Redigerer Blåhval (avsnitt)

== Atferd ==
Blåhvaler har en sosial [[atferd]], men de danner ikke flokker på normalt vis, selv om man gjerne snakker om dyr som lever i bestemte områder og migrerer over store avstander mellom sommerbeite og vinterbeite. Når blåhvalen forflytter seg, svømmer disse dyrene som regel i mindre grupper på 2-4 dyr eller alene.

Blåhvalen svømmer normalt med en fart på ca. 3–6&nbsp;km/t når den spiser, men kan over et kort strekke trolig nå en toppfart på mer enn 30&nbsp;km/t (Kovacs og Lydersen, 2007). Noen (MarineBio.org) hevder opp mot 48,3&nbsp;km/t. Forskere har bekreftet at den er hurtigst når den jages av [[rovpattedyr]], eksempelvis [[spekkhogger]] som jakter på kalver.

=== Matvaner ===
[[Fil:Blue Whale 002 noaa blow.jpg|thumb|300px|Blåsten fra blåhval kan stige til 12 [[meter]]]]
Alle bardehvaler er [[filteretere]] og for blåhvalen er [[krill]] hovedføden, men den kan også ta større ansamlinger av andre små [[krepsdyr]], som rød [[hoppekreps]] (også kalt [[hoppekreps|rauåte]]). På dagtid dykker gjerne blåhvalen til rundt 100 meters dybde, der den spiser yndlingsføden. Krillen holder gjerne til rundt denne dybden på denne tiden av døgnet. Under en studie av blåhval og andre finnhvaler dykket blåhvalen til 204 meter ved et tilfelle, der dykket varte i 14,7 minutter.<ref>[https://web.archive.org/web/20060930215913/http://channelislands.noaa.gov/res/pdf/RorqlDiving1.pdf Croll, Acevedo-Gutiérrez, Tershy and Urbán-Ramírez. «The diving behavior of large whales: is dive duration shorter than predicted?» Institute of Marine Sciences. s. 8.]</ref> Slike dykk varer vanligvis i 8-15 minutter, men dykk opp mot 20 minutter er ikke uvanlige. Det lengste dykket som har blitt registrert varte i 36 minutter og skjedde i [[St. Lawrence-bukta]].<ref>[https://web.archive.org/web/20040521080350/http://www.wildwhales.org/cetaceans/blue/sr_blue_whale_e.pdf.pdf Sears, R. and J. Calambokidis. 2002. «Assessment and Update Status Report on the Blue Whale». COSEWIC]</ref> Ut ifra denne og lignende studier er det lite trolig at blåhvalen dykker særlig ofte til mer enn 250 meter, selv om noen (MarineBio.org) hevder at harpunerte blåhvaler har dykket til 500 meter. Dette har imidlertid vært umulig å få bekreftet. Forskere som har analysert blåhvalatferd utenfor kysten av California har funnet ut at de foretrakk å bruke høyre side, dvs. de snudde seg til høyre, når de jaktet i dypt vann, mens de foretrakk venstre side når de jaktet på grunt vann (3–30 meters dyp).<ref>{{Kilde avis|tittel=Blue whales are mostly ‘right-handed’|avis=The Japan News|url=http://the-japan-news.com/news/article/0004080099|besøksdato=2017-11-29|etternavn=Shimbun|fornavn=The Yomiuri|språk=en-US}}</ref> Blåhvalen er et pattedyr som puster med lunger. Når den kommer til overflaten etter et dykk blåser den ut gammel luft. Blåsten er markant og kan stige til 12 meters høyde.

På kvelden spiser den gjerne ved overflaten, da man kan se blåhvalen svømme med åpen munn for å fange byttedyr. Ofte ruller hvalen over på den ene siden mens den spiser. I løpet av et døgn kan en blåhval spise opp mot 3,6 tonn med krill, hvorav magen (den første av fire) rommer 1 tonn per måltid.

=== Reproduksjon ===
[[Fil:BlueWhaleWithCalf.jpg|thumb|300px|Ku med kalv utenfor [[Ólafsvík]] på [[Island]] {{Byline|Andreas Tille}}]]
Man vet lite om reproduksjonmønsteret til denne hvalarten. Kuene blir kjønnsmodne ved 5–10 årsalderen, og hannene i 10-15 årsalderen. Blåhvalene i dag blir tidligere kjønnsmodne enn den gang de var langt mer tallrike. I så måte er det påvist at hunner i Sørishavet nå gjerne blir kjønnsmodne når de er omkring 6-7 år gamle, mens de før den store nedslaktingen i mellomkrigsårene først ble kjønnsmodne da de var omkring 10-15 år gamle (Eugen Gravningen Sørmo). Paringen foregår normalt sent på vinteren. Blåhvalkua er drektig i 10-12 måneder og føder typisk en kalv, unntaksvis tvillinger, like under havoverflaten. Fra kua parer seg første gang føder hun gjerne en ny kalv hvert 2.-3. år. Sen reproduksjonstakt er trolig årsaken til at arten har hatt så store vanskeligheter med å ta seg opp igjen.

Kalven veier ca. 2,5-3,5 tonn ved fødselen og måler omkring 7-8 meter.<ref>[http://marinebio.org/species.asp?id=41 ''Balaenoptera musculus''. MarineBIO.org]</ref> Den svømmer instinktivt mot overflaten, godt hjulpet av mora. Etter 30 minutter er den svømmedyktig. Mora produserer over 200 liter [[morsmelk]] i døgnet, raskt økende etter som kalven vokser til. På det meste kan en kalv konsumere over 400 liter morsmelk i døgnet. Melken inneholder 35-50 prosent melkefett og er svært nærende. Kalven kan ikke patte moren på normalt vis, så melken må sprutes fra brystvorten og inn i munnen på kalven med stort trykk. Blåhvalkalver kan legge på seg opp mot 80–90&nbsp;kg i døgnet. I de første 7-8 månedene lever kalven utelukkende av morsmelk, hvoretter den avvennes og forlater mora. På denne tiden kan kalven veie mer enn 17 tonn.

Blåhvalen har på grunn av størrelsen få naturlige fiender, og det har lenge vært debatt rundt hvorvidt voksne blåhval er byttedyr for andre hvaler.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=The first three records of killer whales ( Orcinus orca ) killing and eating blue whales ( Balaenoptera musculus )|publikasjon=Marine Mammal Science|doi=10.1111/mms.12906|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/mms.12906|dato=juli 2022|fornavn=John A.|etternavn=Totterdell|etternavn2=Wellard|fornavn2=Rebecca|etternavn3=Reeves|fornavn3=Isabella M.|etternavn4=Elsdon|fornavn4=Brodie|etternavn5=Markovic|fornavn5=Pia|etternavn6=Yoshida|fornavn6=Machi|etternavn7=Fairchild|fornavn7=Ashleigh|etternavn8=Sharp|fornavn8=Gemma|etternavn9=Pitman|fornavn9=Robert L.|serie=3|språk=en|bind=38|sider=1286–1301|issn=0824-0469|besøksdato=2022-09-14}}</ref> I de siste årene har det blitt registrert at [[spekkhogger|spekkhuggere]] i [[flokk]] kan angripe og drepe både kalver og voksne individer.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/02/06/australia/orcas-hunt-kill-adult-blue-whale-intl-scli/index.html|tittel=Scientists record orcas hunting and killing an adult blue whale for the first time|besøksdato=2022-09-14|dato=2022-02-06|fornavn=Sana Noor|etternavn=Haq|språk=en|verk=CNN}}</ref><ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.smithsonianmag.com/smart-news/scientists-witness-orcas-kill-blue-whales-for-the-first-time-180979522/|tittel=Scientists Witness Orcas Kill Blue Whale for the First Time|besøksdato=2022-09-14|fornavn=Smithsonian|etternavn=Magazine|fornavn2=Corryn|etternavn2=Wetzel|språk=en|verk=Smithsonian Magazine}}</ref> I kalvens tilfelle opplevde en gruppe forskere fra ''Hubbs-Sea World Research Institute'' i California en del år tilbake et slikt angrep på en kalv, som de også dokumenterte gjennom fotografier. I perioden fra 2019 til 2021 ble det for første gang observert at en flokk med spekkhoggere drepte en voksen blåhval, og dette ble observert ved tre ulike hendelser.<ref name=":1" /><ref name=":2" /> Det er antatt at blåhval kan leve opp mot 80-100 år.

=== Kommunikasjon ===
[[Fil:Blue whale atlantic3.ogg|miniatyr|Lydopptak av hvalsang]]
Blåhval [[kommunikasjon|kommuniserer]] med hverandre med [[infralyd]], gjennom såkalt [[hvalsang]], som på grunn av sin lave [[frekvens]] bærer over enorme avstander i vann. Blåhvalen er kjent som det dyret i verden som «roper høyest» av alle dyr. Lydnivået kan overstige 150 [[Desibel|dB]] (opp mot 186&nbsp;dB har blitt målt), hvilket ville ha oversteget den menneskelige smertegrensen om vi kunne hørt det. Heldigvis kan vi ikke det, fordi mennesket ikke kan oppfatte infralyd.

Sangen ligger normalt i området 8-40 [[Hertz|Hz]], med et primærområde mellom 16 og 28&nbsp;Hz. Sangen deles gjerne inn i såkalt AB og D lyder. Det er bare kjent at hanner kommuniserer med AB-lyder, mens D-lyder brukes av begge [[kjønn]], typisk når de spiser. At bare hanner bruker AB-lyder mener forskerne kan ha med reproduksjon å gjøre.

Det er også kjent at ulike grupper med blåhval har sine egne [[dialekt]]er. Det er således distinkte forskjeller i hvalsangen mellom eksempelvis nordlig blåhval og sørlig blåhval. Trolig er det også distinkte forskjeller både mellom underartene og mellom de ulike gruppene av blåhval som lever i et område. På grunn av de distinkte forskjellene i måten å kommunisere på mener nå stadig flere forskere at blåhvalen må grupperes i henhold til dialekter i stedet for geografiske områder.

Det er ikke kjent om blåhvalen har utviklet en form for [[ekkolokalisering]], som ellers er kjent blant [[tannhvaler]], men nyere forskning har antydet at også bardehvaler kan ha en mindre avansert form for ekkolokalisering.