Redigerer Carillon (avsnitt)

==Klokkespillsautomatikk==
[[Fil:Speeltrommelnijkerk grote kerk.JPG|alt=|miniatyr|Mekaniske spilletromler er fortsatt i bruk i enkelte tårn, her i Niekerk. De eldste er 4-500 år gamle.]]
[[Fil:Salzburg Glockenspiel 01.jpg|alt=|miniatyr|[[Salzburg]] carillon spilletrommel. Denne har 7940 hull som kan brukes til å programmere musikken.]]

Mekaniske spilletromler tilknyttet urverk som slår tiden hører til blant de eldste former for automatikk vi kjenner til. Tromlene kan være opptil et par meter i diameter, og i Nederland finnes flere som fortsatt er i bruk fra 1600-tallet. De fem største kirkene i Amsterdam har alle fungerende mekaniske spilletromler, de eldste snart 500 år gamle. Alle vedlikeholdes fortsatt og melodier skiftes årlig. Det kan ta 2-3 mann et par dager å kode 3-4 minutter musikk, der en leser og finner neste noteverdi ned til 12-del eller 16-dels takt, en monterer staver på utsiden og en står inni trommelen og fester den. Programmeringen av spilletrommelen med beveglige pinner blir et av de første eksemplene på [[dataprogrammering]].

På grunn av vekten på hamrene er det begrensning på repetisjonsevnen og enkelte klokkespill er utstyrt med to hammere for dobbeltslag. Mekanikken ble opprinnelig drevet av tunge lodd som heises opp etter avspilling. Vedlikehold og utskiftning av melodier avtok utover det 18. og 19.århundret etter kriger og manglende utvikling av klokkestøperfaget inntil begynnelsen på 1900-tallet der en ny interesse bredte seg for carillon og spredte seg til USA. Senere har det vært utviklet båndspilleverk (som ligner på hullkort system), mens moderne klokkespill leveres med digital styring i form av elektriske signaler eller midifiler, med leverandører som Clock-O-Matic, Tempora, Angelus, Chronoquartz og Horomat. Overføringene til klokkene kan være elektro-pneumatisk eller magnethammere.