Redigerer Brian Kidd (avsnitt)

== Trener- og managerkarriere ==
Managerkarrieren startet i [[Barrow A.F.C.|Barrow]] utenfor det profesjonelle ligasystemet i 1984, da klubben hentet ham fra NASL i USA. I april 1985 ble han assisterende manager i [[Swindon Town]] under [[Lou Macari]], sin gamle lagkamerat i United, men engasjementet ble kortvarig. Preston North End ble neste stopp i månedene januar-mars 1986, som spillende-assisterende manager (spilte ingen kamper), men fikk også litt tid som manager i en overgangsperiode.

=== Tilbake til United ===
Gamleklubben Manchester United hentet tilbake Brian Kidd i mai 1988, da som juniortrener etterhvert (1990) som sjef for «School of Exellence» (talentakademiet). I denne jobben var han delaktig i utviklingen av talenter som [[Ryan Giggs]], [[David Beckham]], [[Gary Neville]], [[Nicky Butt]], [[Phil Neville]] og [[Paul Scholes]]. I april 1991 forsvant Alex Fergusons assisterende manager [[Archie Knox]] til [[Rangers FC]] for å arbeide under [[Walter Smith]], og dermed fikk Kidd den ledige stillingen. Samarbeidet med Ferguson skulle vise seg å bære frukter. Klubben hadde vært inne i en lang periode med sportslige nedturer, faktisk helt siden Kidds første sesong som spiller. Visst hadde laget vunnet noen sporadiske FA-cup titler, men ligaen eller Europacupen hadde ikke vært vunnet siden slutten av 1960-tallet.

Sesongen 1990-91 skulle vise seg å bli en voldsom opptur, da klubben vant [[Cupvinnercupen i fotball for menn|Cupvinnercupen]] etter 2-1 seier over [[FC Barcelona|Barcelona]] i [[Rotterdam]]. Sesongen 1991-92 ble en kamp mellom Manchester United og [[Leeds United]], der sistnevnte klubb til slutt vant ligaen. Trøstepremien ble klubbens første seier i [[Ligacupen]] noensinne, etter seier mot [[Nottingham Forest]] i finalen. 1992-93 var første sesong med nyinnførte [[FA Premier League]]. Ferguson og Kidd ledet United til ligaseier for første gang på 26 år. Kidd huskes spesielt for øyeblikket da United lå under for Sheffield Wednesday på hjemmebane våren 1993. Klubben burde vinne kampen for å henge med i løpet om seriemesterskapet, og [[Steve Bruce]] scoret to mål på overtid og snudde kampen. Kidd stormet inn på banen, satt på kne og hyttet med hendene mot himmelen. Hadde dette skjedd i dagens fotball ville han sannsynligvis fått bot og utestengelse, men på den tiden fantes mer liberale regler. De neste sesongene skulle resultatmessig vise seg å bli klubbens beste gjennom tidene. Klubben vant blant annet [[«The Double»]] to ganger (1994 og 1996). Kidd var for øvrig den assistenten Ferguson hadde hatt lengst. Det var ikke vanlig at assisterende managere fikk medaljer når man vant noe, så Ferguson foræret medaljen fra [[Charity Shield]] i 1997 til sin gode venn Brian Kidd. I juni 1995 nektet Manchester United naboklubben Manchester City å snakke, eller forhandle, med Kidd om den ledige stillingen som manager. Sommeren 1998 fikk Everton den samme beskjeden, og Kidd ble belønnet med en ny fireårskontrakt. På denne tiden var Kidd en av de mest attraktive objektene som manager i England.

=== Blackburn Rovers ===
I desember 1998 fikk han tilbud om å overta [[Blackburn Rovers]] etter [[Roy Hodgson]], noe han følte han måtte takke ja til. Dette skjedde til tross for at Uniteds styreformann, [[Martin Edwards]], bare 8 dager tidligere hadde uttalt «over my dead body» («over mitt lik») at han fikk forlate [[Old Trafford]]. Blackburn-eier [[Jack Walker]] uttalte at Kidd hele tiden hadde vært klubbens førstevalg. Lønn pr sesong var ifølge media £750&nbsp;000, noe som var helt i ypperste klasse i Premier League på daværende tidspunkt, og en firedobling av lønnen i United som lå på £180&nbsp;000 i året (før bonuser). Det sies at Kidd ville blitt værende i Manchester United hvis han hadde fått forsikringer om at han til slutt ville bli manager etter Ferguson. På denne tiden holdt BSky og [[Rupert Murdoch]] på å kjøpe opp klubben (ble ingenting av til slutt), og slike forsikringer kunne man derfor ikke gi.

Som assisterende manager i Blackburn Rovers tok han med seg [[Brian McClair]], spilleren som nettopp gått til [[Motherwell]] i Skottland, etter en årrekke i Manchester United. Dette til tross for at media hadde spekulert i at han ville benytte seg av sin gamle venn (og Manchester City trener), Willie Donachie. Blackburn fikk en katastrofesesong og rykket ned til 1. divisjon. Kidd fikk imidlertid sjansen til å lede laget mot opprykk, men fikk sparken allerede [[3. november]] 1999 etter laget gjorde det dårlig. Klubbeier og mangemilliardær Walker sa følgende til pressen i denne sammenheng: «Det er en trist dag for meg spesielt og alle andre knyttet til klubben. Brian var førsteklasses, en ærlig mann, så vi ønsket at han skulle få det til. Men til syvende og sist må jeg sette klubben først. Resultatene har ikke vært gode nok, så enkelt er det». Ifølge avisspekulasjoner fikk Kidd med seg én million pund som kompensasjon. De fleste medier konsentrerte seg imidlertid om de £30&nbsp;650&nbsp;000 Kidd hadde benyttet på 13 spillerkjøp i løpet av elleve måneder, og sendt klubben fra Premier League til 19.-plass i 1. divisjon.

=== Leeds United ===
Etterpå fikk Kidd rollen som spillerutvikler (juniorer) i [[Leeds United]], men fikk snart sjansen som assisterende manager for [[David O'Leary]], en mann han hadde kjent siden han var 16 år da Kidd spilte i Arsenal. Han fortsatte i rollen da [[Terry Venables]] overtok jobben. Det betydde at Kidd måtte si opp sin deltidsjobb som assistent for [[Howard Wilkinson]] og Englands U-21 landslag. Da resultatene begynte å gå feil vei for Leeds, ble Kidd et offer for supporternes misnøye og ble stadig pepet ut og sunget om. Bakgrunnen for dette var hans forbindelser til erkerivalen Manchester United. Kidd hadde et år igjen av kontrakten med Leeds da han fikk oppsigelsen, men fikk igjen kompensasjon (av en klubb som da hadde 77 millioner pund i gjeld).

=== Landslaget ===
[[22. januar]] 2003 fikk han jobben som assisterende manager for {{F|England|Englands landslag}}, under [[Sven-Göran Eriksson]]. Dette var en deltidsstilling, der han erstattet [[Steve McClaren]] som fra starten av november 2002 ville konsentrere seg om sin jobb som manager i [[Middlesbrough F.C.|Middlesbrough]]. McClaren var for øvrig Kidds arvtager i Manchester United, og hadde vunnet [[Mesterligaen i fotball for menn|Mesterligaen]] den sesongen Kidd valgte å forlate skuta og rykket ned med Blackburn Rovers.

Kidd forlot Leeds United i mai 2003 da [[Peter Reid]] ble ansatt som ny manager. I mai 2004 ble han tvunget til å forlate jobben som nestleder for England, etter å ha gjennomgått en operasjon mot prostatakreft bare uker før [[EM i fotball 2004]].

=== Trener i Sheffield United ===
I august 2006 ble det spekulert i at Kidd skulle få den ledige stillingen som assisterende manager for [[AFC Sunderland]] under [[Roy Keane]]. Keane fikk jobben [[28. august]], men Kidd ble ikke ansatt som assistent. 
Han returnerte til fotballen [[11. september]] 2006 da han ble førstelagstrener for [[Sheffield United]], under manager [[Neil Warnock]] og hans assistent [[Stuart McCall]]. Dette var en kontrakt som varte ut sesongen 2006-07 <ref>[http://news.bbc.co.uk/sport1/hi/football/teams/s/sheff_utd/5334224.stm BBC.co.uk]</ref>.

=== Fortsatt populær på Old Trafford ===
Det synges fremdeles om Brian Kidd på Old Trafford foran hver eneste hjemmekamp. Han nevnes i sangen «oh Manchester is wonderful», og teksten i «hans» refreng spiller på ironien om at han var i erkerivalen Leeds Uniteds trenerteam da klubben rykket ned og fikk store gjeldsproblemer:
<br />Oh Brian Kidd (oh Brian Kidd) <br />
Is still a Manc (is still a Manc), <br />
Oh Brian Kidd is still a Manc, <br />
He's firkin-up Leeds United, <br />
Oh Brian Kidd is still a Manc. <br />
(teksten i parentes er gjentakelse fra en den andre gruppen som synger).