Redigerer Bonzo Dog Doo-Dah Band (avsnitt)

==The Intro and the outro==
Det viste seg at [[Parlophone]] ikke lot seg overbevise om å låne studiotid for gruppa, og først etter overgangen til [[Liberty Records]] fikk The Bonzos utgitt sitt første album, ''Gorilla''. På låta "Jazz, Delicious Hot, Disgusting Cold" parodierte de sine tidlige trad. jazz røtter og leverte noen av de mest overlagt malplasserte jazzriff som noen gang er blitt festet til platerillene. Plateselskapet ga dem kun to timer til innspillingen av hvert spor. Dermed valgte de å feste samtlige låter til mastertapen på første takning for å kunne tillate seg litt mer tid til innspillingen av "The Intro and the Outro", som med datidens innspillingsteknikk virket som en totalt [[adynaton|ugjørlig oppgave]]. Vanskeligheten besto i å la hver enkelt av musikerne bli introdusert for å spille en kort solo mens kompet gikk. Den starter for så vidt greit med presentasjon av de ordinære medlemmene av bandet.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.bbc.co.uk/dna/h2g2/A3647630
 |tittel = 'The Intro and The Outro', a song by The Bonzo Dog Doo Dah Band
 |besøksdato = 
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = BBC
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>:
:Hi there, nice to be with you, happy you could stick around. 
:Like to introduce "Legs" Larry Smith, [[tromme|drums]] 
:And Sam Spoons, [[slagverkinstrument|rhythm pole]] [rytmepinner]
:And Vernon Dudley Bohay-Nowell, [[bassgitar|bass guitar]] 
:And Neil Innes, [[piano]]. 
:Come in Rodney Slater [[altsaksofon|alto saxophone]] 
:With Roger Ruskin Spear on [[tenorsaksofon|tenor sax]]. 
:I, Vivian Stanshall, [[trompet|trumpet]]. ''(Stanshall som er forteller rekker å blåse en skingrende tone)''

Så fortsetter presentasjonene med en rekke imaginære deltakere:
:Big hello to big [[John Wayne]], [[xylofon|xylophone]] 
:And Robert Morley, [[gitar|guitar]]. 
:Billy Butlin, [[skje|spoons]].
:Looking very relaxed [[Adolf Hitler]] on [[vibrafon|vibes]]. Nice.

:[[Anne av Storbritannia (1950)|Princess Anne]] on [[sousafon|sousaphone]]. Mmm.  
:Introducing [[Liberace]] on [[klarinett|clarinet]]
:With Garner Ted Armstrong on [[sang|vocals]]
:Lord Snooty and his pals [[stepping|tapdancing]]
:In the groove with [[Harold Wilson]], [[fiolin|violin]]
:Franklyn MacCormack on [[munnspill|harmonica]]
:[[Eric Clapton]] on [[ukulele|ukelele]] ''[det er faktisk ingen ringere enn Clapton som spiller ukulele på platen]'', Hi Eric!
:On my left, [[Kenneth Clarke|Sir Kenneth Clarke]], bass [[Saksofon|sax]]. Great honour, sir.
:And specially flown in for us, the session's [[gorilla]] on vox humana. ''[høyt, sint brøll]''
:Nice to see Incredible Shrinking Man on [[eufonium|euphonium]].
:Drop out with Peter Scott on [[kvekking|duck call]]. ''[kvekking]''
:Hearing from you later, [[Giacomo Casanova|Casanova]] on [[messingblåseinstrument|horn]]. 
:Yeah! Digging [[Charles de Gaulle|General de Gaulle]] on [[trekkspill|accordion]]. ''[kort trekkspillsolo]'' Really wild, General! Thank you, sir. 
:[[Roy Rogers]] on [[Trigger]] ''[lyden av alkohol som helles opp i et glass]''. 
:Tune in [[Villmannen fra Borneo|Wild Man of Borneo]] on [[bongo]]s
:[[Count Basie]] Orchestra on [[triangel|triangle]]. ''[en enkelt tone slås på triangel]'' Thank you.
:Great to hear the [[Henry Rawlinson|Rawlinsons]] on [[trombone]]
:Back from his recent operation, [[dandruff|Dan Druff]] [[harpe|harp]]
:And, representing the [[Hippie|Flower people]], [[Kvasimodo|Quasimodo]] on [[Klokkespill|bells]],
:Wonderful to hear Brainiac on [[banjo]],
:We welcome [[Val Doonican]] as himself. ''[med tydelig irsk aksent svares det "Hello there!"]''.
:Very appealing, Max Jaffa. Mmm... that's nice, Max.
:What a team, Zebra Kid and Horace Batchelor on [[perkusjon|percussion]]. 
:A great favorite and wonderful performer for all of us here, J. Arthur Rank on [[gong]]

Innspillingen av dette sporet foregikk på en enkel firespors båndopptaker, hvor de ulike instrumentene ganske enkelt ble fadet inn og ut fra siste spor. Senere fikk Stanshall, som Master of the Ceremony, lese introduksjonene på [[Mike Oldfield]]s ''[[Tubular Bells]]'', som et svakt ekko av ''The Intro and the Outro'', uten de samme grovkornede absurditetene.