Redigerer
Bidøden
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Tilbakegang for villbier og humler== [[Fil:Humle.jpg|thumb|[[Åkerhumle]] på [[rødkløver]], en meget viktig plante i jordbruket. Den er avhengig av humler for pollineringen.]] Vi vet langt mindre om bestandene av humler og villbier enn om honningbibestandene, hvor det jo føres statistikk over antall birøktere og antall kuber. De få undersøkelsene som er foretatt, viser tilbakegang for mange bestander både i Europa og USA. Humler er svært godt tilpasset kjølig klima, og for pollineringen er humler relativt viktigere i kjølige enn i varmere strøk. I tillegg har enkelte humler lang sugesnabel og kan derfor besøke blomster med dyptliggende nektarier som bier ikke (eller vanskelig) kan nå. Slike humler anses som de mest effektive pollinatorene av f.eks. rødkløver, en meget viktig plante både i [[økologisk jordbruk]] og for [[grovfôr]]produksjonen i annet jordbruk.<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2012/juni/325331/print forskning.no > Bekymra for humlene<!-- Bot generated title -->] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2012/juni/325331/print |date=20140715020654 }}</ref> Frøavlingssvikten hos rødkløver skyldes trolig manglende pollinering<ref name="autogenerated3" /> I Norge står 6 av 34 humlearter og ca. 1/3 av 200 arter villbier på [[rødlisten]] over arter truet av utryddelse. Listen er ikke nødvendigvis fullstendig. Og også noen bestander av vanlige, ikke-truede arter kan ha gått tilbake. Fire av åtte studerte humlearter i USA er redusert med opptil 96 % de siste 20 årene.<ref name="autogenerated2" /> I Europa er 30 % av de ville bieartene utrydningstruet.<ref name="autogenerated3" /> ===Giftvirkning av neonikotinoider=== Giftvirkninger av neonikotinoider er påvist også blant humler, f.eks.: *'''De kan redusere antallet nye humledronninger med 85 %'''.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/Sproytemidler-reduserer-antallet-nye-dronninger-med-opptil-85-prosent-6796913.html#.T-gFN7XUMXE Sprøytemidler reduserer antallet nye dronninger med opptil 85 prosent – Aftenposten<!-- Bot generated title -->]</ref> *'''Massedød blant humler forekom etter sprøyting med neonikotinoidet dinotefuran''' i forstaden Wilsonville, sør for [[Portland]] i [[Oregon]], USA. Lindetrær angripes ofte av store mengder [[lindebladlus]]. [[13. juni]] 2013 ble 55 slike trær på en parkeringsplass sprøytet med dinotefuran, som selges fritt i USA. Deretter fant en over 59 000 døde humler, fordelt på tre arter, under trærne. Kjemiske analyser påviste høye konsentrasjoner av dinotefuran både i humlene og løvverket.<ref>Dewey M. Caron 2013: Pesticide Causes Massive Bumble Bee Massacre; http://blog.beeculture.com/index.php/pesticide-causes-massive-bumble-bee-massacre/ {{Wayback|url=http://blog.beeculture.com/index.php/pesticide-causes-massive-bumble-bee-massacre/ |date=20131124124027 }}</ref> *'''[[Mørk jordhumle]] (''Bombus terrestris'') får forringet evnen til å samle nektar hvis den utsettes for neonikotinoidet imidakloprid'''<ref>Richard J. Gill & Nigel E. Raine 2014: Chronic impairment of bumblebee natural foraging behaviour induced by sublethal pesticide exposure. Functional Ecology 2/2014; http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/1365-2435.12292/pdf</ref> (i Norge tillates imidakloprid bare noen få steder, hvor bier ikke eksponeres<ref>{{Kilde www |url=http://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/plantevernmidler/mer_kunnskap_om_imidakloprid.12196 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-07-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140812142236/http://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/plantevernmidler/mer_kunnskap_om_imidakloprid.12196 |arkivdato=2014-08-12 |url-status=død }}</ref>, og bestanden av mørk jordhumle ser ut til å være i fremgang). ===Tap av habitat=== Tap av [[habitat]] og fragmentering av leveområdene antas å være en viktig årsak til tilbakegangen<ref name="autogenerated3" />: *Endringer i jordbruket: Mer intensivt jordbruk, med færre restarealer som gressbakker og åkerholmer, og mer gjødsling. *Gjengroing og tilskoging av gamle jordbruksområder. *Ensidig dyrking av [[korn]] og andre vekster som ikke er til nytte for bier og humler. *Utbygging av hus, veier, parkeringsplasser, industri osv. Ofte går de gunstigste levestedene tapt fordi både folk og villbier liker sol.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med døde eksterne lenker
Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Søk
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Spesialsider
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Sideinformasjon
På andre prosjekter