Redigerer Bygdøy skole (avsnitt)

=== Etter andre verdenskrig ===

==== 1945–1975 ====
I de første årene etter krigen leide skolen ut deler av gamlebygget til en [[barnehage]] og et [[Husmorvikar|husmorvikarkurs]]. Skolen var tidlig ute (1947/1948) med å tilby guttene undervisning i skolekjøkken.<ref>''Bygdøy skole 1926–1976''. Oslo. 1976. S. 9. De første skolene i Norge som tok guttene med på matlaging var Ytre Rendalen vandrekjøkken (1903) og [[Trondheim]] [[folkeskole]] (1906). Kfr. ''Skolekjøkkensaken i Norge gjennom 50 år''. Oslo. 1941. S. 117–18.</ref> Et [[vikingskip]] i farger på lys bakgrunn pryder skolens første [[fane]], som ble avduket 17. mai 1948.<ref>''Bygdøy skole 1926–1976''. Oslo. 1976. S. 11.</ref> Det samme året ble skolens musikkorps stiftet.<ref>''Bygdøy skole 1926–1976''. Oslo. 1976. S. 47.</ref><ref>{{Kilde www|url= https://www.bygdoykorps.no/|tittel= Bygdøy skoles musikkorps|besøksdato= 2023-11-09|arkiv-dato= 2023-11-12|arkiv-url= https://web.archive.org/web/20231112002253/https://www.bygdoykorps.no/|url-status= yes}}</ref> I 1947 startet kommunen arbeidet med å anlegge en idrettsplass like inntil skolegården, som ble fullført på begynnelsen av 1950–tallet.<ref>''Bygdøy skole 1926–1976''. Oslo. 1976. S. 11.</ref> I 1956 fikk skolen bygsle et anselig jordstykke av Kongsgården, som elevene i tre tiår nyttet som [[Skolehager|skolehage]], på området til nåværende lille skolegård og Kongeskogen barnehage.<ref>''Bygdøy skole 1926–1976''. Oslo. 1976. S. 52–53.</ref> Som en av de første skolene i landet, startet Bygdøy skole med førskole for seksåringer i 1957, etter initiativ fra Bygdøy husmorlag, en ordning som ble overtatt av kommunen i 1966.<ref>«Skole og kirke» av Eva Folkestad, i: ''Kavringen''. Bygdøy Frogner kultur – og historielag, nr. 12, desember 1998 (spesialnummer om Bygdøy), s. 22–23.</ref> Husmorlaget drev i en årrekke en kontrollstasjon for spedbarn på skolen<ref>«Skole og kirke» av Eva Folkestad, i: ''Kavringen''. Bygdøy Frogner kultur – og historielag, nr. 12, desember 1998 (spesialnummer om Bygdøy), s. 23,</ref> (Bygdøy helsestasjon), som flyttet til nye lokaler først i 1996–97.<ref>Kfr. «Kommunal håndbok for Oslo», 1996 og 1997.</ref> Skolen ble utvidet med et nytt lærerrom og en administrasjonsfløy over leskuret og det gamle lærerværelset i 1975, i en ny bygning mellom gamlebygget og hovedbygget,<ref>''Bygdøy skole 1926–1976''. Oslo. 1976. S. 8.</ref> som fikk sin endelige form i 2002.

==== 50–årsjubileet i 1976 ====
Den 26. oktober 1976 fylte skolen 50 år. I gymsalen bidro pikekoret ved Bygdøy skole med flere sanger og [[Lillebjørn Nilsen]] underholdt. Oslo kommune forærte skolen en pengegave, som skolen kunne bruke til innkjøp av et kunstverk.<ref>«Gratulerer med 50 år, Bygdøy skole», ''Ullern Avis'', 29. oktober 1976.</ref> Valget falt på ''Peer Gynt'' (1975–77), en statue i bronse av [[Nina Sundbye]]. Fødselsdagsselskapet fant sted på restaurant Najaden på [[Norsk Maritimt Museum|Sjøfartsmuseet]]. Jubileumsboka ''Bygdøy skole 1926–1976'' med bidrag fra lærere og elever ble utgitt.<ref>To viktige bidrag er rektor Håkon Straumes (1911–1993) oversiktsartikkel «Bygdøy skole, 50 år» (s. 7–13) og skoleinspektør Eivind Jørgensens (1901–1970) artikkel «Bygdøy skole i krigstida 1940–45» (s. 34–43). Bidraget til Eivind Jørgensen er en trykt versjon av et foredrag han holdt ved skolens 25–årsjubileum, den 26. oktober 1951.</ref>

==== Etter 1976 ====

===== Støy fra flyplassen =====
Elever og lærere ved skolen var i flere år plaget av flystøy fra [[Oslo lufthavn, Fornebu]], Norges hovedflyplass i perioden 1939–1998. 70 prosent av avgangene gikk østover retning Bygdøy, og brorparten av disse i en korridor like over skolen. Støyen, som i klasserommene ble målt til 12–15 [[desibel]] over aksepterte grenseverdier, gikk utover undervisningen og elevenes konsentrasjonsevne.<ref>«Skolen på Bygdøy må støyisoleres», ''Aftenposten Aften'', 23. mai 1989 og «Støyregningen blir sendt til Luftfartsverket», ''Aftenposten Aften'', 15. desember 1989.</ref>

===== Ny fane =====
I 1990 fikk skolen en ny, blå fane, med havet og vikingskip, [[blåveis]] fra Kongeskogen, glade barn og en stor sol som motiver.<ref>Av tekstilkunstner Bodil Svaboe. Kfr. ''Osloskolens faner: fra 1800 til 2019''. Utgiver: Oslo skolemuseum. Smøyg forlag. 2019. S. 59.</ref>

===== Byggearbeider =====
I årene 2001–2002 gjennomgikk skolen en omfattende rehabilitering og utbygging. Et tilbygg for småskoletrinnet (1.–4. skoletrinn) og [[Aktivitetsskolen]] Bygdøy ble oppført. Tilbygget rommer også en samlingssal med plass til skolens elever. Administrasjonsbygget ble revet og bygd opp på nytt.<ref>I kronologisk rekkefølge består bygningsmassen av: gamlebygget (1926), hovedbygget (1940), administrasjonsbygget (1975–2002) og tilbygget (2002). Bygningene er knyttet sammen.</ref>

===== Dårlig økonomi =====
I skoleåret 2016/2017 gikk det 408 elever på skolen – en foreløpig rekord.<ref>Kfr. {{Kilde www|url= https://gsi.udir.no/informasjon |tittel= Grunnskolens informasjonssystem (Utdanningsdirektoratet)|besøksdato=2023-11-09}}</ref> Den 17. desember 2019 lød [[Aftenposten]]s førstesideoppslag: «Foreldre måtte kjøpe komfyrer og nettbrett», i en nyhetssak om skolens dårlige økonomi.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/oslo/i/8mLxgG/skolen-har-saa-daarlig-raad-at-foreldrene-maatte-spleise-paa-nye-komfyrer-til-skolekjoekkenet|tittel=Skolen har så dårlig råd at foreldrene måtte spleise på nye komfyrer til skolekjøkkenet|besøksdato=2023-11-11|dato=2019-12-16|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>