Redigerer Christian Gottlieb Kratzenstein (avsnitt)

===Talesyntese===
Den fysiske forklaringen av [[bølge|lydbølger]] ble etablert på midten av 1700-tallet med [[Leonhard Euler]] som en sentral skikkelse. Fra 1766 var han igjen ansatt ved vitenskapsakademiet i St. Petersburg. I et skrift fra 1773 undret han seg hvordan tale kunne fremkomme ved strømning av luft gjennom [[stemmebånd]] og munnhule. Et ubesvart spørsmål var sammenhengen mellom toner og det lydbildet som forbindes med [[stemme|menneskelig tale]]. Euler tenkte seg at det kunne være mulig å bygge et slags musikalsk instrument hvor man kunne generere de forskjellige bokstavene etter hverandre i et vilkårlig ord slik at dette kunne oppfattes og forstås på riktig måte. En mulighet var å forbedre det som ble kalt «vox humana» på mange [[orgel]]. Dette ville da være en «talemaskin» eller en slags mekanisk [[synthesizer]]. Han pekte på at uttale av [[vokal]]ene var av sentral betydning.<ref name = Brackhane> F. Brackhane, [http://www.coli.uni-saarland.de/groups/WB/Phonetics/contents/phonus-pdf/phonus18/phonus_18_brackhane.pdf ''Kann was natürlicher, als Vox humana, klingen? Ein Beitrag zur Geschichte der mechanischen Sprachsynthese''], PhD thesis, Universitetet i [[Saarland]] (2015).</ref>

Kratzenstein hadde fulgt nøye med i denne utviklingen. Fra hans lærebøker i eksperimentalfysikk går det frem at han hadde en god forståelse av lyd. Han var fremdeles i kontakt med Euler og hadde allerede fra 1770 vært engasjert i å forstå de samme spørsmålene rundt syntetisk tale. Det er derfor kanskje ikke overraskende at når vitenskapsakademiet i St. Petersburg utlyser en prisoppgave i 1778, så gjelder den akkurat dette tema som de begge to var opptatt av. Den første delen gjaldt å forklare forskjellen i lydkvaliteten mellom vokalene A, E, I, O og U, mens den andre delen etterlyste en innretning som kunne generere disse lydene.<ref name = Korpiun/>

[[Fil:4ft+8ftReeds.JPG|thumb|240px|To fritunger benyttet i et [[harmonium]].]]
Ved den endelige vurdering av de innkomne oppgaver i 1780 fikk Kratzensteins «vokalorgel» første pris. Hans besvarelse ''Tentamen resolvendi problema'' ble publisert året etter.<ref name = Korpiun/> Den besto først av en mer fysiologisk del som beskrev hans syn på hvordan tale kunne oppstå i munn og svelg. Her kom hans medisinske bakgrunn godt til nytte. Den andre delen gikk på hvordan han konstruerte en slags [[orgel|orgelpipe]] for hver av de fem vokalene. Den besto av en [[resonans|resonator]] med en bestemt form som skulle etterligne munnhulen ved uttale av denne bokstaven. Selve lyden ble generert av en [[Munnspill#Teknisk bakgrunn|fritunge]] i motsetning til hva som da ble benyttet i vanlige orgel.

Denne mekaniske innretningen ble demonstrert i St. Petersburg til akademiets tilfredshet, men gikk etter kort tid til grunne.<ref name = Splinter/> Men bruken av fritunger i musikalske instrument ble senere utbredt som i [[munnspill]], [[trekkspill]], [[harmonium]] og [[bandoneon]]. Det er uklart hvordan Kratzenstein fikk idéen å bruke fritunger, men de hadde tidligere blitt benyttet i det kinesiske instrumentet [[sheng (instrument)|sheng]].