Redigerer Chartistbevegelsen (avsnitt)

==Senere chartistaksjoner==

I [[1842]] gikk arbeidere i [[Midlands]], [[Lancashire]], [[Yorkshire]] og deler av [[Skottland]] ut i streik for chartistenes målsetninger. Disse arbeidskonfliktene ble kjent som «plugg-plottene», fordi de streikende mange steder fjernet plugger fra dampmaskiner slik at det ikke kunne brukes av streikebrytere. Flere ledere, som [[Feargus O'Connor]], [[George Julian Harney]] og [[Thomas Cooper (poet)|Thomas Cooper]] ble arrestert, sammen med nesten 1500 andre streikende. 79 ble dømt til fengselsstraffer som varierert fra 7 til 21 år. 

I valgene fra [[1841]] til [[1859]] stilte chartistene til valg. I [[1847]] ble O'Connor valgt, og samme år stilte Harney opp i [[Tiverton]], [[Devon]], mot Lord Palmerston. 

O'Connor organiserte også et massemøte på Kennington Common i [[London]] i [[1848]]. Han hevdet selv at det var 300&nbsp;000 til stede, mens regjeringen mente det var 15&nbsp;000. [[Sunday Observer]]s tall på 50&nbsp;000 er muligens det mest nøyaktige. Regjeringen fryktet opptøyer, og mobiliserte 8000 soldater og 150&nbsp;000 spesialkonstabler. Møtet ble avholdt uten voldsepisoder.

O'Connor kunne deretter presentere et opprop til parlamentet, med 1&nbsp;957&nbsp;496 underskrifter. Dette er et imponerende tall, men han hadde gått ut og sagt at det var 5&nbsp;706&nbsp;000 underskrifter. Da det i tillegg ble oppdaget at mange av underskriftene var falske ble O'Connor av andre chartister beskyldt for å undergrave bevegelsens troverdighet. Dette skulle markere slutten på bevegelsen, som etterpå splittet seg opp.