Redigerer Brennevin (avsnitt)

===Fruktbrennevin===
I mange land i [[Sentral-Europa]] og [[Øst-Europa]] har destillering av [[mesk]] på frukt og bær lange tradisjoner. I Øst-Europa og på [[Balkan]] er plommer den foretrukne frukten, og brennevinet kalles i mange land ''slivovitsj''. I [[Romania]] kalles det ''tuica'', i [[Ungarn]] kalles det ''pálinka'', og på Balkan kalles det ''rakia''.

Den franske [[calvados]] er laget av eplevin ([[sider]]). I Norge produseres det eplebrennevin (destillert av eplevin/eplesider) hos flere lokale, små produsenter. Det må ikke forveksles med Calvados. Ellers er destillering av mesk på moste epler og pærer utbredt. I [[Sveits]] kalles slikt brennevin for ''batzi'', i [[Østerrike]] ''trebern'' og i [[Tyskland]] ''obstler'' eller ''apfelbrand''. Det [[USA|amerikanske]] ''applejack'' tilhører samme familie.

Et annet kjent fruktdestillat er det tyske [[kirschwasser]], som lages på kirsebær. «Wasser» (direkte oversatt: «vann») brukes ellers i Tyskland som fellesbetegnelse på brennevin framstilt ved destillering av gjæret mesk av frukt og bær. Dersom produktet framkommer ved [[maserasjon]], dvs. at smaksstoffene trekkes ut ved hjelp av sprit, er betegnelsen geist, for eksempel ''himbeergeist'', ''birngeist'' og ''aprikosengeist''.

I Frankrike kalles fruktbrennevin «alcool blancs» (hvit alkohol) når det lagres på beholdere av glass eller steingods og derfor ikke får farge, slik konjakk og calvados får fra eikefat. I Frankrike destillerer en til lav styrke for å få mye smak og aroma, mens en i Tyskland og Sveits bruker høyere styrke og får et mer nøytralt brennevin.

En egen sort fruktbrennevin er det italienske [[grappa (brennevin)|grappa]], som lages på en mesk av drueskall og druekjerner ([[pomace]]), altså et biprodukt av vinproduksjon. I Frankrike kalles slikt brennevin for «marc» (for eksempel Marc de Provence), i [[Kroatia]] «komovica», i Tyskland «trester» og på [[Kypros]] «zivania».