Redigerer Bernhard Cathrinus Pauss (avsnitt)

==Andre aktiviteter==
[[Fil:Bernhard Pauss (cropped).jpg|thumb|B.C. Pauss som gammel. Maleri, [[Hartvig Nissens skole]]]]

Ved siden av sitt virke ved Nissens Pikeskole hadde Bernhard Pauss en rekke andre stillinger i kirken og innen undervisning ved forskjellige institusjoner. Han var i perioden 1868–1882 også lærer i tysk og religion ved [[Krigsskolen]]; i statskalenderen for 1871 er han en av Krigsskolens 18 lærere; en av kollegene, [[Johan Altenborg Paus]], er en fjern slektning.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1871 | tittel = Norges statskalender | utgivelsessted = xx | forlag = Kommuneforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022071285012_001 | side = 184 }}</ref> I adresseboken for 1879 er han en av Krigsskolens femten faste lærere.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1879 | tittel = Adressebog for Christiania by | utgivelsessted = Christiania | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013181012_001?page=27 | side = }}</ref> I 1872 ble han i tillegg utnevnt av biskop [[Jens Lauritz Arup]] til [[klokker]] og lærer ved [[Tugt- og Manufacturhuset|Tukthuset]];<ref>{{ Kilde avis | dato = 1872-06-13 | tittel = Dagbladet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18720613_4_135_1 | side =|sitat=Til Klokker og Lærer ved Tugthuset er af Kristiania Stifts Biskop udnævnt Kand. theol. B. Pauss}}</ref> stillingen innebar ansvar for undervisningen ved Tukthuset, som foregikk i kirkelig regi, og han ble etterfulgt i stillingen av teologen [[Sønke Sønnichsen]] året etter. Han var videre [[aftensang]]prest i Christiania og forrettet regelmessig gudstjenester i [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] og [[slottskapellet]]. I forbindelse med besøk i hjembyen hendte det også at han forrettet gudstjenester i [[Tangen kirke (Drammen)|Tangen kirke]] i Drammen.<ref>{{ Kilde avis | dato = 1874-07-19 | tittel = Drammens Blad| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_drammensblad_null_null_18740719_34_165_1 | side = }}</ref>

Han var medlem av representantskapet i [[Christiania Bank og Kreditkasse]]. I 1889 var han medstifter av [[Kristiania Sprogforening]]. Han deltok i arbeidet med ''Lov om høiere Almenskoler'' av 1896 som medlem av underkomiteen for pikeskolene, som også deltok i skolelovkommisjonens arbeid. Pikeskolekomiteen bestod av Pauss, hans mangeårige kollega [[Ragna Nielsen]] og [[Henriette Wulfsberg]]. I arbeidet i komiteen dannet Pauss og Wulfsberg et flertall som Nielsen var uenig med på flere punkter. Pauss og Wulfsberg var tilhengere av pikeskoler, mens Nielsen stod for en mer konsekvent likestillingslinje og var ivrig tilhenger av fellesundervisning.<ref>Vilhelm Haffner, ''Innstillinger og betenkninger fra kongelige og parlamentariske kommisjoner, departementale komiteer m.m.; 1814–1924'', s. 412, Fabritius, 1925</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1891 | tittel = Nylænde | utgivelsessted = no | forlag = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881235_001?page=223 | side = 216 }}</ref>

Politisk stod han nær stod avisen ''Fædrelandet'' og etterfølgeren ''Landsbladet'', som ble redigert av [[Vilhelm Aubert (redaktør)|Vilhelm Aubert]] og som hørte til det moderate Høyre. Denne avisen stod til venstre for det konservative ''[[Morgenbladet]]'', men var likefullt del av høyrepressen. Han var blant navnene ''Landsbladet'' reklamerte med som skribenter ved grunnleggelsen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1892 | tittel = Norsk skoletidende | utgivelsessted = | forlag = Norsk skoletidende | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015052181020_001 | side = }}</ref>

I 1906 var han en av «Barnevennene» som stod bak en «Barnehjælpsdag» i Christiania, sammen med blant andre [[Gina Krog]], [[Katti Anker Møller]] og en rekke andre prominente personer.<ref name=Barnehjælpsdag>{{ Kilde avis | dato = 1906-05-27 | tittel = Morgenbladet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19060527_88_295_1 | side = 3 }}</ref>