Redigerer Bispegata (Oslo) (avsnitt)

==== 1700-tallets tre navn ====
* På et kart fra 1742 er Biskopsallmenningen navnsatt ''Gaden Fra Gamelbys Brygge''. På nordsida av gata ligger ''Opslo Lade Gaards Nordre Eng'' ([[Nordenga]]), på sørsida ''Opslo Lade Gaards Søndre Eng'' ([[Sørenga]]). Middelalderbyens Nordre strete (dagens Oslo gate nord for Oslo torg) er forlenget sørover – over øvre delen av Gamlebyens torg og fram til foten av [[Ekebergskrenten|Ekeberg]] (jamfør dagens Oslo gate sør for Oslo torg).
* I en boligannonse fra 1769 er en eiendom til salgs i ''Bispe-Gaden''. Navnet kan være en videreføring av middelaldernavnet (Biskopsallmenningen). Gården som  er til salgs består blant annet av bolighus med kjeller, dyrehus samt «tvende Store Urte-Haver med alle Slags rare Frugt-Træer i».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_17691206_7_49_1|tittel=Norske Intelligenssedler 1769.12.06|etternavn=|fornavn=|dato=1769-12-06|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=Christiania|sider=2|kapittel=|sitat=}}</ref>

* Fra slutten av 1700-tallet omtales gata som ''Strandgaden'' (ev. ''Opsloe/Oslo Strandgade'') etter tettstedet ''Stranden''. Gata ble etter hvert sjømennenes gate: «Gata var nærmest til Bispehavna, hvor de hadde sine små båter som de rodde ut i når det kom skip som skulle loses til havn. Folketellingen i 1801 nevner to loser blant de nærmere syv hundre innbyggerne i Gamlebyen. Antallet skulle snart stige, og i ligningsprotokollen for 1860 er hele fjorten av de 54 skatteyterne i gata faste loser. I tillegg kommer tre reserveloser, tolv skippere, en skipskaptein, en maskinist, en styrmann og en fergemann.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t3953.htm|tittel=Bispegata - Losenes gamle gate|besøksdato=|forfattere=Leif Thingsrud|dato=1995|etternavn=|verk=www.oslo.kommune.no|forlag=|sitat=}}</ref>
[[Fil:1273._Kristiania._Bispegaten_-_no-nb_digifoto_20131127_00039_bldsa_PK00165.jpg|miniatyr|Øvre del av Bispegata sett fra øst mot vest. Den øvre delen av gata inklusive murbygårdene skriver seg fra slutten av 1800-tallet, og er bygd oppå St. Hallvardskatedralens kirkegård.]]