Redigerer Bob Dylan (avsnitt)

=== Til New York og platekontrakt ===
Dylan sluttet på universitetet etter et knapt år. I januar [[1961]] flyttet han til [[New York]], for å opptre og for å besøke sitt idol [[Woody Guthrie]], som lå på dødsleiet på et sykehus i [[New Jersey]]. Guthrie var for Dylan en åpenbaring, og den største påvirkningen på hans tidlige opptredener. Hos Guthrie møtte Dylan også Guthries venn, musikeren [[Ramblin' Jack Elliott]]. De to ble venner, og Dylan lærte mange av Guthries sanger av Elliott.{{tr}} I New York ble han kjent med den irske gruppen [[Clancy Brothers]] som påvirket den unge Dylan. Dylan uttalte at [[Liam Clancy]] var den best balladesangeren han hadde hørt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/music/2009/dec/04/liam-clancy-dies-obituary|tittel=Liam Clancy obituary|besøksdato=2018-05-18|dato=2009-12-04|fornavn=Derek|etternavn=Schofield|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Liam Clancy, Last of Singing Brothers, Dies at 74|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2009/12/05/arts/music/05clancy.html|besøksdato=2018-05-18|etternavn=Weber|fornavn=Bruce|dato=2009-12-05|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref> I New York gikk han søndagene for å høre [[gospel]] i [[Madison Square Garden]] med tidens ledende gospelsangere. Debutplaten fra 1962 har musikk som stammer fra [[sørstatene]]s tradisjon som [[spiritual]]s og [[blues]]. Fra og med debuten i 1962 (innspilt i 1961) til 1964 er motiver og symboler fra [[bibelen]] viktige ingredienser i Dylans tekster.<ref name="Kvalvaag" />

Fra april til september [[1961]] spilte Dylan på forskjellige klubber rundt i bydelen [[Greenwich Village]]. Han fikk noe oppmerksomhet etter positiv omtale i [[The New York Times]] etter en opptreden på [[Gerde's Folk City]]. Da han ble bedt om å spille [[munnspill]] for [[Carolyn Hester]], fanget han oppmerksomheten til [[John H. Hammond|John Hammond]], som produserte Hesters album. Hammond ga Dylan en kontrakt med [[Columbia Records]] i oktober 1961 og spiller inn sin første plate i november.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Håvard Rem|Rem, Håvard]] | utgivelsesår = 1999 | tittel = Bob Dylan | isbn = 8205267553 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091001006 | side = }} </ref> Debutalbumet ''[[Bob Dylan (album)|Bob Dylan]]'' inneholdt [[blues]], folk og [[gospel]], og kun to sanger han hadde skrevet selv. Albumet solgte kun 5000 eksemplarer det første året, og Dylan møtte mye motvilje hos plateselskapet. Hammond forsvarte ham ivrig. [[Johnny Cash]] jobbet for det samme selskapet og forsvarte også Dylan. Mens han hadde kontrakt med Columbia spilte Dylan inn mer enn et dusin sanger for plateselskapet og magasinet [[Broadside Magazine]] under pseudonymet ''Blind Boy Grunt''. I august [[1962]] fikk han formelt endret navnet sitt til Robert Dylan. 

Da det andre albumet, ''[[The Freewheelin' Bob Dylan]]'' ble utgitt i mai 1963, var Dylan allerede et kjent navn i folk-miljøet som låtskriver og sanger, og kun uker etterpå var navnet hans kjent langt utover dette miljøet, takket være [[Peter, Paul and Mary]]s innspilling av åpningssangen på «Freewheelin»: «[[Blowin' in the Wind]]». At Peter, Paul and Marys versjon av «Blowin'» ble en stor hit, etablerte Dylan som låtskriver, og bidro også til å gi ham stempelet "protestsanger". Dylan skrev «Blowin' in the Wind» i april 1962 og spilte den inn i juli. Når det gikk nesten ett år før Dylans andre album ble utgitt, skyldtes det at Dylan stadig skrev nye sanger, og flere ganger omredigerte albumet for å få med nye, og fjerne «utdaterte» sanger (en skjebne som nesten rammet «Blowin'» også<ref>John Hammond, Sr. sitert i Heylin, C. 2001. Bob Dylan behind the shades. The biography – take two. Penguin, London. side 94.</ref>). Albumet inneholder da også mange sterke sanger, inkludert nyskapende sanger (som A Hard Rain's A-gonna Fall) som peker framover mot helt originale måter å uttrykke seg på i sangtekster. 

Etter ''Freewheelin'' ble Dylan en av de ledende skikkelsene i den såkalte nye «folk movement» som vokste ut av Greenwich Village. Etter hvert møtte han [[Joan Baez]]. De to innledet et forhold, og hun ga Dylans karriere fart ved at hun spilte inn flere av hans tidlige sanger, og dessuten inviterte ham opp på scenen under sine egne konserter. Mange artister spilte inn Dylans låter og forsøkte å spille dem mer i retning av popmusikk, mens Dylan ennå spilte sangene med enkle folk-arrangementer.