Redigerer Blues (avsnitt)

=== Førkrigsblues ===
De amerikanske [[note]]forlagene produserte mye [[ragtime]]musikk. I 1912 gav de ut notene til tre blues-lignende sanger som ble veldig populære, og dette førte til at [[Tin Pan Alley]] raskt hev seg rundt og gav ut «Baby Seals' Blues» av [[«Baby» F. Seals]] (arrangert av [[Artie Matthews]]), «Dallas Blues» av [[Hart Wand]] og «[[The Memphis Blues]]» av [[W. C. Handy]].<ref name="trkeja"/>

Handy var en formelt utdannet musiker, komponist og arrangør som var med på å gjøre blues populært ved å transkribere og instrumentere blues på en nesten symfonisk måte med band og sangere. Han ble en populær og produktiv låtskriver og kalte seg selv «Father of the Blues» («Bluesens far»), men komposisjonene hans kan skildres som en blanding av blues med ragtime og jazz, noe som ble gjort lettere med bruk av [[cuba]]nske [[habnera]]rytmer som lenge hadde vært en del av  ragtime;<ref name = "trkeja">Garofalo, s. 27</ref><ref name = "cgkmik">Morales, s. 277</ref> Handys viktigste bidrag var «[[St. Louis Blues (sang)|St. Louis Blues]]».

I 1920-årene ble blues en viktig del av afroamerikansk og amerikansk populærmusikk, og nådde et hvitt publikum via Handys arrangement og klassiske kvinnelige bluesartister. Blues utviklet seg fra uformelle framføringer i barer til underholdning i teater. Bluesframføringer ble organisert av [[Theater Owners Bookers Association]] i [[nattklubb]]er som [[Cotton Club]] og [[juke joint]]s, som barene langs [[Beale Street]] i [[Memphis]]. Denne utviklingen førte til at det dukket opp mange stiler og et klarere skille mellom blues og jazz. Flere plateselskaper, som [[American Record Corporation]], [[Okeh Records]] og [[Paramount Records]], begynte å spille inn i afroamerikansk musikk.

Etter hvert som plateindustrien vokste, ble countrybluesartister som [[Bo Carter]], [[Blind Lemon Jefferson]], [[Lonnie Johnson]], [[Tampa Red]] og [[Blind Blake]] populære i det afroamerikanske samfunnet. [[Sylvester Weaver]] var den første som spilte inn musikk med [[slidegitar]] der han dro et knivblad eller den avsagde halsen på en flaske over gitarhalsen. Slidegitaren ble en viktig del av [[deltablues]].<ref name = "bkihns">Clarke, s. 138</ref> De første bluesinnspillingene fra 1920-tallet var i to kategorier, en tradisjonell, landlig [[countryblues]] og glattere «byblues» eller urban blues.

Countrybluesartister improviserte ofte, enten uten akkompagnement eller med bare en banjo eller en gitar. Det var mange regionale stiler innenfor countryblues tidlig på 1900-tallet. Mississippi- eller deltablues var en tradisjonell og enkel stil med lidenskapelig vokal sammen med slidegitar. [[Robert Johnson (1911-1938)|Robert Johnson]],<ref>Clarke, s. 141</ref> var en artist som kombinerte både urban og landlig blues, men han hadde få innspillinger. Sammen med Robert Johnson spilte forgjengerne hans [[Charley Patton]] og [[Son House]] deltablues. sangere som [[Blind Willie McTell]] og [[Blind Boy Fuller]] spilte den sørøstlige «vanskelige og lyriske» [[piedmontblues]]en som benyttet en komplisert [[fingerplukking]]steknikk på gitaren. Georgia hadde også en tidlig slidetradisjon.<ref>Clarke, s. 139</ref>