Redigerer Bipolar lidelse (avsnitt)

==Årsaker==
Årsakene til bipolar lidelse varierer sannsynlig mellom individer. Tvillingstudier har vært begrenset til relativt små utvalg, men har antydet et betydelig genetisk bidrag i tillegg til miljømessige påvirkninger. For bipolar type I har konkordansrater i moderne studier konsekvent vært satt til rundt 40 % hos eneggede tvillinger, sammenliknet med 0 til 10 % hos toeggede tvillinger.<ref name="Kieseppa_2004">{{cite journal |author=Kieseppä T, Partonen T, Haukka J, Kaprio J, Lönnqvist J |title=High concordance of bipolar I disorder in a nationwide sample of twins |journal=Am J Psychiatry |volume=161 |issue=10 |pages=1814–21 |year=2004 |month=oktober |pmid=15465978 |doi=10.1176/appi.ajp.161.10.1814 |url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_2004-10_161_10/page/1814}}</ref> En kombinasjon av bipolar type I, type II og cyklotymi viste overensstemmelsesrater på 42 % (eneggede) mot 11 % (toeggede), med et relativt lavere forholdstall for bipolar type II.  Det er overlapp med unipolar depresjon og om dette også er regnet med i studiene for «ko-tvillingen» med bipolar lidelse stiger konkordansen til 67 % for eneggede og 19 % for toeggede.<ref>{{Cite journal | last = McGuffin | first = P | last2 = Rijsdijk | first2 = F | last3 = Andrew | first3 = M | last4 = Sham | first4 = P | last5 = Katz | first5 = R | last6 = Cardno | first6 = A | title = The Heritability of Bipolar Affective Disorder and the Genetic Relationship to Unipolar Depression | journal = Archives of General Psychiatry | volume = 60 | issue = 5 | pages = 497–502 | year = 2003 | url = http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/content/abstract/60/5/497 | doi = 10.1001/archpsyc.60.5.497 | pmid = 12742871}}</ref> Det relativt lave samsvaret mellom toeggede tvillinger som har vokst opp sammen tilsier at delte miljøeffekter fra familie er begrenset, selv om evnen til å oppdage disse eventuelle effektene har vært begrenset av små utvalg.<ref name="Edvardsen2008">Edvardsen J, Torgersen S, Røysamb E, Lygren S, Skre I, Onstad S, Oien PA. (2008) Heritability of bipolar spectrum disorders. Unity or heterogeneity? J Affect Disord. 2008 March;106(3):229–40. PMID 17692389</ref>

===Genetikk===
Genetiske studier har antydet flere kromosomale regioner og kandidater til gener som ser ut til å ha betydning for utvikling av bipolar lidelse, men resultatene er ikke konsistente og kan ofte ikke gjentas.<ref>Kato, T. (2007). «Molecular genetics of bipolar disorder and depression.»  Psychiatry Clin Neurosci 61 (1): 3-19. PMID 17239033</ref> Selv om de første genetiske koblingene for mani fant sted i 1969,<ref>Reich, T., PJ Clayton og G. Winokur (1969). «Family history studies-V The genetics of Mania.» American Journal of Psychiatry l25: l358-1369.</ref> har studier siden vært inkonsistente.<ref name="Burmeister2008">Margit Burmeister, Melvin G. McInnis, & Sebastian Zöllner [http://www.nature.com/nrg/journal/v9/n7/abs/nrg2381.html Psychiatric genetics: progress amid controversy] Nature Reviews Genetics 9, 527–540 (July 2008) | doi:10.1038/nrg2381</ref> Diverse resultater tyder sterkt på heterogenitet ved at forskjellige gener ser ut til å være involvert i ulike familier.<ref>Segurado R, Detera-Wadleigh SD, Levinson DF, Lewis CM, Gill M, Nürnberger JI Jr, Craddock N, et al. (2003) Genome Scan Meta-Analysis of Schizophrenia and Bipolar Disorder, Part III: Bipolar Disorder. Am J Hum Genet. 73, 49-62. PMID 12802785</ref> Tallrike spesifikke studier finner ulike spesifikke sammenhenger.<ref>McQuillin, A., NJ Bass, G. Kalsi, J. Lawrence, V. Puri, K. Choudhury, SD Detera-Wadleigh, D. Curtis og HM Gurling (2006). «Fine mapping of a susceptibility locus for bipolar and genetically related unipolar affective disorders, to a region containing the C21ORF29 and TRPM2 genes on chromosome 21q22.3.»  Mol Psychiatry 11 (2): 134-142</ref><ref>Xu, C., F. Macciardi, PP Li, IS Yoon, RG Cooke, B. Hughes, SV Parikh, RS McIntyre, JL Kennedy og JJ Warsh (2006). «Association of the putative susceptibility gene, transient receptor potential protein melastatin type 2, with bipolar disorder.» Am J Med Genet B Neuropsychiatr Genet 141 (1): 36-43.</ref><ref name="Barr2003">{{cite journal | author = Barrett TB, Hauger RL, Kennedy JL, Sadovnick AD, Remick RA, Keck PE, McElroy SL, Alexander M, Shaw SH, Kelsoe JR. | month = mai | year = 2003 | title = Evidence that a single-nucleotide polymorphism in the promoter of the G protein receptor kinase 3 gene is associated with bipolar disorder | journal = Molecular Psychiatry | volume = 8 | issue = 5 | pages = 546–57 | doi = 10.1038/sj.mp.4001268 | url = http://www.nature.com/mp/journal/v8/n5/abs/4001268a.html | pmid = 12808434 }}</ref><ref name="bipolar_assoc_1">{{cite journal |author=Zandi PP, Belmonte PL, Willour VL |title=Association study of Wnt signaling pathway genes in bipolar disorder |journal=Arch. Gen. Psychiatry |volume=65 |issue=7 |pages=785–93 |year=2008 |month=juli |pmid=18606951 |doi=10.1001/archpsyc.65.7.785 |url=http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/content/full/65/7/785}}</ref><ref>{{cite web | author = Emma Young | year = 2006 | url = http://www.newscientist.com/article.ns?id=dn8572&feedId=online-news_rss20 | title = New gene linked to bipolar disorder | work = New Scientist | accessdate = <!--2006-->}}</ref> Høy alder hos far ved unnfangelse har vært knyttet til en noe økt riskio for bipolar lidelse hos avkom, dette er forenlig med en hypotese om genetiske mutasjoner.<ref>Frans, E., Sandin, S., Reichenberg, A., Lichtenstein, P., Langstrom, N., Hultman, C. (2008) [http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/content/short/65/9/1034 2008) Advancing Paternal Age and Bipolar Disorder] Arch Gen Psychiatry. 2008; 65 (9) :1034-1040.</ref> En gjennomgang som ønsker å identifisere de mer konsistente funnene har foreslått flere gener relatert til serotonin (SLC6A4 og TPH2), dopamin (DRD4 og SLC6A3), glutamat (DAOA og DTNBP1), og cellevekst og / eller vedlikeholdsbaner (NRG1, DISC1 og BDNF), men bemerker en høy risiko for falske positive i den publiserte litteraturen. Det ble også foreslått at enkelte gener sannsynligvis bare har en liten effekt og for kun å være involvert i noen aspekter knyttet til lidelsen (sammen med et bredt spekter av «normal» menneskelig atferd) i stedet for lidelsen per se.<ref name="Serretti"/>

===Forløpere i barndommen===
Noen begrensede langtidsstudier indikerer at barn som senere får diagnosen bipolar lidelse kan vise subtile, tidlige trekk som subterskel unormalt syklisk humør, depressive episoder, og muligens ADHD med humørsvingninger. Det kan forekomme overfølsomhet og irritabilitet. Det er noe uenighet om disse erfaringene er fluktuerende eller kan bli kroniske.<ref name="Miklowitz2008">{{Cite journal | last1=Miklowitz | first1=David J. | last2=Chan | first2=Kiki D. | url=http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?artid=2504732 | title=Prevention of Bipolar Disorder in At-Risk Children: Theoretical Assumptions and Empirical Foundations | publication=Development and Psychopathology | publisher=Cambridge University Press | year=2008 | volume=20 | issue=3 | pages=881-897 | doi=10.1017/S0954579408000424 | accessdate=2010-09-05 | archivedate=2013-08-01 | archiveurl=https://archive.today/20130801115720/http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?artid=2504732 }}</ref> En historie med bruk av sentralstimulerende midler i barndommen er funnet hos et høyt antall bipolare pasienter og har blitt funnet å forårsake en tidligere oppstart av bipolar lidelse og en dårligere klinisk prognose, uavhengig av ADHD.<ref>{{cite journal |author=Ross RG |title=Psychotic and manic-like symptoms during stimulant treatment of attention deficit hyperactivity disorder |journal=Am J Psychiatry |volume=163 |issue=7 |pages=1149–52 |year=2006 |month=juli |pmid=16816217 |doi=10.1176/appi.ajp.163.7.1149 |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/content/full/163/7/1149 |accessdate=2010-09-05 |archivedate=2010-11-04 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101104023107/http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/content/full/163/7/1149 }}</ref><ref>{{cite journal |author=DelBello MP, Soutullo CA, Hendricks W, Niemeier RT, McElroy SL, Strakowski SM |title=Prior stimulant treatment in adolescents with bipolar disorder: association with age at onset |journal=Bipolar Disord |volume=3 |issue=2 |pages=53–7 |year=2001 |month=april |pmid=11333062 |doi=10.1034/j.1399-5618.2001.030201.x |url=http://www3.interscience.wiley.com/resolve/openurl?genre=article&sid=nlm:pubmed&issn=1398-5647&date=2001&volume=3&issue=2&spage=53 }}{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{cite journal |author=Soutullo CA, DelBello MP, Ochsner JE |title=Severity of bipolarity in hospitalized manic adolescents with history of stimulant or antidepressant treatment |journal=J Affect Disord |volume=70 |issue=3 |pages=323–7 |year=2002 |month=august |pmid=12128245 |doi= 10.1016/S0165-0327(01)00336-6|url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0165032701003366}}</ref>

===Livshendelser og erfaringer===
Forskning antyder at miljømessige faktorer spiller en betydelig rolle i utviklingen av og forløpet ved bipolar lidelse, og at individuelle psykososiale variabler kan samvirke med genetiske disposisjoner.<ref name="Serretti"> Serretti A &#x26; Mandelli L. (2008) The genetics of bipolar disorder: genome 'hot regions,' genes, new potential candidates and future directions. Mol Psychiatry. 2008, 13 (8) :742-71. PMID 18332878</ref> Det er forholdsvis konsistent dokumentasjon fra prospektive studier på at nylige hendelser i livet og mellommenneskelige relasjoner bidrar til å øke sannsynligheten for debut og tilfriskning fra bipolare stemningsepisoder, som de gjør det for unipolar depresjon.<ref name="Alloy2005"> Alloy LB, Abramson LY, Urosevic S, Walshaw PD, Nusslock R, Neeren AM. ((2005) The psychosocial context of bipolar disorder: environmental, cognitive, and developmental risk factors. Clin psychol Rev desember 2005, 25 (8) :1043-75. PMID 16140445</ref> Det har vært gjentatte funn at mellom en tredjedel og halvparten av voksne diagnostiserte med bipolar lidelse rapporterer traumatiske / støtende opplevelser i barndommen, noe som i gjennomsnitt er forbundet  med tidligere debut, et vanskeligere forløp, og mer komorbide lidelser som PTSD.<ref>Gabriele S Leverich ett, Robert M Post [http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(06)68450-X/fulltext Course of bipolar illness after history of childhood trauma] The Lancet, Volume 367, Issue 9516, 1040 til 1042 Sider, 01.04.2006 doi: 10.1016/S0140-6736 (06) 68 450 -XCite</ref> Det totale antallet rapporterte stressende hendelser i barndommen er høyere hos personer som i voksen alder får en diagnose innen bipolar lidelsespektrumet sammenlignet med de uten, spesielt gjelder dette hendelser som stammer fra et hardt miljø heller enn fra barnets egen atferd.<ref>Louisa D. Grandin, Lauren B. Alloy, Lyn Y. Abramson (2007) [http://www.atypon-link.com/GPI/doi/abs/10.1521/jscp.2007.26.4.460 Childhood Stressful Life Events and Bipolar Spectrum Disorders] Journal of Social and Clinical Psychology, 26 (4) pp460–478 doi: 10.1521/jscp.2007.26.4.460</ref> Tidlige erfaringer med motgang og konflikt vil sannsynligvis gjøre senere utviklingsmessige utfordringer i ungdomsårene vanskeligere, og er sannsynligvis en forsterkende faktor for dem som har risiko for å utvikle bipolar lidelse.<ref name="Miklowitz2008"/>

===Nevrale prosesser===
[[File:CADASIL.jpg|thumb|Hyperintensitet (lyse områder på MR ovenfor) har 2,5 ganger større sannsynlighet for å oppstå ved bipolar lidelse.]]
Forskere har hypoteser om at abnormiteter i struktur og / eller funksjon av visse hjernekoblinger kan ligge til grunn for bipolare og andre stemningslidelser. Noen studier har funnet anatomiske forskjeller på områder som amygdala,<ref>Strakowski, SM, DelBello, MP, Sax, KW et al. (1999). « [http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/content/full/56/3/254 Brain magnetic resonance imaging of structural abnormalities in bipolar disorder], ''"Archives of General Psychiatry,''  56:254-60.</ref> prefrontal cortex<ref>[http://www.neurotransmitter.net/bipolarpfc.html prefrontal cortex i Bipolar Disorder] Neurotransmitter.net.</ref> og hippocampus. Men til tross for 25 års forskning som involverer mer enn 7000 MRI-scanninger, gir studier fortsatt motstridende funn, og det er fortsatt stor debatt omkring nevrologiske funn. To forholdsvis konsekvente funn på abnormalitet som er funnet i en meta-analyse av 98 MR- eller CT-billedstudier er at grupper med bipolar lidelse hadde laterale ventrikler som var i gjennomsnitt 17 % større enn kontrollgruppene, og det var 2,5 ganger større sannsynlighet for å ha dyp hvit substans «hyperintensities». Gitt størrelsen på meta-analysen ble det konkludert med at det relativt lille antallet betydelige funn kanskje var overraskende, og at det kan være genuint begrensede strukturelle endringer ved bipolar lidelse. I tillegg ble det bemerket at gjennomsnittlige assosiasjoner funnet over flere undersøkelser ikke trenger å finnes hos enkeltpersoner.<ref>Kempton, MJ, Geddes, JR, Eitinger, U. et al. (2008). « [http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/content/short/65/9/1017 Meta-analysis, Database, and Meta-regression of 98 Structural Imaging Studies in Bipolar Disorder], ''"Archives of General Psychiatry,''  65:1017-1032 se også MR database på [http://sites.google.com/site/bipolardatabase/ www.bipolardatabase.org] {{Wayback|url=http://sites.google.com/site/bipolardatabase/ |date=20111128042056 }}.</ref>

En teori hevder at mennesker som er genetisk disponert for bipolar lidelse kan oppleve en rekke belastende hendelser<ref name="kindling">[http://www.bpinfo.net/kindling_theory.htm Link and reference involving kindling theory ] {{Wayback|url=http://www.bpinfo.net/kindling_theory.htm |date=20100602005818 }}</ref> og at alle disse senker terskelen for at humørsvingninger oppstår. Til slutt kan episoder med svingninger i stemningsleiet starte (og bli tilbakevendende) av seg selv. Det er dokumentasjon på abnormaliteter i [[hypothalamus]]-[[hypofyse]]-[[binyrebark]]-aksen (HPA-aksen) ved bipolar lidelse på grunn av stress.<ref>Brian Koehler, Ph.D., The International Society for the Psychological Treatment Of Schizophrenia and Other Psychoses, [http://www.isps-us.org/koehler/bipolar_stress.htm Bipolar Disorder, Stress, and the HPA Axis] {{Wayback|url=http://www.isps-us.org/koehler/bipolar_stress.htm |date=20100119002827 }} 2005.</ref>

Nyere forskning i Japan gir grunnlag for hypoteser om at dysfunksjonelle mitokondrier i hjernen kan spille en rolle.<ref>{{cite journal |author=Stork C, Renshaw PF |title=Mitochondrial dysfunction in bipolar disorder: evidence from magnetic resonance spectroscopy research |journal=Molecular Psychiatry |volume=10 |pages=900–919 |year=2005 |month=juli |pmid=13594184 |doi=10.1038/sj.mp.4001711 |issue=2}}</ref>

===Melatoninaktivitet===
Det har blitt foreslått at en overfølsomhet for melatoninreseptorene i øyet kan være en pålitelig indikator på bipolar lidelse. I små studier viste diagnostiserte pasienter med bipolar lidelse en melatoninreseptor-overfølsomhet for lys under søvn, noe som forårsaker en rask nedgang i melatoninnivåer under søvn i forhold til kontroller.<ref name="pmid4003592">{{cite journal |author=Lewy AJ, Nurnberger JI, Wehr TA |title=Supersensitivity to light: possible trait marker for manic-depressive illness |journal=Am J Psychiatry |volume=142 |issue=6 |pages=725–7 |year=1985 |month=juni |pmid=4003592 |doi= |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=4003592}}</ref> En annen studie viste at medikamentfrie, for tiden friske, bipolare pasienter ikke hadde noen overfølsomhet for lys.<ref name="pmid1658841">{{cite journal |author=Whalley LJ, Perini T, Shering A, Bennie J |title=Melatonin response to bright light in recovered, drug-free, bipolar patients |journal=Psychiatry Res |volume=38 |issue=1 |pages=13–9 |year=1991 |month=juli |pmid=1658841 |doi= 10.1016/0165-1781(91)90048-T|url=https://archive.org/details/sim_psychiatry-research_1991-07_38_1/page/13}}</ref>  I hvilken grad melatoninendringer kan være en årsak eller virkning av bipolar lidelse er ikke fullstendig kjent.

===Psykologiske prosesser===
[[Psykologi]]ske studier av bipolar lidelse har undersøkt utviklingen av et bredt utvalg av både kjernesymptomer på [[psykomotorisk]] aktivisering og symptomer på depresjon/angst, irritabilitet/aggresjon og psykoser.  Funnene tyder på at perioden fram til mani ofte er preget av depresjon og angst i begynnelsen, med isolerte sub-kliniske symptomer på mani som økt energi og raske tanker.  Det er en indikasjon på at når mani har begynt å utvikle seg kan sosiale belastninger, blant annet kritikk fra viktige andre, styrke utviklingen. Det er også indikasjoner på at enkeltpersoner kan ha visse oppfatninger om seg selv, sine indre tilstander, og sin sosiale verden som kan gjøre dem sårbare under skiftende stemningstilstander i møte med aktuelle hendelser i livet.