Redigerer Bergen (avsnitt)

== Byutvikling og -utvidelser ==
=== Bergens tidligste utvikling ===
[[Fil:Bergens_Byutvidelser_1877-1972.png|300px|miniatyr|Bergens omland og byutvidelser]]
Byen vokste frem rundt [[Bryggen i Bergen|Bryggen]] i [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]], og den eldste delen av byen lå mellom [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] i nord og [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] i sør. Ved [[arkeologi]]ske [[utgravning]]er ble det eldste, nederste [[kulturlag]]et her funnet opptil 30 cm tykt, bestående av [[trekull]] og [[pollen]] fra [[furu]], [[bjørk]], [[older]] og diverse [[ugress]], [[C14-datering|C14-datert]] til 400-500 f.Kr. Her har det vært [[jordbruk]] med korndyrking og dyr på [[beite]] ned mot Vågen. Neste kulturlag var ca tusen år yngre, og gikk fra 10 cm ned til to meters dybde, avsatt under vann med floker av kvist og greiner iblandet korn og menneskelig innvollsorm som viser at massen opprinnelig ble avsatt på land, C14-datert til 600-tallet e.Kr. Da fremstod [[landskap]]et sterkt endret, skogen hadde trukket seg tilbake, mens [[havre]], [[byggkorn|bygg]] og [[hvete]] enten ble dyrket eller iallfall spist. Begge disse kulturlagene ble trolig vasket ut i Vågen av en bekk som munnet ut her. Det tredje, yngste kulturlaget lå ute i [[marbakke]]n, atskilt fra de to eldre lagene av et tynt lag sand, og bestående av [[hasselnøtt]]er, [[mose]], menneskelig innvollsorm og hoggeflis. Dette kulturlaget C14-dateres til 1000-70 eller 1090-1150, og lå i vest under bygningsrester fra 1100-tallet, nedbrent 1170-71. Først på 1100-tallet inngikk [[fjære]]n i bebyggelsen. Den bestod av [[blåleire]] som av praktiske grunner ble tildekket med et tett, 30 cm tykt lag med småstein. Funn fra [[vikingtiden]]s Veisan (dagens [[Koengen]]) bekrefter tilgrensende [[gårdsdrift]].<ref>[[Asbjørn Herteig]]: «Nytt lys over Bergens eldste historie», ''Bergens historiske forening'', nr 95 i 2000 (s. 11-13)</ref>

Bergen fikk [[Magnus Lagabøtes bylov]] i 1276 som for første gang definerte [[jurisdiksjon]]sområdet. Bygrensen over land gikk i nord langs [[Mulelven]] (frem til 1877),<ref>[https://miljoloftet.no/globalassets/bybanen-til-asane/planforslag-2022/ds2/c.8-kulturminnedokumentasjon-bygg-som-forutsettes-revet.-datert-15.09.2022.pdf ''Miljøløftet: Kulturminnedokumentasjon - bygg som forutsettes revet'',] [[Norconsult]] (s. 9)</ref> mot øst over [[Rundemannen]] og ned til [[Svartediket]] og mot syd over Fløen<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421019 «Fløen», ''Bergen byleksikon]</ref> ned til [[Store Lungegårdsvann]]. Over sjø gikk grensen sørover gjennom [[Strømmen]] og [[Puddefjorden]], mot vest rundt [[Sydnes (Bergen)|Sydnes]] og [[Nordnes]] ut til Nordnespynten og i rett synslinje tilbake til Mulelven, slik at Kristiansholm<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425025 «Kristiansholm», ''Bergen byleksikon]</ref> lå innenfor bygrensen. At grenselinjen gikk fra Svartediket til Store Lungegårdsvann, tyder på at [[kongsgård]]en [[Alrekstad]] lå utenfor byens jurisdiksjon.

Byterritoriet ble kraftig beskåret ved [[makeskifte]]t mellom kronen og [[Erik Rosenkrantz]] etter [[bybranner i Bergen|bybrannen i 1561]]. Det ble besluttet å anlegge en allmenning som [[branngate]] mot Nordnes, hvilket medførte at Erik Rosenkrantz måtte avgi sin lysthage til det som ble Murallmenningen, og i vederlag fikk området mellom Storemølleelven og Mulelven, et område byen først fikk tilbake ved den første utvidelsen i 1877. I [[folketellingen 1769]] hadde byen 13&nbsp;735 innbyggere, hvilket var nesten det dobbelte av samtidens [[Christiania]]. Ved grensereguleringen i 1789 ble [[Bergen landdistrikt|Korskirkens landsogn]] i nord og [[Bergen landdistrikt|Domkirkens landsogn]] i syd skilt ut fra byen, slik at denne omfattet kun datidens [[Bymessig bosetning|bymessige bosetning]]. Dette var bare deler av det som i dag er Bergen sentrum, og omfattet strøkene [[Ladegården (Bergen)|Ladegården]], [[Skuteviken (Bergen)|Skuteviken]], [[Bergenhus]], [[Bryggen i Bergen|Bryggen]], [[Stølen (Bergen)|Stølen]], [[Eidemarken (Bergen)|Eidemarken]], [[Skansen (Bergen)|Skansen]], [[Fjellet (Bergen)|Fjellet]], [[Marken (Bergen)|Marken]], [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]], [[Sentrum (Bergen)|Sentrum]], [[Strandsiden (Bergen)|Strandsiden]], [[Nordnes]], [[Verftet (Bergen)|Verftet]], [[Nøstet (Bergen)|Nøstet]], [[Engen (Bergen)|Engen]] og [[Sydnes (Bergen)|Sydnes]], et landareal som i dag utgjør 2,91&nbsp;km², men som den gang var mindre fordi utfyllinger i sjøen er foretatt senere. Byen hadde {{formatnum:18127}} innbyggere i 1801 og {{formatnum:34388}} i 1877, og ble forbigått av Christiania som Norges største by i 1830-årene. I 1840-årene var omkring halvparten av Christianias befolkning knyttet til byens funksjon som hovedstad, inkludert de mange byggearbeidene som dette medførte.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2010 | tittel = St. Hallvard: illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oslo Byes Vel | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015021681057_001 | side = }}</ref>

Bergen ble et eget [[amt]] i [[1831]] og [[fylke]] fra [[1919]], men delte [[amtmann]] med [[Søndre Bergenhus amt]] frem til 1907.

=== Byutvidelsen i 1877 ===
[[Fil:Bergen in the 80ies.jpg|miniatyr|Bergen sentrum i 1870-årene. Xylografi av Gunnar Vidar Forssell for ''Ny illustrerad Tidning'' Nr. 50. Stockholm 13 December 1884, s. 442.]]
1. januar [[1877]] ble [[Bergen landdistrikt|Bergen landsogn]] (Her inngikk Domkirkens og Korskirkens landsogn, utskilt fra Bergen i 1789) med strøkene [[Møhlenpris]], [[Nygård (Bergen)|Nygård]], [[Kalfaret]], [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] og [[Ytre Sandviken (Bergen)|Ytre Sandviken]] innlemmet i Bergen, med et landareal på 4,74&nbsp;km² og 4875 innbyggere. Byutvidelsen medførte at kommunens landareal økte til 7,65&nbsp;km², og folketallet økte til {{formatnum:39263}}. Utbyggingen av de nye strøkene i årene som fulgte, bidro til at folketallet steg. I 1910 hadde byen {{formatnum:76867}} innbyggere.

=== Byutvidelsen i 1915 ===
1. juli [[1915]] ble [[Årstad kommune]] med strøkene [[Årstad (Bergenhus)|Årstad]], [[Kronstad]], [[Landås]], [[Slettebakken]], [[Fridalen]] og [[Solheim (Årstad)|Solheim]] innlemmet i Bergen, med et landareal på 6,58&nbsp;km² og 7463 innbyggere. Bakgrunnen for byutvidelsen var at utflyttede bergensere i urbaniserte deler av Årstad lenge hadde ønsket å tilhøre Bergen, og at byen trengte byggeland. Ved innlemmelsen hadde Bergen kommune omfattende reguleringsplaner for utbygging av hele Årstad, og kjøpte opp grunn etter hvert som arbeidet skred frem. Kommunen motsatte seg forslag fra stiftsamtmannen om å nøye seg med nordlige deler av Årstad og isteden legge til allerede urbaniserte deler av Laksevåg. (Resten av Årstad skulle eventuelt legges til Fana).

=== Byutvidelsen i 1921 ===
1. juli [[1921]] ble [[Gyldenpris]] avstått fra [[Laksevåg]] til Bergen, med et landareal på 0,27&nbsp;km² og 1734 innbyggere. Bergen kommune kjøpte eiendommene Gyldenpris og Stranden i [[1912]], og planla utbygging av næringsområder på stedet. Isteden ble det anlagt barakker for hjemløse etter [[Bergensbrannen 1916]], noe som førte til at området måtte innlemmes i Bergen. Bergen motsatte seg fortsatt innlemmelse av øvrige deler av Laksevåg, til tross for at Laksevåg kommune lenge hadde anmodet om dette.

Gyldenpris og Årstad hadde til sammen {{formatnum:10525}} innbyggere i 1915. I 1955 var dette tallet økt til cirka {{formatnum:45000}} innbyggere. Bergen hadde da totalt {{formatnum:112517}} innbyggere og et samlet landareal på 14,50&nbsp;km², utenom de deler av byfjellene som hørte til byen (fjellene utgjorde 22,61&nbsp;km²). Plassmangelen og arealbehovet var igjen prekært.

=== Byutvidelsen i 1955 ===
12. august [[1955]] ble [[Fyllingsdalen]] (utenom [[Bønes]]) solgt av [[Fana kommune]] til Bergen, med et landareal på 11,40&nbsp;km² og 1590 innbyggere. [[Puddefjordsbroen]] mellom Møhlenpris og Gyldenpris ble åpnet i 1956, og [[Løvstakktunnelen]] mellom Gyldenpris og Fyllingsdalen ble åpnet i 1968. Det ble anlagt en moderne [[drabantby]] i dalen, som hadde {{formatnum:18539}} innbyggere 1. januar [[2010]].

Utbyggingen av Fyllingsdalen viste seg å være utilstrekkelig. Byens vekst i årene mellom 1951 og 1971 skjedde nesten utelukkende utenfor bygrensene, i nabokommunene [[Åsane]], [[Fana kommune|Fana]] og [[Laksevåg]], og i mindre grad [[Arna]]. Her økte folketallet i perioden med hele {{formatnum:45537}} personer, mens det innenfor bygrensen kun økte med 441 personer. Byen led av akutt plassmangel og boligmangel, manglende sanitære forhold og tendenser til forslumming, som ble forverret av den sterkt økende biltrafikken som pendlingen fra den voksende befolkningen i omlandskommunene medførte.

=== Byutvidelsen i 1972 ===
[[Fil:Grensestein bergen.jpg|miniatyr|Til 1972 gikk kommunegrensen mot Fana ved [[Ambrosia Tønnesen plass]] der det var vendesløyfe for [[Trikken i Bergen|trikkens linje 1]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aspenberg, Nils Carl  | utgivelsesår = 1996 | tittel = Fra Minde til Sandviken: historien om trikkene i Bergen | isbn = 8291448140 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Baneforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070803012 | side = }}</ref>]]
1. januar [[1972]] ble disse fire kommunene i sin helhet innlemmet i Bergen, og samtidig ble Bergen innlemmet i [[Hordaland]] fylke. Ved kommunesammenslåingen hadde Bergen by {{formatnum:111925}} innbyggere, Arna {{formatnum:11766}}, Åsane {{formatnum:19205}}, Laksevåg {{formatnum:24672}}, og Fana {{formatnum:44402}} innbyggere. Den nye storkommunen fikk {{formatnum:211970}} innbyggere, og et landareal på 445,13&nbsp;km². Selv om store deler riktignok er fjellområder, er kontrasten til de opprinnelige 2,91&nbsp;km² som utgjorde kommunens utbredelse hundre år tidligere enorm.

I årene som fulgte gikk folketallet drastisk ned i sentrumsområdene, der det ble gjennomført omfattende saneringsarbeid og oppgradering av bygningsmassens standard. Til gjengjeld økte folketallet sterkt i de nye bydelene, der det ble gjennomført massiv utbygging. Unntaket er Arna, som har hatt stagnasjon helt siden innlemmelsen i Bergen. Utviklingen de ti siste årene er at veksten i de nyere bydelene med unntak for Fana (og [[Ytrebygda]] som er utskilt fra denne) er avtagende, mens den øker i de eldre bydelene og i omlandskommunene.

Sammenligner man det som var Bergen kommune i 1954 (før innlemmelsen av Fyllingsdalen) og det samme området i 2016, er folketallet redusert med {{formatnum:38455}} personer, fra {{formatnum:112982}} innbyggere i 1954 til {{formatnum:74527}} i 2016 (fordelt på Bergenhus bydel {{nowrap|41775}}, Laksevåg bydel 164 og Årstad bydel {{formatnum:32588}}). Til sammenligning har det som var [[Fana kommune]] i 1954 økt folketallet med {{formatnum:81120}} personer, fra {{formatnum:26042}} i 1954 til {{formatnum:107162}} i 2016 (fordelt på Fana bydel {{formatnum:41975}}, Fyllingsdalen bydel {{formatnum:29493}}, Ytrebygda bydel {{formatnum:27619}} og Årstad bydel 8075).

Folketallet i det som var Bergen by før kommunesammenslåingen i 1972 var 1. januar 2016 fortsatt {{formatnum:18253}} færre enn i 1972, til tross for utbyggingen av Fyllingsdalen. I Arna var folketallet bare økt med 1992 personer, i det opprinnelige Fana har folketallet derimot økt med {{formatnum:43615}} personer, i Åsane med {{formatnum:21774}} personer, og i Laksevåg med {{formatnum:15184}} personer siden kommunesammenslåingen i 1972. Totalt har kommunens folketall økt med {{formatnum:65421}} innbyggere fra sammenslåingen 1. januar 1972 til 1. januar 2016.

Samtidig har folketallet i de nærmeste omlandskommunene [[Askøy]], [[Fjell (kommune)|Fjell]], [[Sund (kommune)|Sund]], [[Øygarden]], [[Meland]], [[Lindås]] og [[Os i Hordaland|Os]] økt med 61 572 personer. Folketallet i Bergen og disse syv kommunene til sammen har økt med {{formatnum:126993}} personer, fra {{formatnum:258636}} i 1972 til {{formatnum:385629}} i 2016.<ref>[https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_a552.pdf Statistisk sentralbyrå: Folketallet i kommunene 1. januar 1972.]</ref><ref>[http://www.ssb.no/256001/folkemengd-1.januar.heile-landet-fylke-og-kommunar Statistisk sentralbyrå: Folketall 1. januar 2016. Fylker og kommuner.]</ref> Bergen har dermed gått fra å ha vært en ekstremt kompakt by til å bli en by som er spredt ut over et stort område.

=== Nabokommuner sa nei til ny byutvidelse ===
I forbindelse med [[Kommunereformen i Norge|kommunereformen]] kom Bergen i 2016 til enighet med sine nordøstlige kommunenaboer, [[Osterøy]], [[Samnanger]] og [[Vaksdal]], om en intensjonsavtale om sammenslåing fra 1. januar 2020. Kommunestyrene i de tre kommunene avviste sammenslåing høsten 2016. Kommunen skulle hete Bergen. Det skulle etableres en ny bydel ''Oster'' bestående av kommunene Vaksdal, Osterøy og Samnanger, samt [[Arna]] bydel i Bergen. Denne bydelen skulle ha [[nynorsk]] som skriftspråk, selv om 74 prosent av grunnskoleelevene i Arna har [[bokmål]] som [[målform]].<ref>[https://gsi.udir.no/application/main.jsp?languageId=1 Grunnskolens informasjonssystem. Målform. Grunnskoler i Arna.]</ref> Resten av kommunen skulle forbli [[språk]][[nøytral]].

Fra Bergens ståsted ville byutvidelsen få relativt lite å si for folketallet, ettersom det bare ville medføre 5 prosent befolkningsøkning ved en kommuneutvidelse. Det ville imidlertid bety en stor økning av arealet, som ville øke til det firedobbelte, fra 464 til 1704&nbsp;km².
 
Hadde kommunesammenslåingen funnet sted, vil det si at de to delene av gamle [[Haus]] kommune på hver sin side av [[Sørfjorden (Osterøy)|Sørfjorden]], som ble delt mellom nye Arna og Osterøy kommuner i 1964, blitt gjenforent. Det samme gjaldt de to delene av tidligere [[Bruvik]] kommune på hver sin side av [[Veafjorden]], som også ble delt mellom nye Vaksdal og Osterøy kommuner i 1964. Arna ble som kjent innlemmet i Bergen kommune i 1972. I en folkeavstemning i Arna i 1980 stemte 80 prosent for å bli en selvstendig kommune igjen, men dette ble overstyrt av Stortinget.

=== Innlemmede kommuner ===
Gjennom tidene har Bergen en i norsk kommunehistorikk nærmest uovertruffen appetitt på nabokommuner, hvilket har fra den første kommuneinnlemmelsen i 1877 til dags dato medført at seks tidligere selvstendige kommuner nå er del av Bergen kommune. I kronologisk rekkefølge er de historiske kommunesammenslåingene angitt:

{| class="wikitable"
! Kommune !! Folketall 2015 !! % !! Landareal km² !! % !! Innlemmet år !! Opprettet
|-	
| Bergen || 19 858 || 7,3 || 2,77 || 0,6 ||  || 
|-
| [[Bergen landdistrikt]] || 18 345 || 6,7 || 10,82 || 2,4 || 1877 || (1561) [[Landsogn]] i 1837
|-
| [[Årstad kommune|Årstad]] || 33 755 || 12,3 || 23,13 || 5,2 || 1915 || (1749) [[Herred]] i 1837
|-
| [[Laksevåg]] || 41 472 || 15,2 || 30,17 || 6,8 || 1921<sup>1</sup> og 1972 || Utskilt fra [[Askøy|Askøy herred]] i 1918 
|-
| [[Fana kommune|Fana]] || 106 163 || 38,8 || 209,99 || 47,1 || 1955<sup>2</sup> og 1972 || [[Herred]] i 1837
|-
| [[Arna]] || 13 662 || 5,0 || 99,71 || 22,4 || 1972 || Utskilt fra [[Haus|Haus herred]] i 1964
|-
| [[Åsane]] || 40 577 || 14,8 || 68,82 || 15,5 || 1972 || Utskilt fra [[Hamre kommune|Hamre herred]] i 1904 (1914, 1938)
|-
|}
<sup>1</sup><small>[[Gyldenpris]] i 1921, resten i 1972.</small>
<sup>2</sup><small>[[Fyllingsdalen]] utenom [[Bønes]] i 1955, resten i 1972.</small>
<small>Merk: Ikke alle grunnkretser følger de gamle kommunegrensene helt nøyaktig, så et lite avvik må påregnes.</small>

Se også artikkelen [[Grunnkretser i Bergen kommune]] for en detaljert oversikt over grunnkretser, delområder, levekårsoner, bydeler, areal, folketall, tidligere kommunetilhørighet osv.

=== Historiske folketall ===
* Bergen hadde {{formatnum:34388}} innbyggere ved folketellingen i 1876 (før innlemmelsen av Bergen landdistrikt), det samme området hadde {{formatnum:19858}} innbyggere i 2015.<ref>[http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_i_c1_i_1876.pdf Statistisk sentralbyrå: Folketelling i januar 1876]</ref>
* Bergen med Bergen landdistrikt hadde {{formatnum:76867}} innbyggere ved folketellingen i 1910 (før innlemmelsen av Årstad), det samme området hadde {{formatnum:38203}} innbyggere i 2015.<ref>[http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_170.pdf Statistisk sentralbyrå: Folketelliing i desember 1910]</ref>
* Bergen med Bergen landdistrikt, Årstad og Gyldenpris hadde {{formatnum:112845}} innbyggere ved folketellingen i 1950 (før innlemmelsen av deler av Fyllingsdalen), det samme området hadde {{formatnum:73692}} innbyggere i 2015.<ref>[http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_xi_145.pdf Statistisk sentralbyrå: Folketelling i desember 1950]</ref>
* Bergen med Bergen landdistrikt, Årstad, Gyldenpris og de innlemmede deler av Fyllingsdalen fra 1955 hadde {{formatnum:112734}} innbyggere ved folketellingen i 1970 (før innlemmelsen av Arna, Fana, Laksevåg og Åsane), det samme området hadde {{formatnum:92707}} innbyggere i 2015.<ref>[http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_a679.pdf Statistisk sentralbyrå: Folketelling i 1970]</ref>
* 66 prosent av Bergens befolkning bor per 2015 i områder som ble innlemmet i kommunen i 1972, 34 prosent bor i de eldre bydelene fra før 1972.

=== Bydeler ===
[[Fil:Bergen_boroughs.png|300px|miniatyr|Kart over bydeler i Bergen]]
[[Fil:Gamlehaugen in Bergen.jpg|300px|miniatyr|[[Gamlehaugen]], statsminister og skipsreder [[Christian Michelsen]]s hjem, er kongefamiliens offisielle bolig i Bergen, og ligger i [[Fana]] bydel. {{Byline|Andreas Sandberg}}]] 
Bergen er delt inn i åtte administrative bydeler. Bydelenes folketall angitt per 1. januar og areal.<ref>[http://www.ssb.no/a/fob2001/kommunehefte/ Statistisk sentralbyrå: Kommunehefte for Bergen].</ref><ref>[https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/saveselections.asp Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken. Tabell 10826: Folkemengde etter kjønn og alder. 1. januar 2020. Bydeler.]</ref> 
{| class="wikitable"
!Bydel
!Folketall 1980
!Folketall 1990
!Folketall 2001
!Folketall 2010
!Folketall 2020
!Andel %
!Areal km²
!Andel %
|- align="right"
| align="left" | [[Arna]]
|{{formatnum:11561}}
|{{formatnum:11420}}
|{{formatnum:12036}}
|{{formatnum:12546}}
|{{formatnum:13820}}
|4,9
|99,71
|22,4 
|- align="right"
| align="left" | [[Bergenhus]]
|{{formatnum:35532}}
|{{formatnum:29850}}
|{{formatnum:32097}}
|{{formatnum:37851}}
|{{formatnum:42790}}
|15,1
|25,41
|5,7
|- align="right"
| align="left" | [[Fana]]
|{{formatnum:25050}}
|{{formatnum:27163}}
|{{formatnum:32393}}
|{{formatnum:37821}}
|{{formatnum:43139}}
|15,2
|150,99
|33,9
|- align="right"
| align="left" | [[Fyllingsdalen]]
|{{formatnum:24511}}
|{{formatnum:27032}}
|{{formatnum:28383}}
|{{formatnum:28760}}
|{{formatnum:30071}}
|10,6
|17,94
|4,0
|- align="right"
| align="left" | [[Laksevåg]]
|{{formatnum:33205}}
|{{formatnum:32312}}
|{{formatnum:35505}}
|{{formatnum:37857}}
|{{formatnum:40409}}
|14,2
|29,96
|6,7
|- align="right"
| align="left" | [[Ytrebygda]]
|{{formatnum:9675}}
|{{formatnum:15441}}
|{{formatnum:20733}}
|{{formatnum:25326}}
|{{formatnum:29279}}
|10,3
|38,45
|8,6
|- align="right"
| align="left" | [[Årstad]]
|{{formatnum:36504}}
|{{formatnum:33129}}
|{{formatnum:33919}}
|{{formatnum:36843}}
|{{formatnum:42223}}
|14,9
|14,11
|3,2
|- align="right"
| align="left" | [[Åsane]]
|{{formatnum:30676}}
|{{formatnum:35194}}
|{{formatnum:37571}}
|{{formatnum:39186}}
|{{formatnum:41629}}
|14,7
|68,82
|15,2
|- align="right"
| align="left" | Ikke oppgitt
|960
|1403
|352
|410
|569
|0,2
|
|
|-  align="right" class="sortbottom"
| align="left" | '''Totalt'''
|'''{{formatnum:207674}}'''
|'''{{formatnum:212944}}'''
|'''{{formatnum:232989}}'''
|'''{{formatnum:256600}}'''
|'''{{formatnum:283929}}'''
|'''100'''
|'''445,39'''
|'''100'''
|-
|}

I 1973 ble kommunen inndelt i 20 bydeler med egne bydelsutvalg. Tallet ble redusert til 12 bydeler i 1988, og fra 1. januar 2000 har nåværende inndeling i åtte bydeler vært gjeldende. Bydelsutvalgenes rolle har vært gjenstand for debatt, forsøk og endringer gjennom årene, og bydelsstyrene ble avviklet fra 1. januar 2011.

De nåværende bydelene har hovedsakelig sine røtter i de tidligere kommunene som ble innlemmet i tidens løp. To av bydelene, Arna og Åsane, har identiske grenser med de tidligere kommunene med samme navn. Det samme gjelder nesten for Laksevåg, men med unntak av [[Gyldenpris]] som ble overført til Bergen i 1921 og nå er delt mellom Laksevåg bydel og Årstad bydel, og [[Samdalen]] og [[Tjønnen]] som tilhørte Fana før 1955 og nå er tillagt Laksevåg bydel.

Bergenhus omfatter Bergen by før 1915, samt de nordligste delene av Årstad kommune (strøket [[Årstad (Bergenhus)|Årstad]]). Bydelen [[Årstad]] omfatter resten av gamle [[Årstad kommune]] som ble innlemmet i 1915, og områdene Minde, Fantoft og deler av Nattland som opprinnelig hørte til [[Fana kommune]]. Bydelen Ytrebygda hørte også opprinnelig til Fana. Bydelen Fyllingsdalen som ble kjøpt fra Fana i 1955, er utvidet med området Bønes som opprinnelig tilhørte Fana. Fana bydel av i dag omfatter resterende deler av gamle Fana kommune.

=== Tettsteder ===
{{Se også|Bergen og omland}}
Ifølge [[Statistisk sentralbyrå|SSB]] ligger det syv [[tettsted]]er i Bergen kommune – rangert etter innbyggertall {{tettsted|d}}:{{tettsted|ref}}

* [[Bergen (tettsted)|Bergen]] – {{tettsted|Bergen}}. Ligger i samtlige bydeler unntatt Arna.
* [[Arna]] – {{tettsted|Arna}}. Ligger i bydelen Arna.
* [[Espeland (Arna)|Espeland]] − {{tettsted|Espeland}}. Ligger i bydelen Arna.
* [[Søvik (Os)|Søvik]] – {{tettsted|5174}}. Ligger i Bjørnafjorden kommune ({{tettsted|51744624}}) og strekker seg inn i bydelen Fana i Bergen ({{tettsted|51744601}}).
* [[Krokeide]] – {{tettsted|Krokeidet}}. Ligger i bydelen Fana.
* [[Flesland]] – {{tettsted|Flesland}}. Ligger i bydelen Ytrebygda.
* [[Hordnes]] – {{tettsted|Hordnes}}. Ligger i bydelen Fana.

Største forsteder ''utenfor'' kommunens grenser – tettstedets folketall {{tettsted|d}}:
* [[Askøy]] kommune: [[Askøy]] tettsted – {{tettsted|Askøy}}.
* [[Bjørnafjorden]] kommune: [[Osøyro]] – {{tettsted|Osøyro}}, [[Søfteland]] – {{tettsted|Søfteland}}, [[Søre Øyane]] – {{tettsted|Søre Øyane}}.
* [[Øygarden]] kommune: [[Knarrevik/Straume|Straume]] – {{tettsted|Knarrevik/Straume}}, [[Ågotnes]] – {{tettsted|Ågotnes}}, [[Torsteinsvik]] – {{tettsted|Torsteinsvik}}, [[Knappskog]] – {{tettsted|Knappskog}}.
* [[Alver]] kommune: [[Knarvik]] – {{tettsted|Knarvik}}, [[Frekhaug]] – {{tettsted|Frekhaug}}, [[Lindås (tettsted)|Lindås]] – {{tettsted|Lindås}}, [[Manger]] – {{tettsted|Manger}}, [[Leknes]] − {{tettsted|5246}}.
* [[Austevoll]] kommune: [[Storebø]] – {{tettsted|Storebø}}.
* [[Osterøy]] kommune: [[Valestrandsfossen]] – {{tettsted|Valestrandfossen}}.
* [[Vaksdal]] kommune: [[Dale]] – {{tettsted|5213}}, [[Vaksdal (tettsted)|Vaksdal]] – {{tettsted|Vaksdal}}.
* [[Samnanger]] kommune: [[Tysse (Samnanger)|Haga]] – {{tettsted|5161}}.