Redigerer Bronsealderen (avsnitt)

== Bronsealderen i Norden ==
* ''Se hovedartikkel, [[Bronsealderen i Norge]]''
Bronsealderen i [[Skandinavia]] deles i to faser:
* ''Eldre bronsealder'' (1700-1100 f.Kr.)
* ''Yngre bronsealder'' (1100-500 f.Kr.)
I [[Nord-Tyskland]], [[Danmark]], [[Sverige]], og til dels også i [[Norge]], lagde bronsealderbefolkningen vakkert forarbeidede gjenstander, slik som [[Gallehus-hornene]], lurer av gull funnet i Danmark. Urindoeuropeisk kan ha nådd frem til det nordlige Europa og Norden en gang rundt 2000 f.Kr, og ble opphav til de fleste europeiske språk som snakkes i dag.

Tinn ble importert helt fra Cornwall. Fra omkring 1700 f.Kr. fantes det en selvstendig skandinavisk bronsealderkultur, med Danmark som sentralt bindeledd. Kobber og tinn ble for det meste betalt med [[rav]] og [[skinn]]; dansk [[flint]] var etterspurt i Norge. Rav var etterspurt så langt unna som i [[Egypt]] og [[Syria]]. 

I en klippegrav i slottet i Qatna i Syria er det funnet et løvehode av [[Baltikum|baltisk]] rav.<ref>[https://www.bernsteinmuseum.ch/en/blog-e/sensational-amber-find-from-the-rock-tomb-of-the-royal-palace-of-qatna ''Sensational amber find from rock tomb of the royal palace of Quatna]</ref><ref>[https://d-nb.info/1230068058/34 Qatna-løven, laget av baltisk rav og funnet i bronsealderens Syria]</ref> I Danmark er de eldste kunstverkene også av rav. Tidligere kom de for dagen under graving i [[torv]] i [[myr]], men i [[1991]] ble en [[bjørner|bjørnefigur]] av rav skylt i land på [[Fanø]]. I desember [[2015]] ble en figur, kanskje av en [[elg]], funnet på Næsby strand ved [[Storebælt]] mellom [[Slagelse]] og [[Korsør]]. Ettersom rav er så gammelt, kan det ikke [[karbon 14-datering|karbon 14-dateres]]; men det var elg i Danmark i [[Allerød-interstadialen|allerød-tiden]],<ref>[https://videnskab.dk/kultur-samfund/danmarkshistoriens-aeldste-kunstvaerk-er-fundet-ved-slagelse/ Peter Vang Petersen: «Danmarkshistoriens ældste kunstværk er fundet ved Slagelse», ''videnskab.dk'' 21. februar 2016]</ref> så smykket kan med rimelighet regnes som rundt 13&nbsp;000 år gammelt. En type ravsmykker kjent fra 16 offerfunn, er «ravsoler», skiver av rav med en krans av fordypninger boret langs kanten og fylt med harpiks. En slik ravsol ble festet på beltet, så lyset fikk glimte i det gylne ravet med de mørke punktene som en krans.<ref>Klaus Ebbesen: «Det gylne ravs tid», ''Skalk'' (s. 18)</ref> Klær og belter ble dekorert med rør av rav som var tredd på snorer av tarmer. På starten av 3000-tallet f.Kr. har folk bosatt langs Limfjorden glitret som av gull når det var solskinn. [[Ofring]] av rav stammer imidlertid mot slutten av 3000-tallet f.Kr. da det også ble ofret store mengder [[flint]]økser.<ref>Klaus Ebbesen: «Det gylne ravs tid», ''Skalk'' (s. 20-21)</ref>

[[Glidelås]]ens [[prinsipp]] ble først kjent i bronsealderen. 14. august 1845 skrev grev [[Trampe]] fra [[Sorgenfri slott]] til Oldnordisk museum i [[København]] at det var funnet en uskadet gravhaug fra eldre bronsealder i [[Kongens Lyngby|Lyngby]], med et sverd stikkende frem. I haugen ble det også funnet en lærveske med et spesielt lukkesystem, [[Danmark]]s første glidelås (dansk: ''lynlås''). Vesken inneholdt en [[trollmann]]s hjelpemidler og [[amulett]]er, deriblant en bit rav, en rakekniv, biter av halen på en [[snok]], en [[konkylie]] fra Middelhavet, [[klo]] fra en [[rovfugl]] og venstre underkjeve fra en [[ekorn]]unge. I dag er vesken utstilt på [[Nationalmuseet]].<ref>[https://hvidegaardsparken.dk/historien.html «Hvidegårdsfunnet» fra 1845,] utstilt i [[Nationalmuseet]]</ref> 

Tidligere mente flere arkeologer at Norge i liten grad hadde noen bronsealder, men at steinalderen i virkeligheten fortsatte med noen få metallgjenstander til pynt. Bosetningen ble antatt å ha ligget langs [[raet|raene]], der jorden er fruktbar og godt drenert. [[Slette]]ne med [[leire]]te jord ble regnet som umulige å dyrke med [[ard]]. Men under utvidelsen av [[E6]] i [[Østfold]] til firefelts [[motorvei]] i [[2003]]-6, fant man rester etter [[Langhus (bygning)|langhus]] på Stensrød ved [[Svinesund]]. Leirslettene ble altså dyrket opp også i bronsealderen, og byggeskikken viser at folk i Østfold levde som bronsealderbøndene på kontinentet.<ref>Andrew J.Boyle: ''Solskip og stjerneguder'' (s. 160), forlaget Opphav, Fredrikstad, ISBN 978-82-997845-0-4</ref> På [[Solberg]] gård i [[Sarpsborg kommune]]ble det under E6-utgravningen i 2004/05 oppdaget et femten meter langt langhus med en indre stolperekke til å bære taket. (I yngre bronsealder ble et treskipet hus vanlig, med to stolperekker som delte boplassen inn i tre områder.) Reisverket var av tømmer, med vegger flettet av kvist og [[halm]], klint tett med en blanding av leire, strå og kumøkk.<ref>Andrew J.Boyle: ''Solskip og stjerneguder'' (s. 27)</ref>