Redigerer Bever (avsnitt)

== Bestandsutviklingen ==
[[Fil:Castoreum 01.jpg|miniatyr|venstre|[[Bevergjel]] (castoreum) etter [[amerikansk bever]]]]
[[Fil:Man's tailcoat detail with stock and beaver top hat.jpg|miniatyr|upright|De fornemste [[flosshatt]]ene var trukket med [[kastorfilt]]]]
Etter [[siste istid]] regner man med at beveren var utbredt i nesten hele Europa og videre østover gjennom [[boreal barskog|det boreale barskogbeltet]] til [[Stillehavskysten]], men gjennom [[middelalderen]] og fram til mot slutten av 1800-tallet ble bestanden kritisk redusert i antall og sterkt fragmentert, som følge av [[jakt]]trykket.<ref name="Halley (2015)"/>

Beverpels og [[bevergjel]] var ettertraktet og verdifullt, men folk åt også beverkjøtt,<ref name="Bandlien (2011)"/> og gjør det den dag i dag.<ref name="Kvernmo (2018)"/> Den fettrike beverhalen blir av mange regnet som en utsøkt [[delikatesse]].<ref name="Kvernmo (2018)"/> [[Helge Ingstad]] skrev i boka ''[[Pelsjegerliv – blant Nord-Canadas indianere]]'' (1931) at; «Når så beveren lå på bordet, brunstekt og lekker, hadde vi ikke lenger noen ønsker».<ref name="Kvernmo (2018)"/> Ingstad sa også at beverhale ble brukt som byttemiddel med [[amerikanske urfolk og stammefolk|indianerne]], ''som ville selge sin sjel for en slik fet godbit''.<ref name="Kvernmo (2018)"/>

[[Pelsverk]]et ble spesielt populært i Europa, der den europeiske [[hatt]]emoten krevde beverhårsfilt (også kalt [[kastorfilt]] og [[beverfilt]]), gjort av den tettvoksende [[underpels]]en på beveren. Beverhattens status kan trolig best beskrives med at, man kunne bære beverhatt, som forøvrig ble kalt «castors» og er synonym med den norske betegnelsen [[kastorhatt]], ved nær sagt alle anledninger, som i kirken og ved middagsbordet. Jakttrykket skapte en [[flaskehalshendelse]] for beverne, som nesten ble utryddet som følge av behovet hattenæringen hadde for beverpels. Bevergjel (castoreum) var etterspurt innen medisinen. Det hadde vært ettertraktet som [[legemiddel]] siden [[antikken]] og kunne brukes mot det meste later det til, både i pulverform og som tinktur (en spritholdig ekstrakt). Det ble blant annet brukt mot leddgikt og hoggormbitt, men også som et beroligende og krampestillende middel.<ref name="Bandlien (2011)"/><ref name="Kvernmo (2018)"/>

Det gikk hardt utover bestandene, og eksperter regner med at den globale populasjonen av eurasisk bever ble redusert til omkring {{nowrap|1 200}} individer ved inngangen til det [[20. århundre]].<ref name="Halley, Rosell & Saveljev (2012)"/> Disse overlevde også kun i et fåtall fragmenterte [[refugium (økologi)|refugium]].<ref name="Campbell-Palmer et al. (2016)"/><ref name="Halley (2015)"/><ref name="Halley, Rosell & Saveljev (2012)"/> I Europa var det rundt år 1900 kun seks slike refugium, men tre av dem (i [[Pripjatmyrene]]) lå såpass tett at de siden har blitt regnet som ett.<ref name="Halley (2015)"/> I tillegg fantes et femte refugium lenger øst i [[Asia]].<ref name="Halley, Rosell & Saveljev (2012)"/>

#) [[Norge]] (''C. f. fiber''): Vassdragene rundt [[Nidelva (Agder)|Nidelva]] og [[Tovdalselva]] på [[Sørlandet]]; 60–120 individer (i ett refugium)
#) [[Tyskland]] (''C. f. albicus''): Langs øvre del av [[Elben]]; <200 individer (i ett refugium)
#) [[Frankrike]] (''C. f. galliae''): Nedre del av [[Rhône]]; cirka 30 individer (i ett refugium)
#) [[Hviterussland|Belarus]]/[[Ukraina]] (''C. f. belarusicus''): [[Pripjatmyrene]]; <400 individer (i tre refugium)
#) [[Vest-Asia]] (''C. f. orientoeuropaeus''): [[Konda]]-[[Sosva]] 300

I løpet av 1900-tallet har beverbestanden tatt seg opp igjen, delvis gjennom vernetiltak og gjenutsetting på steder der den var utryddet, men selv den dag i dag er utbredelsen fragmentert. En studie fra 2014 viser dessuten at, populasjonen av eurasisk bever i dag har et signifikant lavere [[biologisk mangfold]] enn før flaskehalshendelsen som nesten førte til at arten ble utryddet.<ref name="Horn et al. (2014)"/> I 2012 ble bestanden av eurasisk bever anslått til over 1 million individer,<ref name="Halley (2015)"/><ref name="Halley, Rosell & Saveljev (2012)"/> hvorav {{nowrap|212 000}} med hele sin opprinnelse etter dyr fra refugiet på Sørlandet og {{nowrap|114 000}} fra dyr med delvis opprinnelse fra Sørlandet.<ref name="Halley (2015)"/> [[Verdens naturvernunion]] ga per februar 2018 denne oversikten av beverens utbredelse:<ref name="Batbold et al. (2016)"/>

#) Bever finnes naturlig i: [[Belarus]], [[Frankrike]], [[Kina]], [[Kasakhstan]], [[Luxembourg]], [[Mongolia]], [[Norge]], [[Russland]], [[Tyskland]]
#) Bever  er utdødd i: [[Moldova]], [[Portugal]], [[Storbritannia]], [[Tyrkia]]
#) Bever er gjeninnført i: [[Belgia]], [[Danmark]], [[Estland]], [[Finland]], [[Italia]], [[Kroatia]], [[Latvia]], [[Liechtenstein]], [[Litauen]], [[Montenegro]], [[Nederland]], [[Polen]], [[Romania]], [[Serbia]], [[Slovakia]], [[Slovenia]], [[Spania]], [[Sveits]], [[Sverige]], [[Tsjekkia]], [[Ungarn]], [[Ukraina]], [[Østerrike]]
#) Bever finnes også med ukjent opprinnelse i: [[Bulgaria]]