Redigerer British Eagle (avsnitt)

=== Oppstart av lavkostruter i den vestlige halvkule ===
Eagle Airways (Bermuda) ble etablert for kommersielle ruter i mai 1958 mellom [[Bermuda]] og [[New York]], og konkurrerte direkte med tre av verdens mektigste selskaper — BOAC, [[Pan American World Airways|Pan Am]] og [[Eastern Air Lines]]. Andre regionale ruter i den [[Den vestlige halvkule|vestlige halvkule]] fulgte. Stimulert av lave billettpriser vokste trafikken Nassau—Miami og Bermuda—[[John F. Kennedy internasjonale lufthavn|JFK]] sektorer slik at det var mulig å opprettholde en fire ganger daglig [[Vickers Viscount|Viscount]] lønnsom. Dette økte Eagle's, så vel som det generelle britiske markedet til å dele på disse rutene. Denne suksessen ga drivkraft for Eagle Airways (Bermuda) til å etablere ukentlige lavkostruter til London med en hel [[økonomiklasse]]  [[Douglas DC-6|DC-6C]]. Bruk av utenlandsk registrerte luftfartøy på London-ruten gjorde det mulig å omgå restriktive konsesjonsbestemmelser (inkludert de  i 
den nye luftfartsloven i 1960) som bare omfattet britisk registrerte fly. Bermuda's status som en [[Det britiske imperiet|britisk koloni]] trengte ingen gjensidig godkjenning av utenlandske myndigheter. Eagle's nye direkte Bermuda—London ruter ble et billigere og raskere alternativ til BOAC's [[Douglas DC-7|DC-7C]] som gikk via New York. Imidlertid krevde vilkårene i konsesjonen at Eagle måtte dele sine inntekter med BOAC.

I november 1958 anmodet Eagle Air Transport Advisory Council (ATAC om tillatelse til å tilby lave billettpriser på eksisterende og planlagte ruter til [[Republikken Kypros|Kypros]], [[Gibraltar]], [[Malta]], Singapore, [[Bahamas]], Caribbean, samt [[Øst-Afrika|Øst -]] og [[Vest-Afrika]] til for eksempel, Eagle's 19 pund foreslåtte billettpris til Malta, sammenlignet med BEA's 52,60 pund og dens 199 pund Singapore-pris, sammenlignet med BOAC's 351 pund. Dette markerte første gang at et privat britisk flyselskapet søkte godkjenning for å tilby billettpriser på ruter som lå under tilsvarende publisert billettpriser på de statlig eide selskaper med en betydelig margin. Eagle's lave billettpriser var satt slik for å øke den britiske markedsandel på ruter som de statlige selskaper hadde 
monopolisert for å stimulere etterspørselen. Flyselskapet hevdet at den britiske økonomien som helhet ville tjene på at det ble gitt tillatelse til å tilby disse prisene som ville gi Stirbritannia utenlandsk valuta.
Etter seks år med tap klarte Eagle å bryte det de selv hevdet å være Storbritannias største nettverk av uavhengige selskapers nettverk  bestående av 12 ruter til [[Europa]] i 1959. På slutten av 1950-tallet ble alle flyvninger gjennomført ''Eagle Airways'' navn.