Redigerer Bernhard Ziegler (avsnitt)

=== Teologiske disputter og den osiandriske strid (1544&ndash;1556) ===
Da den [[den schmalkaldiske krig]] utspilte seg, oppholdt Bernhard Ziegler seg på riddergodset Frauendorf, hvor hans bror Caspar Ziegler var herre.

Under sin tid i Leipzig diskuterte Ziegler regelmessig teologiske spørsmål, problemstillinger og kampen om rettferdiggjørelsesdoktrinen som utspant seg i Det tysk-romerske riket på denne tiden. I disputten over den Augsburgske interim, en religionsordning tvunget igjennom av keiser [[Karl V av Det tysk-romerske rike]] på riksdagen i Augsburg 1548 for å stifte fred mellom katolikker og protestanter, etter at protestantene var blitt slått i den schmalkaldiske krig tok Ziegler parti med [[Filippister|Filippistene]].<ref>{{Kilde www  |url = https://snl.no/Augsburgske_interim |tittel = Augsburgske interim |utgiver = [[Store norske leksikon]]}}</ref> [[Eponym]]et Filippister var et samlebegrep for en gruppe teologer som vokste frem fra interne protestantiske lærestridigheter. Betegnelsen peker tilbake på Philipp Melanchthon.

Melanchthon hadde på vegne av hertug Moritz av Sachsen laget et alternativ til [[Leipzig-artiklene]], blant annet hvorledes de kultiske handlinger skulle praktiseres under gudstjenesten. Filippistene aksepterte at man i den protestantiske gudstjeneste beholdt visse liturgiske særegenheter fra den katolske kirke, et standpunkt som ble forsvart av Ziegler i både taler og trykkskrifter. Han talte blant annet tydelig imot avskaffelsen av [[Messe (katolsk)|Den hellige messe]] og [[Ikonoklasme|bildestormen]] i Wittenberg. Dette samsvarer godt med Zieglers filosofi om en forsiktig og skånsom innføring av reformasjonen. Spesielt følte [[gnesiolutheranere]]n [[Nikolaus von Amsdorf]] seg angrepet av Zieglers kommentarer, og skrev minst en [[polemikk]] mot Ziegler.

Fortolkning av bibelvers under [[den osiandriske strid]] ble utkjempet i enda skarpere ordelag. Teologen [[Andreas Osiander]], en tidligere venn av Ziegler, tolket en [[disputas]] som Ziegler holdt i Leipzig 6. juni 1549 og omhandlet temaet gudommelig skapelse, som en forsvarstale for Matthias Lauterwalds [[tese]]r og følgende som et angrep på sin egen person og doktrine. En slik intensjon av Ziegler er ikke blitt bevist, og han nevner heller ikke teologiprofessoren Matthias Lauterwalds fra [[Königsberg]] i sin avhandling. Osiadner svarte med å skrive sin polemikk, «Epistola», som var rettet mot Ziegler, hvor han forsøkte å lede Zieglers uttalelser [[Reductio ad absurdum|ad absurdum]] på grunnlag av motsigende bibelvers.

I senere brever Ziegler skrev til hertug [[Albrecht av Preussen]] fordømmer han Osianders uttalelser som et forsøk på å skade kirkens enhet.