Redigerer Charles Augustin Sainte-Beuve (avsnitt)

== Ettermæle ==
I den franske litteraturhistorien er Sainte-Beuve en av de store forfatterne. Han utmerket seg som historiker, estetiker, litteratur- og kulturhistoriker, men særlig som biografisk [[essay]]ist. Han var like meget en lærd som en åndfull forsker, som alltid ønsker å vite og nesten alltid greide å forstå. «Plaisir désintéressé de la curiosité critique!» som han utbrøt. Han var en ærlig skeptiker som underbygget sin iherdige søken med rik menneskekunnskap, vunnet — dog med en viss dose menneskeforakt og [[ironi]] — gjennom sine vekslende åndelige faser. Han var ingen systematiker, men bøyelig i sin oppfatning. Han var en stilist som utfoldet det franske språks naturlige letthet og klarhet på nær uforklarlig vis. I sin ungdom skrev Sainte-Beuve en ganske omstendelig prosa. Hans avisartikler tvang ham til å skrive naturlig. Han fikk, som han selv sa, ikke lenger tid til å ødelegge sin prosa. Hans senere stil er enkel, men smyger seg med beundringsverdig smidighet rundt tanken. Hans essay var suggestive, og [[Karl Hillebrand]] kalte ham for «Unser aller Meister». I [[Danmark]] ble særlig litteraturhistorikeren [[Paul V. Rubow]] inspirert av Sainte-Beuve.

I [[1898]] ble hans statue reist i [[Jardin du Luxembourg]] i Paris.