Redigerer Biosfære (avsnitt)

=== Biomer ===
[[Fil:Climate influence on terrestrial biome no.svg|mini|alt=Diagram, årlig gjennomsnittlig temperatur og nedbør bestemmer landjordens biomer etter Whittakers inndeling.|Årlig gjennomsnittlig temperatur og nedbør bestemmer landjordens biomer etter Whittakers inndeling.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=69–73}}]]

{{hoved|Biom}}

Biosfæren kan deles inn i relativt store regioner som kalles biomer. Et biom har et spesielt klima og visse levende organismer, i første rekke vegetasjon, som er karakteristiske for regionen og kan inneholde mange forskjellige økosystemer. De viktigste faktorene som bestemmer klimaet er gjennomsnittlig årlig nedbør og temperatur. Disse faktorene avhenger i sin tur av geografien i regionen, for eksempel breddegrad og høyde over havet og fjellformasjoner. De viktigste typene biomer er ''akvatiske'' (vann), [[ørken]], [[skog]], [[gresslette]]r og [[tundra]]. Mellom biomene er det ingen tydelige grenser. Overgangssone omtales som [[ekoton]]er. For eksempel kan en økotone være en overgangsregion mellom gressletter og ørken, med arter fra begge biomer.<ref name=UoC />

Havet dekker rundt {{nowrap|70 %}} av jordoverflaten,{{sfn|Smil|2002|p=124–128}} og akvatiske biomer inneholder et rikt mangfold av planter og dyr. Akvatiske biomer kan deles inn i to grunnleggende typer, ferskvannsbiomer og marine biomer. Hav (marint biom) dekker nesten tre fjerdedeler av jordoverflaten. Marine vannmasser er salte med en konsentrasjon på rundt {{nowrap|3,5 %}}. Hav dominerer jordoverflaten og har de største økosystemene. Havregioner kan deles inn i kategoriene [[strand|strandsone]], ''[[pelagisk|pelagisk sone]]'' (åpent hav), ''[[bentisk sone]]'' (dyphav). Strand oppstår der tidevannssonen møter landmassene. Dyphavssonen har temperatur nært frysepunktet og høyt trykk på grunn av de overliggende vannmassene. <ref name=UoC />

Gressletter dekker regioner med moderat nedbør som er tilstrekkelig for gress, men ikke nok for trær. Det er to hovedtyper av gressletter: tropiske gressletter ([[savanner]]) og tempererte gressletter ([[steppe]]r eller [[prærie]]). Tropiske gressletter forekommer i varmt klima som i Afrika, Sør-Amerika og svært begrensede regioner i Australia. De har noen spredte trær og busker, men deres distinkte regn- og tørrperioder forhindrer dannelsen av tropiske skoger. Lavere nedbør, mer varierende temperaturer gjennom vinteren og nesten mangel på trær, karakteriserer tempererte gressletter. De store præriene som opprinnelig dekket det sentrale Nord-Amerika, kalt [[Great Plains]], ble dannet på grunn av gunstige klimaforhold som høyde over havet og nærhet til [[Rocky Mountains]]. Fordi tempererte gressletter er treløse, relativt flate og har rikt jordsmonn, har de i stor grad blitt omgjort til jordbruksmark.<ref name=UoC />

Skoger domineres av trær og kan deles inn i kategoriene [[Tropisk regnskog|tropiske skoger]], [[Temperert lauvskog|tempererte skoger]] og [[Boreal barskog|boreale skoger]]. Tropiske regnskoger er alltid varme og fuktige, og de finnes på lavere breddegrader. Tropiske regnskoger har det høyeste biologiske mangfoldet av dette biomet. Tempererte skoger forekommer på midlere breddegrader som Nord-Amerika, og har forskjellige årstider. Somrene er varme og vintrene er kalde. Boreale skoger ligger i høyere breddegrader, som Sibir, der de er kjent som taiga. De har ofte meget lange, kalde vintre og en kort sommersesong. Boreal skog representerer det største biomet på landjorda.<ref name=UoC />