Redigerer
Carcassonne
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Middelalderen === ==== Trencaveldynastiet ==== Etter Karl den stores død tok [[føydalsystem]]et over i det oppstykkede landet. I [[1067]] ble eiendommen Carcassonne overført til [[Ermengard av Carcassonne|Ermengard]], vicomtesse av [[Agde]] og [[Béziers]]. Hun var gift med [[Raimond Bernard Trencavel]], vicomte av [[Albi]] og [[Nîmes]] (vicomt er egentlig ''vicecomte'', det vil si visegreve på norsk, også kalt borggreve). I [[1082]] ble Trencavel myrdet, og sønnen, [[Bernard Aton Trencavel]], utropte seg selv til vicomte av Carcassonne i tillegg til Albi, Nîmes og Béziers. Carcassonne var underlagt Trencaveldynastiet fram til [[1209]], og denne perioden var fylt med velstand og stor innflytelse. [[Skatt]]er fra handel førte med seg gode inntekter for byen og vicomten. Byen ble delt inn i 16 ''châtellenies'' med hver sin [[vasall]] som hadde ansvar for forsvar av sin del av byen. Trencavelfamilien var hele tiden utsatt for rivalisering mellom de to mektige naboene, [[Barcelona]] og [[Toulouse]], og inngikk allianser med hver av dem etter tur. [[Fil:Plan.carcassonne.XIIIe.siecle.png|thumb|Plan over Cité de Carcassonne på 1200-tallet.]] Denne perioden ble det satt opp flere nye bygninger og mange av de eldre konstruksjonene ble restaurert. Grunnsteinene til [[katedral]]en ''St. Nazarius'' ble velsignet av Pave [[Urban II]] i [[1096]]. Paven hadde da reist til Carcassonne for å overbevise Bernard de Trencavel om å slutte seg til det [[korstog]] som på den tid ble organisert. Katedralen skulle være en [[bastion]] mot byens mange [[kjetter]]e (ordet ''kjetter'' kommer fra ordet ''kathar'' av [[gresk]] ''katharos'', som betyr ''ren''). Trencavelfamilien bygde også slottet ''Château Comtal'', som ble påbegynt i [[1130]]. De vestgotiske tårnene og de gallo-romerske murene, som var i dårlig forfatning etter mange angrep opp igjennom århundrene, ble restaurert og tårnene ble forhøyet. ==== Den katolske kirke og katarene ==== På 1100-tallet ble [[katarer|katarismen]] sterkt utbredt i områdene i og rundt Carcassonne. Katarismen var en [[religion|religiøs]] bevegelse basert på [[dualisme|dualistisk]] kristen tro. På begynnelsen av 1200-tallet var Carcassonne preget av velstand og var sterkt befolket, den hadde rundt 4000 innbyggere. Det var flere forsteder utenfor murene, ''St. Vincent'' og ''St. Michel'', med sitt [[jøde|jødiske]] samfunn. Den unge vicomte [[Raymond Roger Trencavel]] ([[1185]] – [[10. november]] [[1209]]) beskyttet katarene i sine landområder. Det var der de ble kjent som [[albigensere]], etter byen [[Albi]]. Den katolske kirke var meget urolig over denne utviklingen. I [[1204]] utnevnte [[pave Innocens III]] tre pavelige legater og inkvisitorer for en ny prekenmisjon mot albigenserne under [[abbed]] [[Arnaud Amaury]] av [[Cîteaux]]. Siden kjetteri var en forbrytelse, skulle legatene ikke bare preke, men også overlevere kjetterne til de sivile myndighetene for forvisning og beslagleggelse av eiendom. En av de fire, [[cistercienserne|cisterciensermunken]] [[Pierre de Castelnau]] tok denne delen av oppgaven så alvorlig at han var fryktet og hatet i sør. Men den spanske prest [[Dominikus]] ([[dominikanerordenen]]s grunnlegger) overtalte legatene til heller å ta i bruk kjetternes metoder, som var langt mer effektive. Ved å gi avkall på all pomp og prakt som hittil hadde omgitt dem og heller være et eksempel på evangelisk fattigdom, oppnådde de straks langt større resultater. [[Fil:Cathars expelled.JPG|thumb|[[Katarer]] blir drevet ut av Carcassonne i [[1209]].]] Carcassonne ble kjent for sin skjebne under [[albigenserkorstoget]], beordret av pave Innocens III. Det kom i stand foranlediget av at en tjener av grev [[Raymond VI av Toulouse]] (Raymond Trencavels onkel) på grevens ordre skal ha drept legaten Pierre de Castelnau den [[15. januar]] [[1208]]. Innocens III beordret militær makt satt inn mot albigenserne og deres fører, grev Raymond, og erklærte i juli [[1209]] hellig krig eller kjetter[[korstog]] mot dem etter å ha erklært katarene som satanister. Etter å ha inntatt [[Béziers]] og massakrert de 20 000 innbyggerne der, tvang korstogshæren til [[Simon de Montfort]] innbyggerne i Carcassonne til å overgi seg [[15. august]] [[1209]], etter to ukers beleiring av byen. Da hadde nesten alle innbyggerne kommet seg unna gjennom underjordiske ganger og gjemt seg i skogene rundt. Av de gjenværende 500 innbyggere (gamle, syke, barn), fikk hundre forlate byen nakne, ''«kun medbringende sine synders last»'', og de øvrige 400 ble brent eller hengt. Etter å ha tatt Trencavel til fange og latt ham dø i sitt eget [[fengsel]] kort tid etter, tok Montfort selv over byen og vicomtetittelen. Han forsterket festningsverkene og Carcassonne ble nå en grenseby mellom Frankrike og [[Kongeriket Aragón|Aragón]]. ==== Underlagt den franske kronen ==== I [[1240]] forsøkte Trencavels sønn å gjenerobre sine eiendommer, men det var nytteløst. Han ble tvunget til å gi avkall på sin rett til eiendommen i [[1246]]. Året etter ble Trencavels eiendommer, deriblant Carcassonne, konfiskert og underlagt den franske kongen, [[Ludvig IX av Frankrike|Ludvig IX]]. Han og etterfølgeren [[Filip III av Frankrike|Filip III]] forsterket festningen kraftig, sammen med fem andre festninger langs grensen mot Aragón (i dagens [[Spania]]). Disse festningene kalles ''Cascassonnes fem sønner''. Byggingen av en ytre ringmur med tårn ble igangsatt i [[1248]]. Filip fikk laget en hovedport i den indre muren i Cité, ''Narbonnaiseporten'', i tillegg til ''St. Nazariusporten'' med innhegning, ''Trésautårnet'' og et vakttårn på slottet som ikke finnes i dag. Han fikk også restaurert flere av de gallo-romerske tårnene. Et opprør mot kronen i [[1262]] ble straffet med at en del av Carcassonnes innbyggere ble drevet ut av byen. Disse fikk etterpå lov til å bosette seg på Audes venstre bredd, og kong Ludvig IX grunnla den nedre bydelen ''«Bastide Saint-Louis»'', som nå er en del av Ville Basse. Festningen ble på denne tiden ansett som uangripelig. I [[1355]], under [[hundreårskrigen]] mislyktes [[Edward, den svarte prinsen]], å ta byen, selv om troppene hans ødela og brente den lavereliggende bydelen. Den ble gjenoppbygget etter hvert.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon