Redigerer Brunbjørn (avsnitt)

== Atferd ==
Brunbjørner lever stort sett alene og regnes som døgnaktive, selv om den er mest aktiv i grålysningen og skumringen. På dagtid holder den seg gjerne godt skjult, og hviler gjerne i en fordypning den selv har utgravd. Det er kjent at brunbjørner vandrer mest på våren og om høsten. Den har en litt klosset og tung gangart, men den er hurtig nok til lett å kunne fange en svartbjørn. Brunbjørnen er for det meste terrestrial (holder seg på bakken), men den er en ypperlig svømmer og er dessuten ofte å se når den fanger fisk i vann og elver. Voksne brunbjørner kan ikke klatre i trær, men ungene klatrer.<ref name="Wilson og Ruff" />

Brunbjørnen er ikke revirhevdende, men har leveområder som kan overlappe andre bjørners. Bjørner som lever i kystnære strøk har gjerne et mindre leveområde (50–250&nbsp;km²) enn innlandsbjørner, som gjerne trenger et større areal, opp mot 700&ndash;1000&nbsp;km², for å sikre seg nok føde. Leveområder på opp mot 2600&nbsp;km² har blitt registrert, men gjennomsnittet ligger, uavhengig av kjønn, på ca. 73–414&nbsp;km². Binnenes leveområde utgjør gjerne 40-50&nbsp;% av hannenes, slik at en hann ofte dekker et område hvor det inngår flere binner.

Når det gjelder aggresjon, viser forskning at det er distinkte forskjeller mellom artene. For eksempel regnes amerikanske brunbjørner å være mer aggressive enn europeiske. Likevel skal man aldri gå mellom ei binne med unger, uansett art. Brunbjørnen kan også forsvare byttet sitt for andre rovpattedyr, som [[rødrev|rev]], [[ulver|ulv]] og [[jerv]]. Det er også registrert distinkte forskjeller i [[atferd]] mellom europeiske og asiatiske brunbjørner, der en rekke populasjoner av sistnevnte ofte viser langt større aggresjon mot mennesker enn europeiske bjørner. Noen forskere hevder at dette i mange tilfeller kan skyldes lokale forhold, som økt befolkningstetthet og større press på de habitater der disse bjørnene trives. Det er imidlertid klart at dette ikke kan forklare alle forskjellene som finnes.

=== Vintersøvnen ===
Vinterstid går brunbjørner gjerne en dvalelignende tilstand kalt (uekte) [[Dvale#Vintersøvn|vintersøvn]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.nysgjerrigper.no/Artikler/1046724232.4 |tittel=God natt – ser deg til våren! (nysgjerrigper.no) |besøksdato=2006-05-25 |arkiv-dato=2006-02-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060220204927/http://www.nysgjerrigper.no/Artikler/1046724232.4 |url-status=død }}</ref> De senker ikke forbrenningen og kroppstemperaturen tilnærmet like mye som smådyr i ekte dvale gjør (f.eks. [[piggsvin]] og [[flaggermus]]). Binna pleier å føde under vintersøvnen, og bjørner kan faktisk våkne og ta seg en kort rusletur utenfor hiet fra tid til annen om vinteren. Vintersøvnen begynner vanligvis i oktober&ndash;desember og varer til i mars&ndash;mai, avhengig av habitat, lokale forhold og individuell kondisjon blant bjørnene. I sydlige populasjoner kan vintersøvnen være kortere, og i noen tilfeller helt utebli. Vanligvis graver bjørnen sitt eget [[hi]] og lager en seng av vegetasjon den finner. Som regel ligger hiet i en beskyttet skråning, gjerne under noen store steiner eller i forbindelse med ei stor trerot eller tue. Slike hi kan bli benyttet i flere år av samme bjørn.

=== Reproduksjon ===
[[Fil:Katmai Sow and Cubs.JPG|thumb|Binne med unger]]
Brunbjørner regnes som kjønnsmodne fra de er ca. 4&ndash;6 år gamle, men de fortsetter å vokse til de er ca. 10&ndash;11 år. I [[Yellowstone nasjonalpark]] (USA) er det kjent at bjørner har reprodusert seg helt opp i 25&ndash;års alderen.

Binna parer seg gjerne med flere hanner i [[brunst]]tiden som gjerne varer i 10&ndash;30 dager. Hannbjørnene kan slåss om tilgangen til binna og gjerne vokte henne i 1&ndash;3 uker i denne perioden. Selve paringstiden er gjerne i [[mai]]/[[juni]]. I løpet av denne perioden kan en binne pare seg med flere (5&ndash;7) hanner. Befruktede egg utvikler seg bare til et visst stadium ([[embryonisk diapause]]), for så ca. fem måneder etter paring (i november) å bli innplantert. Deretter følger en drektighetsperiode på ca. 6&ndash;8 uker, før ungen(e) fødes i [[januar]]&ndash;[[Mars (måned)|mars]], vanligvis mens binna fortsatt ligger i vintersøvn. Den totale drektighetsperioden (inkl. førstadiet) blir derav ca. 180&ndash;266 dager. Binner forblir i brunst i hele paringstiden inntil paring skjer. Deretter vil de normalt ikke komme i brunst igjen på minst to år (vanligvis 3&ndash;4 år). Ei binne føder normalt 2&ndash;3 unger per kull.

Nå bjørnungene er 2-3 år gamle, blir de jaget av binna. Unge hunnbjørner er lite mobile og etablerer seg i forbindelse med moras leveområde, mens hannbjørner drar ut og kan streife over store områder før de kommer tilbake til reproduksjonsområdet, eventuelt etablerer leveområde et annet sted. Det er ukjent/svært uvanlig at hunnbjørner etablerer seg med unger utenfor reproduksjonsområdene, men det kommer nå og da ubekreftede meldinger om at binner med unger er sett forskjellige steder.

Hvis en hannbjørn treffer ei binne med unger, vil han kunne angripe og drepe ungene for å få binna brunstig slik at han kan pare seg med henne. Man antar at hannbjørnene kan huske hvilke binner de har paret seg med tidligere år slik at de ikke dreper unger de er far til.

Det er kjent at brunbjørner kan pare seg med andre arter i slekten ''Ursus'' og få fertilt avkom.

=== Ernæring ===
Brunbjørnen spiser nærmest alt. Mest vanlig er imidlertid en diett som består av ca. 60&ndash;90&nbsp;% røtter, knoller, [[grasfamilien|gress]], [[urt]]er, [[korn]], [[nøtt]]er, [[bær]] og [[frukt]]. De spiser imidlertid også [[insekter]], [[gnagere]], [[hjortedyr]], beitedyr, [[fisk]] og kadavre (herunder kadavre av sjødyr). Der det finnes [[svartbjørn]], hender det at den dreper og spiser denne også. I Alaska, [[Britisk Columbia]], og [[Kamtsjatkahalvøya|Kamtsjatka]] (Russland) er den også kjent for å fortære store mengder [[atlanterhavslaks|laks]] når denne går opp i elvene for å gyte om høsten. Når tilgangen er størst, spiser den gjerne bare hodet og skinnet, siden dette er mest fettrikt og gir mest [[energi]] med tanke på vintersøvnen.

=== Bevaring ===
Brunbjørn er en sterkt truet art i Norge. Bjørnens største utfordring er avskoging og tap av habitat, men også jakt bidrar i stor grad til at visse populasjoner kan forsvinne. En rekke populasjoner har alt gått tapt.

Bjørneforskere har siden tidlig på [[1950-årene|1950-tallet]] [[femerke|øremerket]] bjørn for å lære mer og bedre kunne ivareta lokale populasjoner. I [[1976]] begynte man også å radiomerke bjørn. Dette ble første gang utprøvd i Norge i [[1988]].