Redigerer Carcassonne (avsnitt)

=== Middelalderen ===

==== Trencaveldynastiet ====
Etter Karl den stores død tok [[føydalsystem]]et over i det oppstykkede landet. I [[1067]] ble eiendommen Carcassonne overført til [[Ermengard av Carcassonne|Ermengard]], vicomtesse av [[Agde]] og [[Béziers]]. Hun var gift med [[Raimond Bernard Trencavel]], vicomte av [[Albi]] og [[Nîmes]] (vicomt er egentlig ''vicecomte'', det vil si visegreve på norsk, også kalt borggreve). I [[1082]] ble Trencavel myrdet, og sønnen, [[Bernard Aton Trencavel]], utropte seg selv til vicomte  av Carcassonne i tillegg til Albi, Nîmes og Béziers. Carcassonne var underlagt Trencaveldynastiet fram til [[1209]], og denne perioden var fylt med velstand og stor innflytelse. [[Skatt]]er fra handel førte med seg gode inntekter for byen og vicomten. Byen ble delt inn i 16 ''châtellenies'' med hver sin [[vasall]] som hadde ansvar for forsvar av sin del av byen. Trencavelfamilien var hele tiden utsatt for rivalisering mellom de to mektige naboene, [[Barcelona]] og [[Toulouse]], og inngikk allianser med hver av dem etter tur.

[[Fil:Plan.carcassonne.XIIIe.siecle.png|thumb|Plan over Cité de Carcassonne på 1200-tallet.]]
Denne perioden ble det satt opp flere nye bygninger og mange av de eldre konstruksjonene ble restaurert. Grunnsteinene til [[katedral]]en ''St. Nazarius'' ble velsignet av Pave [[Urban II]] i [[1096]]. Paven hadde da reist til Carcassonne for å overbevise Bernard de Trencavel om å slutte seg til det [[korstog]] som på den tid ble organisert.

Katedralen skulle være en [[bastion]] mot byens mange [[kjetter]]e (ordet ''kjetter'' kommer fra ordet ''kathar'' av [[gresk]] ''katharos'', som betyr ''ren''). Trencavelfamilien bygde også slottet ''Château Comtal'', som ble påbegynt i [[1130]]. De vestgotiske tårnene og de gallo-romerske murene, som var i dårlig forfatning etter mange angrep opp igjennom århundrene, ble restaurert og tårnene ble forhøyet.

==== Den katolske kirke og katarene ====
På 1100-tallet ble [[katarer|katarismen]] sterkt utbredt i områdene i og rundt Carcassonne. Katarismen var en [[religion|religiøs]] bevegelse basert på [[dualisme|dualistisk]] kristen tro. På begynnelsen av 1200-tallet var Carcassonne preget av velstand og var sterkt befolket, den hadde rundt 4000 innbyggere. Det var flere forsteder utenfor murene, ''St. Vincent'' og ''St. Michel'', med sitt [[jøde|jødiske]] samfunn. Den unge vicomte [[Raymond Roger Trencavel]] ([[1185]] – [[10. november]] [[1209]]) beskyttet katarene i sine landområder. Det var der de ble kjent som [[albigensere]], etter byen [[Albi]].

Den katolske kirke var meget urolig over denne utviklingen. I [[1204]] utnevnte [[pave Innocens III]] tre pavelige legater og inkvisitorer for en ny prekenmisjon mot albigenserne under [[abbed]] [[Arnaud Amaury]] av [[Cîteaux]]. Siden kjetteri var en forbrytelse, skulle legatene ikke bare preke, men også overlevere kjetterne til de sivile myndighetene for forvisning og beslagleggelse av eiendom. En av de fire, [[cistercienserne|cisterciensermunken]] [[Pierre de Castelnau]] tok denne delen av oppgaven så alvorlig at han var fryktet og hatet i sør. Men den spanske prest [[Dominikus]] ([[dominikanerordenen]]s grunnlegger) overtalte legatene til heller å ta i bruk kjetternes metoder, som var langt mer effektive. Ved å gi avkall på all pomp og prakt som hittil hadde omgitt dem og heller være et eksempel på evangelisk fattigdom, oppnådde de straks langt større resultater.
[[Fil:Cathars expelled.JPG|thumb|[[Katarer]] blir drevet ut av Carcassonne i [[1209]].]]
Carcassonne ble kjent for sin skjebne under [[albigenserkorstoget]], beordret av pave Innocens III. Det kom i stand foranlediget av at en tjener av grev [[Raymond VI av Toulouse]] (Raymond Trencavels onkel) på grevens ordre skal ha drept legaten Pierre de Castelnau den [[15. januar]] [[1208]].

Innocens III beordret militær makt satt inn mot albigenserne og deres fører, grev Raymond, og erklærte i juli [[1209]] hellig krig eller kjetter[[korstog]] mot dem etter å ha erklært katarene som satanister. Etter å ha inntatt [[Béziers]] og massakrert de 20 000 innbyggerne der, tvang korstogshæren til [[Simon de Montfort]] innbyggerne i Carcassonne til å overgi seg [[15. august]] [[1209]], etter to ukers beleiring av byen. Da hadde nesten alle innbyggerne kommet seg unna gjennom underjordiske ganger og gjemt seg i skogene rundt. Av de gjenværende 500 innbyggere (gamle, syke, barn), fikk hundre forlate byen nakne, ''«kun medbringende sine synders last»'', og de øvrige 400 ble brent eller hengt.

Etter å ha tatt Trencavel til fange og latt ham dø i sitt eget [[fengsel]] kort tid etter, tok Montfort selv over byen og vicomtetittelen. Han forsterket festningsverkene og Carcassonne ble nå en grenseby mellom Frankrike og [[Kongeriket Aragón|Aragón]].

==== Underlagt den franske kronen ====
I [[1240]] forsøkte Trencavels sønn å gjenerobre sine eiendommer, men det var nytteløst. Han ble tvunget til å gi avkall på sin rett til eiendommen i [[1246]]. Året etter ble Trencavels eiendommer, deriblant Carcassonne, konfiskert og underlagt den franske kongen, [[Ludvig IX av Frankrike|Ludvig IX]]. Han og etterfølgeren [[Filip III av Frankrike|Filip III]] forsterket festningen kraftig, sammen med fem andre festninger langs grensen mot Aragón (i dagens [[Spania]]). Disse festningene kalles ''Cascassonnes fem sønner''. Byggingen av en ytre ringmur med tårn ble igangsatt i [[1248]]. Filip fikk laget en hovedport i den indre muren i Cité, ''Narbonnaiseporten'', i tillegg til ''St. Nazariusporten'' med innhegning, ''Trésautårnet'' og et vakttårn på slottet som ikke finnes i dag. Han fikk også restaurert flere av de gallo-romerske tårnene.

Et opprør mot kronen i [[1262]] ble straffet med at en del av Carcassonnes innbyggere ble drevet ut av byen. Disse fikk etterpå lov til å bosette seg på Audes venstre bredd, og kong Ludvig IX grunnla den nedre bydelen ''«Bastide Saint-Louis»'', som nå er en del av Ville Basse.

Festningen ble på denne tiden ansett som uangripelig. I [[1355]], under [[hundreårskrigen]] mislyktes [[Edward, den svarte prinsen]], å ta byen, selv om troppene hans ødela og brente den lavereliggende bydelen. Den ble gjenoppbygget etter hvert.