Redigerer Bergens Turnforening (avsnitt)

=== Aktivitetene ===
Turn har gjennom alle år være hovedaktiviteten i foreningen. Men allerede i 1883 begynte medlemmene å konkurrere i [[kappgang]]. Vinteren 1885 arrangerte foreningen skøyteløp på [[Nordåsvannet]], og samme år ble det opprettet fektegrupper. Medlemmene deltok også i friidrettskonkurranser, der [[Johan N. L. Blytt]], [[Peter Jersin]] og [[Victor Allers]] sto i spissen. I 1896 deltok de på det første Vestlandske idrettsstevne på nyetablerte [[Skansemyren idrettsplass]]. Fra 1903 hadde friidretten en egen avdeling, som Bergens Turnforenings Sportsparti, senere Bergens Turnforenings Idrættsparti.
  
Ut over i 1890-årene ønsket Bergens Turnforening å samle all idretten i Bergen under sin paraply, og opprettet flere underavdelinger, blant andre syklistene og roerne fra tidligere [[Bergens Roklub]]. Den gang lå området nedenfor [[Assistentkirkegården]] under vann, og det var mulig for roerne å ha naust like ved Turnhallen. Da kommunen etter 1901 hadde behov for mer plass, og denne delen av Store Lungegårdsvann ble utfylt, la roerne ned sin særavdeling innen foreningen og rekonstruerte Bergens Roklub.
 
Johan N. L. Blytt kjempet for etableringen av en bergensk utgave av [[Holmenkollrennet]] og i 1908 ble det første [[Bergensrennet]] avholdt i regi av Bergens Turnforening. Rennet ble i årene som kom vekselvis avholdt av dem, [[Sportsklubben Brann]] og Bergens Skikrets. På trettitallet ble alpinidretten introdusert i Bergen og foreningen fikk en rekke gode slalom- og utforkjørere. Langrenn og hopp var også populært, og byen fikk på denne tiden mange gode hoppbakker i byfjellene. Det var Johan N. L. Blytt som var initiativtaker til den berømte [[Bergensbakken]] som åpnet i 1937 og holdt sitt siste hopprenn i 1948. Brødrene Finn, Bjørn og Anders Blytt, samt Sverre Sælen Petersen var blant foreningens dyktigste, og Finn Blytt deltok i flere Holmenkollrenn.

I 1897 holdt Bergens Turnforening den første orienteringsløpet i Bergen. Dette ble vunnet av Johan Blytt. Men det tok mange år før sporten slo gjennom i Bergen. Høstmarsjene som Viking arrangerte var populære i en årrekke, men bedømmingen av idretten var vanskelig fordi dommerne ikke hadde regler til å kunne skille mellom vandring, gange og løp, og i årene som kom ble kappgang som sport utviklet. Først på trettitallet kom orientering tilbake på idrettskartet. Odd Rasdal og John Systad (Viking) og Kaspar Slaatrem (BT) var de første store stjernene innen orientering i Bergen.

Oldermannslauget ble stiftet i 1926, og var en gren av foreningen, bestående av eldre medlemmer av herrenes forturnerskap. Formålet var å sørge for at de gjennom samvær og godt kameratskap skulle bidra til å føre foreningens tradisjoner vedlike og opprettholde foreningens videre framgang. Styret ble kalt «Qvint». Oldermannslauget har, og har hatt, stor betydning for det sosiale fellesskapet.