersal]]en og andre saler i sørfløyen mot [[Kancellibygningen]]. Kronprinsens etasje kom i første omgang til å stå tom, ettersom det ikke var noen kronprins. Dameetasjen inneholdt administrasjon, men kom senere også til å huse [[Rigsdagen]] og [[Højesteret (Danmark)|Højesteret]]. Hovedinngangen var ved porten fra slottsplassen hvorfra kongetrappen førte opp til dels kongens egen leilighet og dels representasjonslokalene. Det var også en inngang i nordfløyen i slottsgården hvorfra dronningtrappen førte opp.

Christiansborg slottskirke ble også gjenoppført utfra de gamle murene selv om det hadde vært planer om å nøye seg med et mindre kapell.<ref>[[#lund|Lund]], s. 114</ref>

====Bruk====
Ettersom store deler av byen var brent ned nesten samtidig med det første Christiansborg, kom det til å ta en del tid før slottets gjenoppbygging kunne begynne. Ruinen, de tilstøtende bygningene og plassene omkring den, ble brukt til mangt og meget i den ødelagte byen – i kjelleren ble det for eksempel opprettet midlertidige boliger. Da bygningsarbeidet endelig begynte, kom det til å ta nærmere 25 år, men den [[1. november]] [[1828]] var slottet i det minste så ferdig at det kunne innvies.
Men kongen utviste ikke den store interessen for slottet. Etter at det brennende slottet måtte evakueres, hadde kongefamilien fått bolig på [[Amalienborg]] og der følte de seg vel tilrette. Heller ikke [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]], som formelt ble konge i [[1808]], eller [[Christian Frederik|Christian VIII]], som var vokst opp på Amalienborg, hadde lyst til å flytte permanent til Christiansborg.<ref>[[#thorsen|Thorsen]], s. 21</ref> På tross av det gjorde innredningen allikevel slottet til et kongeslott og det ble da også brukt til representasjon og innkvartering av gjester. Det ble først [[Frederik VII av Danmark|Frederik VII]] som tok Christiansborg i bruk etter at han ble konge i [[1848]]; blant annet samlet han hoffets administrasjon på slottet. Selv flyttet kongen ofte rundt og brukte mest Christiansborg som vinterresidens.

Det var på denne tiden at begivenhetene i forbindelse med landets overgang fra [[enevelde]] til [[folkestyre]] utspilte seg. I [[Marsrevolusjonen (Danmark)|mars 1848]] samlet det seg et folketog foran Christiansborg, noe som resulterte i at Danmark fikk sin første demokratiske grunnlov. Da eneveldet opphørte, forsvant også kongens fullstendige rett til å benytte statens eiendom og inntekter og slottet ble deretter ved lov overdratt til [[Indenrigsministeriet]] da det ikke kunne vedlikeholdes innenfor rammene av kongens privatbudsjett.<ref>{{Cite web| title=Den kgl. civilliste 1848-1924| url=http://oldwww.sa.dk/brug_arkivet/rasaml/foer1848/kongehus/B0210.htm| publisher=Statens Arkiver| accessdate=2009-01-13}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Overdragelsen krevde mange overveielser fordi det måtte tas hensyn til praktiske og økonomiske forhold for både kongen og staten. Heretter var slottet altså statens eiendom, men kongen hadde bruksrett og skulle betalte for det indre vedlikeholdet. Det endte med at Kongen avsto en stor del av slottet til [[Rigsdagen]], som begynte sin virksomhet i januar 1850 i den samme fløyen av Christiansborg hvor Folketingssalen ligger i dag.

====Brannen====
[[Fil:Christiansborgs-brand-1884.jpg|thumb|Brannen i 1884 etter maleri av [[Otto Bache]]]]
Det andre Christiansborg brant den [[3. oktober]] [[1884]]. Man hadde vært oppmerksom på brannfaren etter lærdommen og erfaringene med det første Christiansborg. Derfor var det nå brannmurer, jerndører, vakter og slukningsmateriell, men bygningen hadde den svakheten at det var en mengde hulrom som ilden kunne bre seg gjennom. Brannen oppsto i nærheten av Rigsdagssalen og igjen var det en kakkelovn som forårsaket den. Ilden spredte seg langs midtfløyen og sørfløyen og etter en tid oppga man å redde slottet og konsentrerte seg i stedet om kirken og ridebanekomplekset, som det lyktes å redde. Imidlertid var ilden underveis blitt sinket i utviklingen slik at store deler av slottet rakk å bli nesten tømt for innbo, arkivalier, bøker, sølvtøy, m.m., slik at tapene ikke ble på langt nær så store som ved forrige brann.<ref>[[#lund|Lund]], s. 138</ref>