Redigerer Borderline personlighetsforstyrrelse (avsnitt)

==Årsaker==
Som ved andre psykiske lidelser er årsakene til borderline komplekse og ukjente.<ref name="mayo">{{cite web|url=http://www.mayoclinic.com/health/borderline-personality-disorder/DS00442/DSECTION=3|title=Borderline personality disorder|publisher=MayoClinic.com|accessdate=15. mai 2008}}</ref> Ett funn er at mange av disse personene har en historie med traumer, overgrep eller omsorgssvikt i barndommen.<ref name="kluft"/> Forskere har foreslått forskjellige mulige andre årsaker som for eksempel en genetisk disposisjon, nevrobiologiske faktorer, eller forskjellige miljømessige faktorer.

Det er forskning som antyder at borderline og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er nært beslektet.<ref name="BPD & PTSD">{{cite journal |author=Gunderson JG, Sabo AN |title=The phenomenological and conceptual interface between borderline personality disorder and PTSD |journal=Am J Psychiatry |volume=150 |pages=19–27 |year=1993  |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/content/abstract/150/1/19 |pmid=8417576 |issue=1}}</ref> Videre tyder dokumentasjon på at borderline kan være en følge av en kombinasjon som kan omfatte en [[Traume|traumatisk]] barndom, sårbart temperament og stressende hendelser i ungdomsårene eller voksen alder.<ref>{{cite journal |author=Zanarini MC, Frankenburg FR |title=Pathways to the development of borderline personality disorder |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-personality-disorders_spring-1997_11_1/page/93 |journal=Journal of personality disorders |volume=11 |issue=1 |pages=93–104 |year=1997 |pmid=9113824 }}</ref>

===Overgrep i barndommen===
Tallrike studier har vist en sterk korrelasjon mellom barnemishandling, særlig seksuelle overgrep mot barn, og utvikling av borderline.<ref name="kluft">{{cite book|title=Incest-Related Syndromes of Adult Psychopathology |url=https://archive.org/details/incestrelatedsyn0000unse |first=Richard P.|last=Kluft |year=1990 |publisher=American Psychiatric Pub, Inc.|pages=[https://archive.org/details/incestrelatedsyn0000unse/page/83 83], 89 |isbn=0880481609}}</ref><ref>{{cite journal |author=Zanarini MC, Gunderson JG, Marino MF, Schwartz EO, Frankenburg FR |title=Childhood experiences of borderline patients |journal=Comprehensive Psychiatry |volume=30 |issue=1 |pages=18–25 |year=1989 |month=Jan–February |pmid=2924564 |doi=10.1016/0010-440X(89)90114-4 }}</ref><ref>{{cite journal |author=Brown GR, Anderson B |title=Psychiatric morbidity in adult inpatients with childhood histories of sexual and physical abuse |journal=Am J Psychiatry |volume=148 |issue=1 |pages=55–61 |year=1991 |month=januar |pmid=1984707 |doi= |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=1984707}}</ref><ref name="Herman91">{{cite book |author=Herman, Judith Lewis; Judith Herman MD |title=Trauma and recovery |url=https://archive.org/details/traumarecovery00herm |publisher=BasicBooks |location=New York |year=1992 |pages= |isbn=0-465-08730-2 }}</ref><ref name="AxisOne/AxisTwo">Quadrio, C. (December 2005). "Axis One/Axis Two: A disordered borderline". ''Australian & New Zealand Journal of Psychiatry'' '''39''' (Suppl. 1): 141-156.</ref> Mange personer med borderline rapporter å ha hatt en historie med misbruk og omsorgssvikt som barn.<ref>Zanarini MC, FR Frankenburg (1997). "Pathways to the development of borderline personality disorder". ''Journal of Personality Disorders''  '''11'''  (1): 93-104.</ref>      Personer med borderline personlighetsforstyrrelse som rapporterte en tidligere historie med vanskjøtsel fra en kvinnelig omsorgsperson og overgrep av en mannlig omsorgsperson har betydelig høyere risiko for å bli seksuelt misbrukt av andre personer senere i livet.<ref name="failchild">{{cite journal |author=Zanarini MC, Frankenburg FR, Reich DB, ''et al.'' |title=Biparental failure in the childhood experiences of borderline patients |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-personality-disorders_fall-2000_14_3/page/264 |journal=J Personal Disord |volume=14 |issue=3 |pages=264–73 |year=2000 |pmid=11019749 }}</ref> Voksne med forstyrrelsen opplever langt oftere enn andre seksuelle eller fysiske overgrep i nåtid. Dette kan lett oversees (Zanarini 2005). Det har vært antydet at barn som opplever kronisk tidlig mishandling og tilknytningsvansker kan utvikle borderline personlighetsforstyrrelse.<ref name="Dozier-1999">Dozier, M., KC Stovall, et al. (1999). "Attachment and psychopathology in adulthood" i Cassidy, J., P. Shaver (Eds.), ''Handbook of attachment''  pp. 497-519. New York: Guilford Press.</ref>

===Andre utviklingsmessige faktorer===
Otto Kernberg har formulert en viktig teori om borderline personlighet basert på problematisk utvikling i barndommen (Kernberg 2005, Evang 2010). Han anfører at spedbarn ofte opplever episoder med sterkt positive eller negative affekter. Dette nedfeller seg, etterhvert, som henholdsvis helt "gode" og helt "onde" indre representasjoner. De inneholder hver en forestilling om selv, om den andre, og affektene. Ved heldig utvikling, hvis det ikke er for mye "ondt", oppnår man en hel indre representasjon av selv, både "godt" og "ondt". En oppnår, på samme måte, en hel representasjon av mor, av far osv. "God mor" og "ond mor" smelter sammen til "virkelig mor". Om en, av en aller annen grunn, oppnår dette utviklingstrinnet, havner en lett, i personlige forhold, i veksling mellom helt positive eller helt negative oppfatninger av en selv og andre. Dette kalles splitting. Det kjennetegner hans borderline personlighetsstruktur.  Ut fra den psykoanalytiske tradisjonen argumenterer Kernberg for at det å ikke klare å oppnå den utviklingsmessige oppgaven med en ''psykisk avklaring mellom selv og andre''  kan medføre økt risiko for å utvikle varianter av psykoser, mens det å ikke klare å ''overvinne splitting''  resulterer i en økt risiko for å utvikle en borderline personlighetsforstyrrelse.<ref>{{cite book |author=Kernberg, Otto F. |title=Borderline conditions and pathological narcissism |year=1975 |url=https://archive.org/details/borderlinecondit00kern |publisher=J. Aronson |location=Northvale, N.J. |pages= |isbn=0-87668-762-1 }}</ref> Tilknytting og mentalisering. Peter Fonagy og medarbeidere beskriver tilkyttingsteori (Fonagy 2002, Karterud m.fl. 2010, Evang 2010). I samspill med primære omsorgsgivere oppnår det helt lille barnet enten trygg, eller en av tre former for utrygg tilknytting. Barnet lærer, gjennom omsorgspersonens speiling, om sine egne affekter, og senere følelser, og lærer å kunne tenke om dem. Fra tidlige former som psykisk ekvivalens og "late-som"-modus, utvikler barnet en mentaliserende modus. Mentalisering er en mental aktivitet der en, for det meste førbevisst, bruker sin fantasi for å oppfatte og fortolke menneskelig atferd som utslag av mentale tilstander som inneholder intensjon (for eks. behov, ønsker, følelser, det en tror, mål og motiv) (Fonagy 2007). Mentalisering innebærer å kunne tenke om eget og andres indre liv. Fonagy og medarbeidere mener at utviklingsproblemer kan føre til nedsatt evne til mentalisering, særlig i nære forhold, og at det kjennetegner folk med borderline personlighetsforstyrrelse. Disse to teoriene danner grunnlaget for de to viktigste dynamiske terapier for borderline.

===Genetikk===
En oversikt over eksisterende litteratur har antydet at egenskaper knyttet til borderline er påvirket av [[gen]]er.<ref>{{cite journal |author=Torgersen S |title=Genetics of patients with borderline personality disorder |url=https://archive.org/details/sim_psychiatric-clinics-of-north-america_2000-03_23_1/page/n14 |journal=Psychiatr Clin North Am |volume=23 |issue=1 |pages=1–9 |year=2000 |month=mars |pmid=10729927 |doi=10.1016/S0193-953X(05)70139-8 }}</ref>  En stor internasjonal undersøkelse, utført på norske tvillinger, tyder på grad av arvelighet for kriterier for personlighetsforstyrrelser varierer mellom 20 % og 41 %, altså moderat. Miljøfaktorers betydning varierer mellom 59 % og 80 %, altså betydelig mer. Miljøfaktorene er først og fremst unike for hvert individ (Kendler m.fl. 2008). Studier av familier, tvillinger og søsken tyder på en delvis arvelig basis for impulsiv aggresjon. Men studier av serotoninrelaterte gener tyder på bare moderate bidrag til atferd (Goodman M, New A, Siever L (December 2004). "Trauma, genes, and the neurobiology of personality disorders". Ann N Y Acad Sci 1032: 104–16. doi:10.1196/annals.1314.008. PMID 15677398).

===Hjernens funksjon=== 
De nye avbildingsmetodene har ført til en eksplosiv utvidelse av kunnskap om hjernens funksjon (Evang 2007). Ved borderline personlighetsforstyrrelse finnes hypersensivitet for negative stimuli og overdrevet aktivering av negativ affekt. Dette er koblet til hyperaktivering av amygdala og beslektede strukturer i det limbiske system. Samtidig foreligger en mangel på kapasitet til kognitiv konseptualisering og affektkontroll. Dette er koblet til nedsatt fungering av den prefrontale og preorbitale korteks og den fremre delen av gyrus cinguli. Dette representerer viktige nevrobiologiske korrelater til denne patologien (Kernberg og Michels 2009). Tanker, forventninger, og å lære å assosiere nye emosjonelle responser på stimuli (psykoterapi), kan påvirke hjernens funksjon (Ochsner og Gross 2005, Erkin m.fl. 2005).