Redigerer Brunhilda av Austrasia (avsnitt)

=== Andre regentskap ===
Ved Childeberts død forsøkte Brunhilda å styre Austrasia og Burgund som regent for sine to sønnesønner [[Teodebert II]] og [[Teoderik II av Austrasia|Teoderik II]], henholdsvis ni og åtte år gamle. I henhold til frankisk skikk ble farens rike delt mellom dem: Teodebert ble konge av Austrasia, og Teoderik konge av Burgund.

Allerede mens hun var regent for sin sønn var Brunhilda en nøkkelfigur i Austrasias politikk. Hennes omfattende utenrikspolitikk var en utvidelse av hennes familieforhold, sementert ved hennes datter Ingunds ekteskap med den vestgotiske prins Hermengild. Da Hermengilds opprør mot sin far Liuvigild gikk dårlig, flyktet Ingund og forsøkte å komme seg til [[Konstantinopel]] med sin sønn Atanagild, men døde i [[Kartago]] i 584 og ble gravlagt der. Hermengild ble henrettet av sin far året etter. Atanagild ble værende hos bysantinerne, og Brunhilda var opptatt av hans skjebne.<ref>Atanagild ble værende i Østromerriket, og som voksen giftet han seg der med en Juliana Flavia, og fikk etterkommere med henne, jf. [http://www.mathematical.com/visigothsathanagild.html «Athanagild (II) of the Visigoths»]</ref> Hun stod i vennskapelig forbindelse med [[pave]] [[Gregor I den store]], en forlengelse av de bånd hun hadde med geistlige i Burgund og Austrasia.<ref name="Wemple_66">Wemple, Suzanne Fonay (1985): ''Women in Frankish Society: Marriage and the Cloister, 500 to 900'', s. 66</ref> Den bevarte brevutvekslingen bevitner om en vennskapelig tone.<ref name="epistolae">[https://epistolae.ctl.columbia.edu/letter/335.html «A letter from Gregory I, pope (November 602)»], ''Epistolæ''</ref>

Brunhilda kunne bare forme og prege den kongelig politikken så lenge hun beholdt en dominerende posisjon ved hoffet. Framfor å gi fra seg makt til en yngre kvinne, fikk hun brutt Childeberts [[forlovelse]] med Theudolinda, datter av Garibald, [[hertug]] av [[Bayern]], og Vuldetrada, en prinsesse fra [[Lombardia]]. Derimot aksepterte hun at han giftet seg med sin tidligere frille, den selvutslettende Faileuba. Gregor av Tours nevner kun én handling som involverte Faileuba, da hun oppdaget en sammensvergelse for å erstatte henne selv med en annen kvinne, og fordrive Brunhilda fra hoffet, så kanskje Faileuba stod under Brunhildas beskyttelse.<ref name="Wemple_66"/> I 606 giftet han seg i [[Chalon-sur-Saône|Chalon]] med Ermenberga, datteren av kong [[Witterik]] av det vestgotiske riket i Hispania, men Brunhilda advarte ham mot henne, i henhold til Fredegar, hun «[[forgiftning|forgiftet]] ham mot hans brud» allerede før hennes ankomst, og allerede året etter ble hun sendt hjem i vanære.<ref name="Bauer_250">Bauer, Susan Wise (2010): ''The History of the Medieval World'', s. 450</ref>

I 599, da Teodebert var blitt myndig, var forholdet mellom ham og hans viljesterke farmor blitt vanskelig, og han forviste henne fra sitt hoff. Hun dro da til Burgund og til Teoderik, som ønsket henne velkommen. I kraft av sin erfaring og autoritet grep hun straks styringen. Ett av målene var å få kontroll over Austrasia igjen. De fornærmelser som Brunhilda mottok fra sin tidligere [[trell]]kvinne Bilichild som Teodebert giftet seg med i 668 til tross for motstand fra biskop Leodegar,<ref>{{Kilde www |url=https://artsandculture.google.com/entity/bilichild/m0clfcg?hl=en |tittel=Bilichilds ekteskap med Teodebert |besøksdato=2021-07-30 |arkiv-dato=2021-07-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210730083603/https://artsandculture.google.com/entity/bilichild/m0clfcg?hl=en |url-status=yes }}</ref> har antagelig styrket hennes beslutning om å unngå samme situasjon, alternativt risikoen for at Teoderik giftet seg med en kvinne hun ikke kunne kontrollere.<ref name="Wemple_66"/> Teoderik beholdt et godt forhold til sin farmor hele livet; et brev fra pave Gregor I (epistel 13,9) priste ham for hans støtte til sin farmor.<ref name="epistolae"/> Han giftet seg ikke, men fikk barn med friller, noe som ga Brunhilda større kontroll over kandidatene som kunne etterfølge ham, siden frillers avkom var en kvantitativ sikrere måte å sikre en mannlig arving på, enn et ekteskap med en eneste legitim hustru. En mannlig arving var vesentlig for at Brunhilda skulle beholde makten.<ref>[https://epistolae.ctl.columbia.edu/woman/36.html «Brunhild, queen of Austrasia and Burgundy»], ''Epistolæ''</ref>

Også i 599 var Teodebert og Teoderik i krig med hverandre. Teodebert ble beseiret ved Sens, men fra motstandere allierte de seg mot sin fetter [[Klotar II]] av Neustria. Klotar ble overlegent beseiret ved Dormelles (i nærheten av Montereau i regionen [[Île-de-France]]), og mistet et større område av Neustria. I 604 reiste [[Berthoald]], rikshovmester i Burgund, for å inspisere de kongelige gods langs [[Seinen]]. Bertoald og tre hundre menn var ved Aréle, da en hær fra Neustria ledet av Landrik overfalt ham. Bertoald flyktet til Orléans, men Landrik fulgte etter og beleiret ham, noe som var et brudd på en fredsavtale med Teoderik. I den påfølgende konfrontasjonen ble Bertoald drept. Adelsmannen [[Protadius]] ble innsatt som ny rikshovmester. Samtidens historieskrivning hevdet at Brunhilda, nå i slutten av femtiårene, hadde sammensverget seg med Protadius som ble framstilt som hennes elsker, for å bli kvitt Bertoald, men ingen av disse påstandene lar seg bevise som sanne utover graden av sannsynlighet.

Brunhilda og Protadius overtalte Teoderik til å fortsette krigen, og da hæren ble samlet, var soldatene uvillige til å gå til krig. Hertug Uncelen av Alemannia erklærte at kongen hadde bestemt at Protadius skulle dø. Han ble da drept av sine egne. Kongen ble tvunget til å utsette krigen. Brunhilda ble rasende, fikk Uncelen arrestert, og hans ene fot hogd av. I henhold til ''[[Lex Alamannorum]]'' måtte en hertug kunne ri en hest, og mistet dermed Uncelen sin posisjon.

Etter seieren ved Dormelles ble ikke rivaliseringen mellom brødrene mindre. De havnet på nytt i krig mot hverandre i 605, og Teoderik beseiret Teodebert ved Étampes. Da Klotar grep anledningen til å angripe Teodebert, nektet Teoderik å støtte ham. I 610 tok Teodebert området [[Alsace]] fra broren, og krigen brøt atter ut. Teodebert ble beseiret først ved Toul og deretter ved Zülpich i 612. Han ble deretter innesperret i et kloster på ordre fra Brunhilda, og siden myrdet sammen med sin lille sønn Merovek. Etter at Austrasia og Burgund var sikret, begynte Teoderik og Brunhilda å forberede et angrep på sin langvarige fiende Klotar, men i slutten av 613 ble Teoderik syk og døde av [[dysenteri]] i [[Metz]].<ref>Wood, Ian (2014): [https://books.google.no/books?id=f_PgAwAAQBAJ&pg=PA58&dq=death+of+Theudebert+II&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwj_nojj_dTaAhVmJ5oKHZ-HBlwQ6AEIMzAC#v=onepage&q=death%20of%20Theudebert%20II&f=false ''The Merovingian Kingdoms 450 - 751''], Routledge, s. 58</ref>