Redigerer Bjørnerot (avsnitt)

== Rødlistevurdering ==
Bjørnerot vurderes i 2021 som «sterkt truet» (EN) på grunn av meget få gjenværende, gamle forekomster i utsatte naturtyper, i en kraftig fragmentert utbredelse, med pågående tilbakegang i forekomstareal, antall lokalitetsantall, habitatkvalitet, og sikkert også antall reproduktive individer, og definert som 4-8 trusselbetingete lokaliteter på grunn av en felles trussel fra gjengroing. Dette er en oppgradering fra sårbar (VU) i forrige rødlistevurdering som resultat av ny tolkning av data.<ref name="adb rano" /> 

For at en plante skal vurderes som truet, må den ha hatt en reproduserende bestand før 1800-tallet. Nyere bestander som har forvillet seg etter senere dyrking i forbindelse med bruken av planten er ekskludert fra vurderingen.

=== Gamle lokaliteter ===
Arten ble funnet etablert i eng ved Tysnes prestegård i Hordaland, av H.Th. Meinich i 1869 og kommentert slik: «Tysnær Præstegaard, i eng langs nogle gamle agerrener, hvor den har vært kjendt minst i de siste 80 aar», altså minst siden 1700-tallet. Den er kjent fra flere gårder nær prestegården og fra Vattadal i Onarheim «i stor mengde på innmark» 1919. Tidlig etablering er trolig også tilfelle i [[Kvam]] på [[Vikør]] prestegård der J. Greve skriver i 1891: «I mængde paa begge sider af elven ned mod sjøen, og hvor den fortsatt står i god mengde. Felles for disse lokalitetene, og for Slagtern, en lokalitet i [[Nordmarka]] i [[Oslo]], hvor den først ble funnet i 1971, men trolig ganske gammel, er at de er knyttet til prestegårder eller gårder under prestegårder og mulige kirkegods fra middelalderen (Slagtern lå under Vestre Aker prestegård). Om forekomstene skyldes dyrking før eller etter reformasjonen er uvisst, men at arten er innført og også etablert som naturalisert før 1800 er nå fastslått. Fægri (1970) omtaler den fra et par steder i Sunnhordland og Hardanger: «i litt fuktige enger. Men det er grunn til å tro at den har forvillet seg fra gammel dyrking.»<ref name="adb rano"/>

Basert på disse gamle forekomstene har man vurdert at arten har små og relativt isolerte delpopulasjoner, med små sjanser for rekolonisering fra nærliggende populasjoner om de dør ut, og dette innebærer at populasjonen er kraftig fragmentert. Forekomstarealet er beregnet til 21 km<sup>2</sup>. Felles for de gamle forekomstene er at de er knyttet til kulturmark og at opphør av bruk fører til gjengroing med skog og kratt og utskygging av bjørnerot.<ref name="adb rano"/>

=== Nyere forekomster ===
I nyere tid er arten en god del dyrket og forvillet, med mange forekomster rapportert nord til [[Trøndelag]] (og én i [[Bodø]]). Dette må tilskrives økt interesse for krydderurter o.l., og disse er ekskludert fra vurderingen.