Redigerer Brevdue (avsnitt)

=== Brevduen i Europa ===
[[Fil:Junge Frau mit Taubenpost.jpg|thumb|Den østerrikske kunstneren [[Friedrich von Amerling]]s bilde av en ung orientalsk kvinne med en brevdue som har overbrakt henne en beskjed.]]
I deler av Europa var det lenge kun forbeholdt de [[adel]]ige og de [[geistlig]]e å holde brevduer, og fra kilder vet man at det ble gjort stor bruk av denne form for kommunikasjon. Først etter den [[franske revolusjon]] i [[1789]] ble det tillatt for den menige mann å holde duer.

Også privatøkonomisk har brevduen hatt stor innflytelse. En av napoleontidens største private formuer ble grunnlagt på den [[London Stock Exchange|engelske børsen]] ved hjelp av brevduer. Den engelske bankmannen [[Nathan Mayer Rothschild]] bygde opp en brevduetjeneste i Europa som kunne holde ham orientert om nyheter som hadde verdi for bankverdenen. Med brevduene fikk han beskjed om [[Napoleon 1. av Frankrike|Napoleons]] nederlag ved [[Slaget ved Waterloo|Waterloo]] tre dager før nyheten nådde den engelske regjeringen.

Det har blitt påstaått at Nathan Mayer Rothschild så spredte ryktet om at England hadde tapt slaget ved Waterloo og at dette ryktet medførte at kursene på engelske statspapirer styrtet. Rothschild skulle så ha kjøpt opp alt han kunne komme over. Da nyheten om Napoleons nederlag endelig nådde [[London]], og kursene igjen steg, satt Rothschild igjen med en enorm fortjeneste. Dette har imidlertid vist seg å ikke være sant.<ref>Victor Rothschild – "The Shadow of a Great Man" in ''Random Variables'', Collins, 1984.</ref> 

I England benyttet man på [[1800-tallet]] brevduer til å fly resultatene fra [[veddeløpsbane]]ne til byen. En av disse rutene gikk fra [[Epson]] til London, en strekning på ca. 25 kilometer som kunne tilbakelegges på drøye 25 minutter av en veltrent due. Brevduer ble også benyttet av de store [[avis]]ene. Den engelske avisen ''[[The Times]]'' organiserte i [[1837]] en duepost mellom Paris og [[Boulogne-sur-Mer|Boulogne]] ved den franske [[Atlanterhavet|atlanterhavskysten]], og i [[1844]] hadde også aviser i [[Antwerpen]] og [[Brussel]] i [[Belgia]] forbindelse med Paris via brevduer. Den [[Tyskland|tyske]] avisen ''[[Kölnische Zeitung]]'' utstyrte sine utsendte korrespondenter med brevduer så de raskt kunne sende viktige nyheter hjem til redaksjonen.

==== Beleiringen av Paris ====
[[Fil:Pigeon Messengers (Harper's Engraving).png|thumb|Illustrasjon fra ''Harper's New Monthly Magazine'' i 1873 som viser brevduer med meddelelser.]]
Skjønt [[Samuel F. B. Morse|Samuel Morse]] allerede den [[24. mai]] [[1844]] hadde prikket beskjeden ''«What hath God wrought»'', med sitt [[Morsealfabetet|morsealfabet]] var nettet av [[telegraf]]linjer i 1850 ennå ikke fullt utbygd i Europa.

Det var et «hull» i linjen mellom [[metropol]]ene [[Paris]] i [[Frankrike]] og [[Berlin]] i [[Tyskland]]. Dette «hullet», som fysisk befant seg mellom [[Brussel]] i [[Belgia]] og [[Aachen]] i Tyskland, utfylte den tyskfødte, britiske [[journalist]]en [[Paul Julius Reuter|Julius Reuter]] med en brevduetjeneste, så han hurtigere kunne få de siste kursene fra børsen i Paris – den viten kunne det tjenes penger på – og brevduetjenesten var så innbringende at Julius Reuter allerede i [[1851]] kunne reise til London og bygge opp det ''[[Reuters]]'' som i dag er et av verdens ledende nyhetsbyråer.

Senere, under [[den fransk-prøyssiske krig]] i [[1870]], viste brevduen seg igjen overlegen som budbringer. Da [[Den fransk-tyske krig#Beleiring av Paris|Paris hadde blitt beleiret]] kunne man med brevduer holde [[regjering]]en i [[Tours]] underrettet om situasjonen og selv motta instrukser. Ved hjelp av «moderne» teknikk ble dokumenter og post avfotografert, og bildet ble overført til en tynn [[kollodium]]hinne på størrelse med forsiden av en [[fyrstikk]]eske. En brevdue kunne medbringe 18 av disse hinnene, som tilsammen rommet ca. 70.000 ord, i en beholder. Før Paris ble beleiret hadde man samlet inn mer enn 800 brevduer fra private franske dueslag, og mens byen var beleiret utvekslet man brevduer ved hjelp av [[gassballong]]er, som kunne sendes høyt over fiendens styrker. Under beleiringen var disse brevduene den eneste forbindelsen til omverdenen. 

Da den [[Sverige|svenske]] oppdagelsesreisende [[Salomon August Andrée]] i [[1897]] la ut på [[Andrées ballongferd|sin ballongferd]], som skulle ha ført ham til [[Nordpolen]], hadde han 36 brevduer med som var betalt og spesialtrent av den svenske avisen ''[[Aftonbladet]]''. Duene skulle slippes i flere omganger med nyheter fra ekspedisjonen.