Redigerer Bydannelse i Norden (avsnitt)

=== De tidligste byene ===
Det oppstod permanente bosetninger med hovederverv innenfor handel og/eller [[håndverk]]. De var også atskillig større enn sentralplassene; ett hektar eller større. Bebyggelsen var regulert i parseller for hver boenhet, en inndeling som viser seg å være stabil over lang tid. På nordisk område er det konstatert fire slike tidlige bydannelser: [[Birka]] i Mälaren, vest for Helgö (ca. 770-970), [[Ribe]] i Vest-Jylland (ca. 775–850), [[Kaupangen i Skiringssal|Kaupang]] (ca. 800–900) og [[Hedeby]] i [[Slesvig-Holstein]], men opprinnelig dansk område(ca. 810–1070). Alle disse ble nedlagt eller avfolket i løpet av [[vikingtiden]]. Samtlige hadde flere fellestrekk: Bygrunnen hadde et planlagt gatenett og en regulert bebyggelse. Bygningene lå med [[gavl]]en vendt mot vannet. Plasseringen lå strategisk til trafikk til lands og til sjøs. Håndverkerne produserte varer for et voksende marked, og varene ble distribuert over større områder enn før. Byene inngikk i et internasjonalt handelsnettverk.
[[Fil:Kaupang, Vestfold model 22jun2005.jpg|thumb|Model av [[vikingtiden]]s Kaupang.]]
I Ribe, Hedeby og [[Bergen]] finnes tidlige spor av en overordnet kontroll med bebyggelsen. I [[vikingtiden]]s Norden var jordeiendom underlagt streng lovgivning; i Norge fantes mange regler for salg og arv av jord i [[lagting]]enes lovverk. [[Odelsjord]] var strengt kontrollert, slik at det ville vært svært vanskelig å stykke opp og selge tomter. [[Knut Helle]] mener at utparsellering av jord slik det ses i byer, tyder på at byen har ligget på [[krongods]], for bare kron- og [[kirkegods]] kunne enkelt deles opp, særlig i tidlig tid da kirken ikke var noen virkelig maktfaktor i Norden.<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23190/Masteroppgave+-+Therese+Marie+Edman.pdf?sequence=1 Therese Marie Edman: «Her skal byen ligge», masteroppgave i arkeologi, 2004 (s. 19)]</ref>

Hedeby ble plyndret og brent av [[Harald Hardråde]] i [[1050]]. Seksten år senere kom [[vendere|venderne]] og herjet byen. Kort tid deretter flyttet byfunksjonene til [[Slesvig (by)]] på nordsiden av Sliensfjorden. Birka synes å ha fungert fram til omkring år 970, da den ble erstattet av [[Sigtuna]]. Ved Kaupang tyder resultatene fra arkeologiske utgravninger gjennom mange år på at den bymessige bebyggelsen forsvant senest omkring år 900.

==== Kaupangbegrepet ====
{{Hovedartikkel2|Kaupang}}
Sentralplasser og de tidligste byene sammenfattes ofte i populærlitteraturen som ''kaupang'' ([[Norrønt språk|norrønt]] for «kjøpstad», «by»). Begrepet finnes i sagalitteraturen assosiert med slike steder, og også egentlige byer. Steder som benevnes slik er  [[Kaupangen i Skiringssal|Kaupang]], [[Kaupanger]] i [[Sogn]], [[Koppang]] i [[Østerdalen]], [[Trondheim|Kaupangen i Trøndheimen]] og [[Hamarkaupangen]]. Kaupangen på [[Veøy]] i [[Romsdal]] ble lokalisert arkeologisk på 1990-tallet. I områdene [[Skåne]] og [[Halland]] i Sverige er det et antall av mindre handelssteder som alle har navn som ender med «-köping». Samtlige steder ligger i nærheten av kysten og en elv.