Redigerer Bibelen i Norge (avsnitt)

== Norske utgaver 1853–2011 ==
Den første komplette Bibelen på norsk (inkl. [[De deuterokanoniske bøkene|apokryfene]]) ble gitt ut i [[Fredrikshald]] (Halden) i {{formatnum:6000}} eksemplarer i 1853.{{tr}} Denne bibelen var en fornorsket utgave av en dansk bibel. På tittelbladet står det i [[Fraktur (skrift)|fraktur]] at utgaven er «gjennomseet og korrigeret, efter en Bibel-Udgave af 1744, af Olaus Nielsen». Den første delen av Bibelen som kom ut på norsk var [[De deuterokanoniske bøkene|apokryfene]]. Disse bøkene «falt ut» av [[Bibelens kanon|kanon]] i [[reformasjonen]], men blir fortsatt verdsatt av de fleste protestantiske kirker.{{tr}} I [[Den katolske kirke]] blir bøkene regnet som [[kanon]]iske. Utgaven kom i 1873, og var en prøveoversettelse, som igjen var en revisjon av oversettelsen fra 1850-tallet som aldri ble utgitt. En ny revisjon ble utgitt i 1887. I 1891-oversettelsen av Det gamle testamentet er også apokryfene med, som den første offisielle utgaven av  disse bøkene fra Bibelselskapet. En revisjon ble så utgitt i 1940, før den neste oversettelsen kom i 1988. I 1994 utga Bibelselskapet igjen en bibelutgave med både de apokryfe og de kanoniske skriftene på norsk.

=== Landsmål/nynorsk ===
[[Fil:Elias Blix.jpg|thumb|Elias Blix – en foregangsmann i bibelarbeidet på nynorsk.]]
De første norske bibeltekstene kom på [[landsmål]], da [[Ivar Aasen]] oversatte historien om den bortkomne sønnen til det nye skriftspråket i 1859. Den første oversettelsen fra gresk til norsk som ble trykt, var «Gudspjallet aa fyrste Joladagen» i «Umskrift fraa gresk Maal av [[Anton Christian Bang|A. Chr. Bang]], Prestemne» som stod i ''Den norske Folkeskole'' 9. januar 1868.<ref>[http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1158&id=2961 Aasentunet] {{Wayback|url=http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1158&id=2961 |date=20061001155418 }}</ref><ref>Anders Aschim: «Evangelisten frå Dønna» i ''Årbok for Helgeland 2008''</ref>

Pionerene i bibelarbeidet på landsmål var ikke Bibelselskapet, slik man gjerne skulle forvente, men en gruppe målkjempere som var samlet i miljøet rundt [[Det Norske Samlaget]]. Det var også dette [[forlag]]et som gav ut de første utgavene av Bibelen på noe norsk skriftspråk.

Arbeidet med '''Det nye testamentet på landsmål''' startet på 1880-tallet av en gruppe med oversettere. Arbeidet ble ikke drevet av det da språklig konservative Bibelselskapet, men av Det Norske Samlaget som hadde tatt initiativ til arbeidet, og fikk statsstøtte til dette. Utover 80-tallet gav de ut flere hefter med skrifter fra Det nye testamentet. Det første av disse heftene var [[Romerbrevet]], som kom ut i [[1882]]. I [[1889]] var hele Det nye testamente klart for utgivelse. Alt var da oversatt fra [[gresk]], og det fikk tittelen ''Det nye Testamente. Umsett fraa den greske Grunntekst paa norsk Folkemaal og utgjevet med Statskostnad av Det norske Samlaget''. Dette var den første norske oversettelsen av Det nye testamente uansett målform, det kom ikke ut på bokmål før i [[1904]]. Foregangsmennene i dette arbeidet var statsråd og professor [[Elias Blix]], tekstforskeren [[Johannes Belsheim]] og skolemannen [[Matias Skard]]. I tillegg var [[Ivar Aasen]], [[Frederik Wilhelm Bugge|F.W.K. Bugge]] og C.R. Unger med i en rådgivende komité som hjalp til i arbeidet. Som grunntekst brukte man ''[[Textus Receptus]]''. Språket i oversettelsen bar preg av dansk syntaks, da fornorskningen i større grad gjaldt ord enn setningsoppbygning. Språket var samtidig preget av norrønt språk, og den norrøne Bibelen, [[Stjórn]].{{tr}}

Da landsmål ble lovfestet som likestilt med [[riksmål]] i 1892 gav Bibelselskapet ut bibeltekster på målformen. De gav ut en revisjon av Det nye testamentet i 1899, i all hovedsak revidert av Elias Blix. Han gikk så videre til å jobbe med Salmene, noe han gjorde fram til han døde i 1902. Arbeidet ble da overtatt av [[Peter Hognestad]]. Hognestad oversatte også [[Salomos ordspråk]] og [[Forkynneren]] i sin helhet til nynorsk, i tillegg til mange mindre tekstavsnitt.

I 1904 kom så ''Salmarne. Umsette frå hebraisk'' ut. Salme 1–51 var oversatt av Blix og salme 52–150 av Hognestad. Året etter kom det en utgave som inneholdt både Salmene og Det nye testamentet, før ''Det nye testamente med bilæte'' kom ut i 1908.

[[Alexander Seippel]] hadde da satt igang arbeidet med den første fullstendige oversettelse av Bibelen til nynorsk. Han gav seg i kast med Det gamle testamentet. Seippel brukte et levende og folkelig språk, og sa at språket skulle være «so folkelegt som råd var; difor satte eg meg fyr at eg inkje ville skrive ei setning som eg inkje visste eller trudde at ein norsk bonde kunde segja»<ref>[http://www.bibel.no/Hovedmeny/Bibel2011/Artikler/ForedragFadervar.aspx?p=1& Foredrag om Fadervår]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Etter som Seippels arbeid skred fram, ble bibelbøkene utgitt i hefteform. Først av Samlaget, så fra 1915 av Bibelselskapet. Mosebøkene kom i tur og orden fra 1905 til 1912, og etter dette fulgte andre bibelske bøker. Seippel har ry som en svært god oversetter. Åge Holter sier at «[i] Alexander Seippel nådde norsk bibeloversettelse det høyeste som noen gang er prestert»<ref>Dagfinn Rian, s. 34</ref>

'''[[Fyrebilsbibelen]]''', som den første hele bibeloversettelsen på nynorsk ofte blir kalt, kom i 1921. Heller ikke denne gang var det Bibelselskapet som gav den ut, men [[Studentmållaget]]. Flere oversettere hadde bidratt, selv om Seippel og Hognestad hadde gjort mesteparten av oversettelsearbeidet, mens [[Gustav Indrebø]] hadde ansvaret for rettskrivingen.

Seippel fortsatte arbeidet med å oversette skrifter til nynorsk. Dette var nødvendig, da flere skrifter i Bibelen av 1921 ikke var oversatt fra grunnspråkene, men fra andre nordiske språk. Det kom derfor flere hefter med enkeltbøker oversatt av Seippel. Dette var gode oversettelser, som ble brukt også under arbeidet med 1978-oversettelsen.

'''«Indrebøoversettelsen»''' kom ut i 1938 da Det Norske Bibelselskap for første gang gav ut Bibelen på nynorsk. Oversettelsen blir ofte forkortet '''NO38'''. De gav da ut en revidert utgave av 1921-utgaven, men mye av det som var typisk for Seippels språkbruk var tonet ned for å harmonisere språket med bokmålsoversettelsen som kom ut i 1930. Oversettelsen har fått klengenavnet «[[Indrebøbibelen]]» eller «Indrebøoversettelsen» på grunn av to brødre som begge stod sentralt i arbeidet; [[Ragnvald Indrebø]] som senere ble [[biskop]] i [[Bjørgvin bispedømme]] og Gustav Indrebø som var [[professor]] i nynorsk.

=== Bokmål ===
{{refforbedreavsnitt}}
[[Fil:Bibel001.jpg|thumb|Tittelbladet fra Bibelselskapets utgave fra 1891.]]
I [[1891]] kom '''den første hele oversettelsen av GT til norsk''', gjort direkte fra grunnspråkene. I dette arbeidet, som pågikk i 50 år, oversatte man også Apokryfene, og da disse ble gitt ut sammen med Det gamle testamentet var dette Bibelselskapets første offisielle utgave av dem. Arbeidet med oversettelsen ble påbegynt av [[Wilhelm Andreas Wexels]] og [[Jens Matthias Pram Kaurin]]. Wexels hadde tidligere stått bak den britiskorganiserte revisjonen som kom ut i 1834. Disse to oversetterne anslo i [[1842]] at arbeidet kom til å ta fem år, mens det tok omtrent femti. De to leverte utkast av enkeltbøker til en revisjonskomite, som så igjen vurderte oversettelsen. I 1848 ble oversettelsesarbeidet overlatt til [[Ole Christian Thistedahl]], som fullførte arbeidet i 1853. Komiteen som skulle gjennomgå førsteutkastet bestod stort sett av lærere fra [[Det teologiske fakultet]]: [[Christopher Andreas Holmboe]], [[Carl Paul Caspari]], [[Jacob Frederik Dietrichson|Dietrichson]] og [[Jens Mathias Pram Kaurin|Kaurin]]. Det var Caspari som stod bak kapittelsammendragene for hvert kapittel. Etter som de forskjellige delene ble godkjent, kom de ut i hefter. I [[1869]] ble Det gamle testamente utgitt som prøveoversettelse. En ny revisjon av GT ble påbegynt i 1873 av Caspari, Dietrichson, Nissen og noe seinere [[Gisle Johnson]]. Revisjonen ble avsluttet i 1888, og en tredje revisjon ble avsluttet i 1891. Den endelige utgaven kom altså i 1891, med en «mellomutgave» i 1888.

Oversettelsen fikk blandet mottakelse. «''Å, hvor jeg som teologisk student elsket denne oversettelsen!''» skriver en samtidig. Andre mente det var for dårlig språk i oversettelsen, som biskop [[A. Chr. Bang]], og Det teologiske fakultet, som stilte seg kritisk til tekstgrunnlaget man hadde valgt til oversettelsen.

En oversettelse av '''Det nye testamentet på bokmål''' ble jobbet med parallelt med dette arbeidet. Denne ble allerede i 1870 gitt til professor i NT [[Jacob Frederik Dietrichson]], som rakk å levere noen forslag før han døde i 1879. Hans etterfølger som NT-professor, [[Frederik Wilhelm Bugge]], fikk i [[1886]] i oppdrag å fullføre denne oversettelsen. Bugge, som da både måtte se over det Dietrichson hadde gjort og oversette resten selv, var en forkjemper for det norske språket. Dietrichson hadde holdt seg strengt til ''[[Textus Receptus]]'', mens Bugge valgte eldre og bedre tekstvitner for sin oversettelse. Bugge ble så biskop i [[Oslo bispedømme|Oslo]] i 1893, og oversetterjobben ble da overlatt til [[Sigurd Odland]], som igjen holdt seg tettere på ''Textus Receptus''. De siste ti årene ble arbeidet utført av en revisjonskomite som bestod av de teologiske professorene A. Chr. Bang, Sigurd Odland og Elias Blix og språkmannen [[Johan Storm]]. I 1904 kom NT ut, som den første offisielle oversettelsen av Det nye testamentet på bokmål. Med dette hadde man for første gang hele Bibelen oversatt fra grunnteksten.

Oversettelsen ligger tett opp mot ''Textus Receptus'', og man har forsøk å gjengi ett ord i grunnteksten med det samme norske ordet hver gang det forekommer. Tross i dette litt merkelige oversettelsesprinsippet, har oversettelsen en relativt god norsk språkklang.
  
[[NO30|'''Bibelselskapets 1930-oversettelse''' ('''NO30''')]] kom, som navnet sier ut i 1930, og var en utgivelse der man hadde gått gjennom NT fra 1904, og i enda større grad GT fra 1891, og gitt de språklige revisjoner, for så å utgi disse samlet. I denne utgaven var språket enda mer fornorsket, og de to testamentene hadde fått et mer enhetlig norskuttrykk. Revisjonen ble ledet av Bang og Odland, men de fikk også hjelp av [[Alexander Seippel]], som hadde jobbet mye med å oversette Bibelen til nynorsk. Oversettelsen følger rettskrivingsnormene av 1917, og ble stående som «folkebibelen» i over 40 år. Til tross for dette mente [[Eivind Berggrav]], biskop i [[Oslo bispedømme|Oslo]], allerede i 1939 at språket ikke var godt nok og at det burde jobbes med en ny oversettelse.
[[Fil:Bibel002.jpg|thumb|En side fra Bibelselskapets utgave fra 1891. Bildet viser starten på [[Jeremia]], med kapittelresymé.]]

Det har også blitt utgitt oversettelser av Bibelen til bokmål av andre enn Bibelselskapet. Motivasjonen for, og resultatet av, disse utgivelsene har variert, men enkelte har vært viktige oversettelser.
 
'''GTMMM''' , eller S. Michlet, [[Sigmund Mowinckel]] og N. Messels vitenskapelige utgave av Det gamle testamentet i fem bind kom ut fra 1929 til 1963. Navnet ''GTMMM'' har utgaven etter sine opphavsmenn. Dette er en vitenskapelig utgave med tekstkritiske noter og kommentarer, og har ofte andre tekstkritiske valg enn det man finner i «folkeutgaver». Utgaven følger et idiomatisk oversettelsesprinsipp, og var viktig i arbeidet med 1978-oversettelsen.

'''[[Johan Lyder Brun]]''', professor i NT , gav i 1945 ut ''Det nye testamentet i ny oversettelse''. Teksten har aldri vært brukt av mange, men den ble brukt under arbeidet med 1978-oversettelsen.

Fra de [[Den katolske kirke|katolske]] miljøene i Norge har det kommet ut tre oversettelser av Det nye testamentet på norsk. I 1902 kom NT oversatt fra den [[latin]]ske ''[[Vulgata]]''. Oversettelsen var gjort av presten og senere biskop [[Olaf Offerdahl]]. Denne oversettelsen ble så revidert og kom i en ny utgave i [[1938]]. Det fulle navnet var [[Det Nye Testamentes Kanoniske Bøker omsatt efter Vulgata og forsynt med forklaringer]]. I forklaringene ble det redegjort for hvor denne vulgatabaserte teksten avvek fra de greske NT-tekster.

'''Gunnes' NT''' ble i 1968 publisert av pateren [[Erik Gunnes]]. Gunnes hadde oversatt hele NT selv, og oversettelsen ble godkjent for bruk i Den katolske kirke. Oversettelsen kom ut i pocketutgave i 1969. Gunnes var mer akademisk og konservativ i språkføringen enn Ungdomsoversettelsen som hadde kommet ut tidligere. Gunnes' oversettelse ble «nøye studert i arbeidet med NO 1978/85»<ref>Dagfinn Rian, s. 37</ref>

Den såkalte '''Acta-oversettelsen''' av NT kom ut i 1973, og målet var å utgi Det nye testamentet på moderne norsk. Miljøet bak denne oversettelsen var preget av folk med tilknytning til [[Lunde forlag]] og [[Gideon]]s arbeid med å dele ut bibler på hoteller. Deler av dette miljøet fant man senere igjen blant dem som stod bak Norsk Bibel.

[[Fil:Nvbibel.jpg|thumb|Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter.]]
'''[[Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter]]''' er [[Jehovas vitner]]s bibeloversettelse. Hele Bibelen kom på norsk i [[1996]], etter at en utgave av Det nye testamentet kom ut i 1992. Oversettelsen til engelsk er gjort fra grunnspråkene, men de som stod for oversettelsen forblir anonyme. Oversettelser til andre språk baserer seg i stor grad på den engelske. Oversettelsen skiller seg fra andre oversettelser blant annet ved at Guds navn (JHWH) er gjengitt med «Jehova» istedenfor «Herren», både i det gamle og nye testamentet. Oversetterne av Ny verden-oversettelsen er imidlertid ikke alene om dette, da samme praksis er fulgt i andre bibeloversettelser som «Ny Baiboly» av Det Norske Bibelselskap, ''The Newberry Bible'' utgitt av Hodder and Stoughton samt en rekke andre oversettelser på på forskjellige språk som rarotongan, haitisk og hebraisk.

27. januar 2018 ble en revidert utgave, ''Ny verden-oversettelsen av Bibelen'', utgitt, basert på en engelsk revisjon fra 2013. Oversetterne er medlemmer av [[New World Bible Translation Committee]] og anonyme. Den ble utgitt på norsk, svensk og dansk under et fellesmøte holdt i Herlufmagle, Danmark, som ble videooverført til alle menigheter av Jehovas Vitner i Skandinavia.<ref>{{kilde www
| url=https://www.jw.org/no/hva-er-nytt/nwt-dansk-norsk-svensk-ponapisk/
| tittel=Bibelen utgitt på dansk, norsk, svensk og ponapisk]
| utgiver= Jehovas vitner
| dato=28. januar 2018
| besøksdato=3. mars 2018
}}</ref> Dette er en mer idiomatisk oversettelse enn 1996-utgaven.<ref>[https://www.jw.org/no/publikasjoner/bibelen/nwt/tillegg-a/nwt-trekk-ved-den-reviderte-utgaven/ ''Jehovas vitner:'' Tillegg A2]</ref>

'''[[Bibelen Guds Ord]]''', også kjent som «den norske [[King James Version|King James]]» ble utgitt av [[Bibelforlaget]] i 1997. Før dette hadde det samme forlaget utgitt NT i 1995, en oversettelse som var med i denne utgaven. ''Bibelen Guds Ord'' skiller seg fra andre norske oversettelser ved å legge den såkalte ''[[Textus Receptus]]'' til grunn for oversettelsen. Grunntekstene ellers er på [[hebraisk]], [[arameisk]] og gresk. Oversetterne har forsøkt å bruke et språk som er lettlest men likevel ligger tett opp mot grunntekstene i betydning. En revidert utgave av ''Bibelen Guds Ord'' der språket er blitt modernisert, kom ut i 2007.

'''[[Jacob Jervell]]''' gav, på oppdrag fra [[De norske bokklubbene]], i 2002 ut en oversettelse av de fire [[evangeliene]] i serien [[Verdens hellige skrifter]]. Denne utgaven har blitt kjent for debatten som oppstod rundt Jervells bruk av ordet Gehenna, i stedet for [[Helvete (religion)|Helvete]].

=== Begge målformer ===
Arbeidet med '''Ungdomsoversettelsen av NT''' ble startet av [[Eivind Berggrav]] som ble biskop i Oslo i 1937, og med denne posisjonen fulgte det på denne tiden vervet som formann i Bibelselskapets sentralstyre. Han mente at språket i oversettelsene fra 1930 og '38 ikke var ungdommelig nok, og han fikk dermed satt igang et arbeid for å lage en oversettelse for ungdom. Berggrav foreslo at arbeidet skulle skje i to etapper: først en rask språklig revisjon av den oversettelsen man hadde, og så en ny, full oversettelse fra grunnspråkene. [[Den andre verdenskrig|Krigen]] forsinket arbeidet, men fra 1949 var arbeidet godt i gang, og en prøveutgave av [[Markusevangeliet]] ble utgitt i [[1951]]. Ungdomsutgaven av hele NT på bokmål kom ut i 1959, det samme året Berggrav døde, og utgaven på nynorsk, oversatt av [[Ingolf Kvamen]],<ref>[http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=67&id=1604 Bibelomsetjing] - ''Allkunne''. Lest 6. juli 2015</ref> kom i 1961. Begge oversettelsene fikk mye ros for godt språk, og dette arbeidet ble mye av bakteppet for oversettelsen som kom ut i 1978. Språklig hadde man bevisst gjort syntaksen mer norsk, noe som skiller språket fra både dansk bibelspråk, som hadde vært tonegivende fram til dette, og syntaksen på grunnspråkene. Dette gjorde at man fikk bedre norsk språkføring i denne oversettelsen enn i tidligere oversettelser.

Denne oversettelsen kom i 1975 ut som en illustrert utgave under navnet ''Godt nytt. Det nye testamentet for mennesker i dag.'' Dette var en utgave der man la vekt på lesbarhet, og den ble derfor trykt blant annet med større bokstaver enn andre utgaver. Illustrasjonene av [[Annie Vallotton]] var brukt i flere tilsvarende bibelutgaver på flere språk. Utgaven ble populær, og ble særlig mye brukt i skoler. Den kom ut i flere opplag, og ble også utgitt på nytt i 2005, da med 2005-oversettelsen av NT.

[[Fil:Norwegian Bible.jpg|thumb|Detalj fra omslaget til en utgave av 1978-oversettelsen]]
[[NO78|'''Bibelselskapets 1978-oversettelse''' ('''NO78''')]] fikk lagt mye av sitt grunnlag med ungdomsoversettelsen. Denne oversettelsen var en fullsetndig revisjon av tidligere oversettelser, og var det andre punktet i Berggravs plan. Bibelselskapet besluttet å starte arbeidet i 1954 og  i 1956 la man grunnprinsippene for den nye bibeloversettelsen og startet på arbeidet. Den neste oversettelsen skulle ha et levende og moderne språk. Oversettelsen skulle denne gangen være [[idiom]]atisk, det vil si at man skulle legge størst vekt på å få fram meningen i grunnteksten, og ikke oversette ord-for-ord.

Etter som man fikk oversatt deler av Bibelen, ble det utgitt prøveutgaver. I 1966 kom ''Utvalg av Det gamle testamentet'' i begge målformer, [[Salmene]] på bokmål i 1967 og ''Så sier Herren. De tolv profeter'', på begge målformer i 1973. Disse utgavene var med innledning og noter i teksten. Fra Det nye testamentet ble det også utgitt flere prøveutgaver, før hele Det nye testamentet kom på både bokmål og nynorsk i 1975, og hele Bibelen kom ut i 1978. Før den endelige utgivelsen i 1978 var det høringer blant predikanter, teologer og språkfolk, og enkelte endringer ble gjort i forhold til prøveutgavene. Den endelige godkjenningen ble gjort av Bibelselskapets sentralstyre som bestod av blant andre alle biskopene i [[Den norske kirke]] og frikirkelige representanter. Oversettelsen ble meget godt mottatt, og den svenske biskopen [[Bo Giertz]] hevdet at den var verdens beste bibeloversettelse.<ref>''Den store familiebibelen'', s. XVII</ref> Den fikk stor innflytelse på nordisk bibeloversettelse, og var viktig når [[Sverige]] og [[Danmark]] fikk nye bibeloversettelser i henholdsvis 2000 og 1992. 1978-oversettelsen var også en av de første i verden som brukte såkalt kjønnsinkluderende språk der man på grunnteksten hadde brukt maskulint språk, men åpenbart hadde ment begge kjønn. «Brødre» ble derfor til «søsken» i enkelte tilfeller.

I 1985 kom det en lettere revidert utgave av denne oversettelsen, noe som gjør at man ofte kan se den referert til som 1978/85-utgaven.

Den foreløpig siste oversettelsen; '''[[Bibel 2011]]''' ble lansert 19. oktober 2011. Den første delen av denne oversettelsen, '''NT05''', kom i 2005 da Bibelselskapet gav ut NT i en ny oversettelse. I denne oversettelsen vender man tilbake til et mer konkordant språk i forhold til grunntekstene. I desember 2010 ble den endelige teksten for hele bibeloversettelsen vedtatt<ref>{{Kilde www |url=http://www.vl.no/kristenliv/article105962.zrm |tittel='Kropp' og 'ung jente' i ny bibeloversettelse |besøksdato=2010-12-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101213012239/http://www.vl.no/kristenliv/article105962.zrm |arkivdato=2010-12-13 |url-status=død }}</ref> Denne oversettelsen har blitt gjort etter en mer ''konkordant'', altså mer bokstavelig etter grunntekstene, enn NO78. Språket er også modernisert og man har brukt en rekke skjønnlitterære forfattere som konsulenter for å få et best mulig språk. Oversettelsesprosessen ble påbegynt i 1999, og blir fullført med en revisjon av den teksten som ble godkjent i desember 2010.<ref>[http://www.bibel.no/Hovedmeny/Bibel2011/Bibelen%202011/Generelt.aspx Levende ord på et levende språk]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Oversettelsen ble møtt med gode anmeldelser<ref>[http://www.vl.no/kultur/da-gud-begynte-a-snakke-som-oss/ Da Gud begynte å snakke som oss] {{Wayback|url=http://www.vl.no/kultur/da-gud-begynte-a-snakke-som-oss/ |date=20111020131920 }} – Vårt Land. Lest 19.10.11</ref><ref>[http://www.vl.no/kultur/bibelen-for-var-tid/ Bibelen for vår tid] {{Wayback|url=http://www.vl.no/kultur/bibelen-for-var-tid/ |date=20111022005938 }} – Vårt Land. Lest 19.10.11</ref>

Utgivelsen av '''[[Norsk Bibel]]''' i 1988 var en reaksjon på oversettelsesprinsippene som lå bak NO78. Hovedpersonene bak oversettelsen var [[Carl Fredrik Wisløff]], [[Arthur Berg]] og [[Thoralf Gilbrant]]. Det var særlig tre forhold i NO78 man reagerte på: at viktige ord i norsk bibelspråktradisjon var byttet ut, at vanskelige ord og bibelsteder var blitt gjort «lette å forstå,», noe man mente gikk på bekostning av dybden i teksten, og at fotnotene i oversettelsen ikke lot Bibelen tale selv.<ref>Dagfinn Rian, s.31</ref> Norsk Bibel var en konkordant oversettelse, det vil si at den lå nært opp til grunntekstene. I første omgang kom den ut bare på bokmål, men i 1991 kom NT ut på nynorsk, og hele Bibelen fulgte i 1994. Den nynorske oversettelsen er ikke ment som en selvstendig oversettelse, men som en omskriving fra bokmål til nynorsk.