Redigerer Chacokrigen (avsnitt)

=== Det paraguayanske militæret ===
Befolkningen i Paraguay i 1932 er oppgitt til å ha vært på cirka 900&nbsp;000 innbyggere, men landet hadde en stående hærorganisasjon på 4&nbsp;026 mann (355 stridbare [[offiser]]er, 146 ikke-stridbare offiserer deriblant legepersonell, 200 kadetter, 690 underoffiserer og 2&nbsp;653 [[menige]] [[soldat]]er) organisert i åtte regimenter (fem infanteri- og tre kavaleriregimenter), to artillerigrupper og en ingeniørbataljon. Den paraguayanske marinen med ansvar for bevoktning av elvene i landet hadde en besetning på 679 mann om bord sine fartøyer. 

Den paraguayanske hæren var basert på verneplikt ved at alle menn i aldergruppen fra 18 til 20 år skulle tjenestegjøre i militæret for to år i aktiv tilstand, deretter som reservister fram til 28-årsalderen. Deretter skulle de være i nasjonalgarden fram til 39-årsalderen, deretter i den territoriale garde fram til de hadde nådd 45-årsalderen. Samfunnsmessig sett var mennene som utgjorde den paraguayanske hæren ensartet med noenlunde lik kulturell og etnisk bakgrunn den gang som i dag. Både offiserer og vernepliktige soldater var ''[[mestis|mestizo]]'' av [[spansk]]-[[guaraní]] bakgrunn. Hæren var byd opp etter fransk modell med inspirasjon fra det argentinske militæret, ettersom man hadde for vane å utdanne sine offiserer i [[Chile]] og [[Argentina]]. Etter den første verdenskrigen og revolusjonen i 1922 var den franske påvirkningen så sterk at reformene i militæret tok preg av dette. Den planlagte mobiliseringsplanen ved krigsutbrudd ville kunne øke den stående hæren fra 4&nbsp;000 mann til 24&nbsp;000 mann.

En betydelig del av hæren var allerede utplassert i Chaco-regionen før krigsutbruddet. Før krigsutbruddet den 15. juni 1932, var det kanskje 3&nbsp;000 til 3&nbsp;500 militære i regionen. Mobiliseringen av det paraguayanske militæret startet den 1. august 1932, og en måned senere var 18&nbsp;000 mann (17&nbsp;300 i hæren og 700 i marinen) overført til regionen. Disse troppene var utstyrt med 56 feltskyts, 22 morterskyts, 38 [[mitraljøse]]r og 375 maskingeværer.

Siden midten av 1920-tallet hadde Paraguay i det skjulte startet en opprustning av militæret. Dette var gjennomført så effektivt at den internasjonale opinion, sammen med Bolivia og deler av det paraguayanske militæret (deriblant major Franco i 1928), ikke ante noe om deres reelle styrke. I august 1932 var arsenalet for hæren oppgitt til 21&nbsp;450 [[sylinderlåsrifle]]r (7&nbsp;000 belgiske mauser, 10&nbsp;363 spanske [[mauser]] og 4&nbsp;096 eldre rifler), 32 nye mitraljøser av type [[Colt]], 29 eldre mitraljøser (6 Madsen, 11 Vickers og 12 Maxim) og 406 maskingeværer av type [[Madsen maskingevær|Madsen]] (151 uten [[tripod]], 255 med). Artillerivåpenet bestod av 24 moderne bombekasterskyts, 24 moderne Schneider 75 mm fjellkanoner, 8 moderne Schneider 105 mm fjellhaubitser og 28 eldre skyts (75 mm og 76 mm). Ammunisjonslagrene hadde 6&nbsp;400 granater for det eldre skytset, 2&nbsp;400 granater for morterne og 9&nbsp;800 granater for nytt skyts.

Det paraguayanske flyvåpenet hadde sin spede start som en integrert del av hæren den 25. november 1912 med flygningen av den franske Marcel Paillete fra [[Buenos Aires]] til Paraguay. Dette inspirerte militæret til å anskaffe et fly året etterpå med Silvio Pettirossi som den første piloten fra Paraguay. I tråd med opprustningen ble flyvåpenet styrket, endog med krigserfaring fra en væpnet innbyrdesstrid i 1922 som så de første bombeoppdrag, til en reell styrke på 5 [[Wilbault 73 C1]] jagerfly (av opprinnelige syv fra 1929), 7 [[Potez 25C]] rekognoserings/angrepsfly, 3 [[Flybåt (fly)|flybåter]] og et [[dusin]] andre fly.

På de paraguayanske elvene, inkludert den viktige Paraguay-elven, hadde en marineorganisasjon oppstått med to nyere og to eldre kanonbåter, to mindre væpnede farkoster og flere småbåter samt et passasjerskip, åtte lasteskip, 22 mindre fraktskip, 8 større og 22 ''chata'' ([[lekter]]e). Etter hvert som konflikten raste, ble marinen med sin transportkapasitet meget viktig for Paraguays krigsinnsats. De to nyere kanonbåtene «Paraguay» og «Humaita», som var bygget i [[Italia]] og var meget godt bestykket, kunne frakte over to tusen soldater per tur.