Redigerer Brand (avsnitt)

===Fjerde akt===

Det er jul året etter. Det er stille på prestegården, og Agnes driver ensom og rådløs omkring i stua mens hun venter på Brand. Brand har på et vis hardnet til etter sønnens død. Han har planer om å bygge en større kirke – visjonene hans får ikke plass inne i det gamle kirkerommet, mener han. Imot ham står fogden som ønsker å få bygda med på å bygge et samfunnshus med fengsel og [[dårekiste]] og derfor hadde håpet på Brands støtte ettersom han nå medgir at Brand har menigheten med seg. Men når han hører at Brand vil finansiere kirken med morsarven, snur han og støtter planen. Samtidig forteller fogden ham om moren til Brand, som i sin ungdom ble nektet å gifte seg med den hun var glad i. Gutten slo lag med et taterfølge og ble far til Gerd. Moren til Brand ble etter hennes fars ønske giftet bort til en rik bonde i bygda. Ekteskapet ble kjærlighetsløst.

Agnes kritiserer Brand fordi han tilsynelatende nekter å sørge over Alf. Brand på sin side refser Agnes for å henge ved barneklærne og trøste seg ved dem. Han ber om en løsning for Agnes, og denne kommer i form av en tatermor med et frysende spedbarn på armen. Brand krever at Agnes skal kle dette barnet i den døde sønnens klær, og Agnes gir gradvis etter. Offeret er nødvendig i en trengt situasjon, men forferdelig for Agnes. Hun beholder allikevel Alfs dåpslue som hun gjemmer på brystet. Da Brand ser dette, krever han henne igjen, og Agnes gir etter. Når offeret er gitt, erklærer Agnes seg fri, og forteller Brand at det nå er hans tur til å ofre – Agnes. Hun forteller at hun snart skal dø. Med stor overvinnelse aksepterer Brand.