Redigerer Camel (band) (avsnitt)

==== 1981: Med konseptalbum inn i 1980-årene ====
I januar 1981 kom konseptalbumet ''[[Nude]]'', som hadde med flere verdensvante studiomusikere. Resultatet ble at utgivelsen fikk et ulikt lydbilde fra bandets tidligere utgivelser. Albumet var likevel progressivt, atmosfærisk og lagde indirekte en egen portal som førte Camel inn i [[1980-årene]] og datidens musikkstiler. For å fortsette med en keyboardist etter at både Kit Watkins og Jan Schelhaas dro for å virkeliggjøre egne soloprosjekter, tok bandet etter rådføring med Tony Clark kontakt med den sørafrikanske keyboardisten [[Duncan Mackay]], som etter flere innspillinger med Alan Parsons Project dro derfra for å bli med på innspillingen.<ref name="nude">Camels programblad for Nude-turnéen (Lest 23. desember 2007)</ref> ''Nude'' var et konseptalbum utformet av [[Susan Hoover]], som da var samboer til frontfigur Andrew Latimer. Konseptet var basert på en sann historie bygget rundt den japansk soldaten [[Hiroo Onoda]], som ble funnet på en forlatt øy 29 år etter [[andre verdenskrig|2. verdenskrig]], uten å vite at krigen var slutt. Konseptalbumet med både tekst og musikk baserte seg på hele hans historie som involverer førkrigstiden og hvordan han ble innrullert samt hvordan krigens påkjennelser etterhvert påvirker soldaten. 
{{Sitat|Under innspillingen i Abbey Road kom det stjerner gående inn og ut mellom hver samling. Til og med [[Kate Bush]] kom innom og lagde en kopp te til oss. |Andrew Latimer om innspillingen av Nude.<ref>Camels programblad for The Single Factor-turnéen, side 7. (Lest 25. desember 2007)</ref>|right|center}}
Albumet var mer ambisiøst og grasiøst enn det forrige utgivelsen ''I Can See Your House From Here'', men det var ikke like åpent og hadde låter med intrige avsnitt, spesielt siden det fremhever tyngre improvisasjoner og orkestrering. Helheten rundt albumet var identisk til ''The Snow Goose'' i oppbygning og komposisjon, samt at enkelte låter kunne minne om ''Mirage''. Som konseptalbum hang låtene sammen og gikk inn i hverandre fra start til slutt, hvor enkelte låter som for eksempel den piano og fløyebaserte ''«Landscapes''» ble etterfulgt av en mer rytmebasert ''«Changing Places»'', også den med fløyte i sentrum av komposisjonen. ''«Please Come Home»'' var en mild vokalbasert låt basert på både piano og fløyte og kunne minne om Caravan. Lydbildet fikk et mer rockepreg over seg på låtene ''«Lies»'' og videre på ''«The Birthday Cake»'' og ''«Nudes Return»'' (som kunne minne om [[Van Der Graaf Generator]]), hvor tradisjonelle Camel–instrumenter igjen utgjorde hovedstammen i komposisjonen. Nevnte ''«Lies»'' med en lengre gitarsolo av Andrew Latimer ble også utgitt på single og bidro til at albumet erfarte markante salgstall også i Norge, hvor den til slutt endte på en 12.-plass på VG-lista.<ref>[http://lista.vg.no/show_list.php?ListsOp=showWeek&week=9&year=1981&listID=2 VG.no – VG-lista uke 9 i 1981] (Lest 11. november 2007)</ref> I [[Aftenposten]] fikk albumet god kritikk av musikkanmelder [[Ketil Bjørnstad]], som konkluderte med at «''Camel vil fortelle «Nude»s historie med rytmer og toner. Kan det angå oss idag? Camels siste plate angår hvert fall meg.''»<ref>Aftenposten – Camel med bra symfonisk rock. s. 22. (Av Ketil Bjørnstad, publisert 4. mars 1981)</ref> I Storbritannia endte utgivelsen på en respektabel 34.-plass på de britiske albumlistene<ref name="progdome" />.

Allerede i slutten av januar dro Camel på turné, og keyboardist Kit Watkins som gikk fra bandet før innspillingen av dette albumet, kom tilbake og bidro på Nude–turneen. Camel, inklusive Kit Watkins og Jan Schelhaas, holdt blant annet konsert på [[Chateau Neuf]] i [[Oslo]] som en del av Nude–turnéen den [[1. februar]] [[1981]]<ref name="nude" />. Den påfølgende våren i 1981 ble det for alvor klart for alle rundt bandet at trommeslager [[Andy Ward]] hadde fått store problemer med depresjoner, som ble etterfulgt av [[alkoholmisbruk|alkohol]]- og [[narkotikamisbruk]]. Han hadde også et selvmordsforsøk ved å kutte over håndleddet i denne perioden, noe som gjorde Ward uskikket til å spille i bandet. Som et resultat av det ble Ward spurt om å ta en pause, mens resten av turneen ble avlyst. På grunn av dette vedtok Andrew Latimer å utsette det neste planlagte studioalbumet i håpet om at Ward kunne bli skikket til å spille igjen. Den offisielle forklaringen som ble gitt etter avlysningen på sommeren var at Ward hadde påført seg selv en alvorlig håndskade, som hadde tvunget ham til å ta en lengre ferie. Det var ikke før under et intervju med musikkmagasinet [[Q (magasin)|Q]] i 1991 hvor det kom fra hva som faktisk hadde hendt med Andy Ward, og senere i år 2000 ble det kjent at han hadde fått diagnosen [[bipolar lidelse]].

Camel gikk inn i en stillstand utover høsten, noe som gjorde at Colin Bass flyttet til utlandet, mens Kit Watkins igjen forlot bandet for å konsentrere seg om soloprosjekter. I mellomtiden kom det første samlealbumet ''Chameleon (The Best of Camel)'', før Andrew Latimer på vegne av bandet kom inn i en konflikt med Decca Records, som viste til kontrakten og dermed presset Camel og Latimer til å fortsette å gi ut flere album.