Redigerer Burgundere (avsnitt)

=== Gjengitt i norrøn litteratur ===
De fryktelige kampene med hunernes ødeleggelse av Worms og det burgundiske kongedømmet har blitt emne for heroiske legender og heltedikt i tidene. I [[norrøn litteratur]] er fortellingene om [[Sigurd Fåvnesbane]]s liv og død innviklet i Burgunderrikets undergang, foruten vevd sammen med andre germanske myter og fortellinger fra ulike tider.<ref>Hedeager, Tvarnø: ''Tusen års Europahistorie''. Oslo 2001. Side 127.</ref> I den germanske fortellertradisjonen eksisterte det en sagnsyklus om kongssønnen Sigurd, hans ekteskap med den burgundiske prinsessen Krimhild, hans forhold til valkyren Brynhild og hans fall. Dette ble viderefortalt i [[Norden]] i ''Sigurdsagaen'' eller ''[[Volsungesagaen]]''. På kontintentet ble den nedskrevet av en [[Østerrike|østerriksk]] hoffpoet på [[1200-tallet]] i forvansket utgave og kjent som ''[[Nibelungenlied]]'' ([[nibelungen]] = burgunder = nordisk gjukunger). Der hvor den norrøne fortellingen hadde den opphøyde patos tilsvarende [[Edda]]kvadene var ''Nibelungenlied'' sterkt forvansket som en kristent ridderfortelling.

Men bak fortellingen om kirkegang og høvisk ridderlek i Nibelungenlied lå den opprinnelige hedendommen som [[Richard Wagner]] komponerte sitt musikalske verk ''[[Nibelungenringen]]'' (en syklus av fire [[epos|episke]] [[opera]]er) i årene [[1853]] til [[1874]]. Her holder kong Günther (Gundahar) og dronning Brünhilde sitt hoff ved Worms, og Siegfried kommer for å fri til Krimhild. I de norrøne kildene er de respektive navnene Gunnar, Brynhild, Sigurd og Gudrun. Figuren Etzel i ''Nibelungenlied'' er basert på hunerkongen Attila.