Redigerer Brigid av Kildare (avsnitt)

== Utvidet biografi ==
[[Fil:Gross stmartin brigida von kildare.jpg|thumb|Statue av sankt Brigid i kirken Groß St. Martin, Köln, Tyskland.]]Å adskille biografier skrevet av ulike forfattere gir motstridende redegjørelser av livet hennes, imidlertid er tre av biografiene enig om at hun hadde en mor som var slave hos hennes far Dubhthach, konge i Leinster. Kanskje er den eldste redegjørelsen av hennes liv skrevet av sankt [[Broccan Cloen]]:

:''Ni bu Sanct Brigid suanach''
:''Ni bu huarach im sheirc Dé,''
:''Sech ni chiuir ni cossena''
:''Ind nóeb dibad bethath che.''

:Sankt Brigid ble ikke sendt i søvn
:Heller ikke var hun stadig gitt Guds kjærlighet
:Ikke alene at hun ikke kjøpte, hun søkte ikke
:Rikdommen av denne verden nedenfor, den hellige.

En, «Livet til Brigid», dateres fra slutten av [[700-tallet]], og blir bevart på det [[Dominikanerordenen|dominikanske]] klosteret ved [[Eichstatt]] i [[Bayern]], [[Tyskland]], og det fortolker det metriske livet til helgenen og er satt i [[latin]]ske vers.

Selv om sankt Brigid ble gitt sløret eller mottok av sankt [[Maughold]] (Macaille) ved [[Croghan]], er det langt mer sannsynlig at hun ga sine løfter til sankt Mel av Ardagh som også ga henne klostermyndighet (sannsynligvis på grunn av hennes byrd). Hun fulgte sankt Mel til kongedømmet Teathbha som besto av deler av dagens [[County Meath|Meath]], [[County Westmeath|Westmeath]] og [[County Longford|Longford]]. Dette skjedde en gang rundt året [[468]]. Brigid er kjent for å være den første og eneste biskop av den tidlige kirke. Det er sagt at da hun ga sine løfter ble sankt Mel inspirert av Gud til å gjøre henne til biskop<ref name="Brigid of the Gael" />.

Brigids lille bedekammer ved Cill-Dara (Kildare) ble et sentrum for religion og lærling, og siden utviklet til en katedralby. Hun grunnla to klosterinstitusjoner, en for menn og en for kvinner, og utpekte sankt [[Conleth]] som åndelig prest for dem. Det har ofte blitt uttrykt at hun ga kirkerett til sankt Conleth, biskop av Kildare, men som erkebiskop Healy har poengtert, «hun valgte den person som kirken ga den retten», og hennes biografier forteller tydelig at hun valgte Conleth for «å styre kirken sammen med henne». Således ble Kildare i århundrer styrt av både en abbed og en abbedisse, og abbedissen av Kildare ble sett på som overordnet for alle nonneklostre i Irland.

Brigid grunnla også en skole for kunsthåndverk, blant annet for metallarbeid og illustrasjon, som Conleth ledet. ''Scriptorium'' (skrivestue) i Kildare produserte ''Kildareboken'' som fikk storslåtte lovprisninger fra [[Gerald av Wales|Giraldus Cambrensis]], men boken forsvant i løpet av [[reformasjonen]]. I henhold til Giraldus var intet annet han hadde sett som kunne sammenlignes med denne boken. Hver side var storslagent illustrert og han konkluderte med å si at det innflettede arbeidet og fargenes harmoni etterlot et inntrykk som «alt dette er et verk av engler og ikke menneskelig dyktighet».

Brigid er stundom kjent som «Skytshelgen av Irland» og «Dronning av Sør: Maria av gælerne» av en forfatter i ''[[An Leabhar Breac]]''. Da hun døde etterlot hun en katedralby og en skole som ble berømt over hele Europa. I hennes ære skrev sankt [[Ultan av Ardbraccan]] en hymne som innledet:

:''Que vocatur Hibernia''
:''Ostensus est hominibus''
:''Maximis mirabilibus''
:''Que perfecit per felicem''
:''Celestis vite virginem''
:''Precellentem pro merito''
:''Magno in numdi circulo.''

:Kristus ble gjort kjent for menneskene
:På vår øy Hibernia
:Ved store underverk
:Som han gjorde
:Skjønt den lykkelige jomfru av himmelsk liv
:Kjent for hennes fortjeneste
:Over hele verden.

Den sjette biografien om sankt Brigid er tilskrevet Coelan, en irsk munk på 700-tallet, og den er gitt spesiell betydning ved at den har et forord av sankt [[Donatus av Fiesole|Donatus]], en annen irsk munk som ble biskop ved [[Fiesole]] i [[Italia]] i [[824]]. Donatus viser til tidligere liv av Ultan og [[Aileran]]. Døden nær ble Brigid besøkt av [[sankt Ninnidh]], som siden ble kjent som «Ninnidh av Den rene hånd» ettersom han hadde sin høyre hånd dekket av metall for å forhindre at den noen gang ble skitnet til etter å ha vært medium for å administrere de siste riter til «Irlands skytshelgen».

Brigid ble gravlagt til høyre for høyalteret i [[Katedralen i Kildare]] og en kostbar gravstein ble reist over henne. I løpet av årene har hennes helligdom blitt et mål for besøkende [[pilegrim]]er, spesielt på hennes festdag den 1. februar. En gang rundt 878, framskyndet av frykten for [[Norge|norske]] [[viking]]er, ble hennes [[relikvie]]r fraktet til [[Downpatrick]] hvor de hviler i graven til Patrick og Columba. Relikviene til de tre helgenene ble gjenoppdaget i [[1185]] og den 9. juni det påfølgende år ble gravlagt på nytt i [[Katedralen i Downpatrick]].

Ulike [[Breviar|breviarere]] i Europa fra før reformasjonen minnes Brigid, og hennes navn er inkludert i en [[litani]] (bønn) i boken ''[[Stowe Missal]]''. I dagens Irland, etter 1500 år, er Brigid fortsatt en populær helgen, og navnet Brigid er et vanlig kristent navn for kvinner. Over hundre stedsnavn til hennes ære finnes over både [[Skottland]] og Irland; eksempelvis [[East Kilbride]], [[Kilbride]], [[Brideswell]], [[Tubberbride]], [[Templebride]], og videre. Steder som Brideswell og Tupperbride minnes i sine navn en hellig [[brønn]] («Tobar» på gælisk) dedikert til Brigid, eller – hennes hedenske forgjenger. Brigids hånd er oppbevart i Lumiar i nærheten av [[Lisboa]] i [[Portugal]] siden [[1587]], og en annen relikvie finnes ved den [[Tyskland|tyske]] kirken [[Groß St. Martin]] i [[Köln]].

I henhold til den historiske Brigid synes det som om Faughart var hennes fødested. Kirken i Faughart ble grunnlagt av sankt [[Moninne av Killeavy]] til Brigids ære. Den gamle brønnen ved kirken som ligger ved siden av [[ruiner|ruinene]] av kirken trekker fortsatt til seg pilegrimer. Det er bevis i boken ''[[Trias Thaumaturga]]'' for at Brigid oppholdt seg i Connacht, spesielt i [[County Roscommon|grevskapet Roscommon]] og også ved de mange kirker som grunnlagt av henne i bispedømmet [[Elphim]]. Hennes vennskap med sankt Patrick er attestert av følgende avsnitt i ''[[Armaghboken]]'': «inter sanctum Patricium Brigitanque Hibernesium columpnas amicitia caritatis inerat tanta, ut unum cor consiliumque haberent unum. Christus per illum illamque virtutes multas peregit» (''«Mellom Patrick og Brigid, irlendernes søyler, var det et vennskap av så høy nestekjærlighet at de hadde kun et hjerte og et sinnelag. Gjennom ham og gjennom henne utførte Kristus mange mirakler»''). Ved Armagh var det et «Templum Brigidis», en liten klosterkirke kjent som «Regles Brigid» og som også etter sigende skal hatt noen relikvier etter helgenen, men ble ødelagt i [[1179]] av [[Normannere|normanneren]] [[William Fitz Aldelm]].

I tillegg er Brigid holdt i høy ærbødighet av mange [[Den ortodokse kirke|ortodokse kristne]] som en av de store vestlige helgener forut [[det store skisma 1054|det store skisma i 1054]] mellom de vestlige og østlige kirker. Hennes festdag er lik som i vest, den 1. februar, skjønt kirker som følger [[Juliansk kalender|den julianske kalender]], som i mange ortodokse nasjoner, feirer hennes festdag den [[14. februar]], den tilsvarende dagen i den julianske kalenderen.