Redigerer Berge Furre (avsnitt)

===Listesaken og Loran C-saken===
[[Fil:Ivar Johansen SV.jpg|miniatyr|upright|Ivar Johansen hadde laget lister over ansatte i overvåkningspolitiet. Det som ble oppfattet som en trussel om å offentliggjøre disse i SV-avisen Ny Tid, førte til mye negativ kritikk mot SV og Berge Furre som partileder.]]
{{utdypende artikkel|Listesaken|Loran C-saken}}
I 1977 var det to kontroversielle saker hvor SV var i fokus, i ettertid kjent som ''[[listesaken]]'' og ''[[Loran C-saken]]''. Furre var i mindre grad involvert i den første, men hovedperson i den andre.

SV-politikeren [[Ivar Johansen (politiker)|Ivar Johansen]] hadde ved hjelp av åpne kilder laget lister over ansatte i overvåkningspolitiet. Dette ble gjort kjent gjennom et intervju med Johansen i [[Arbeiderbladet]] 1. august, og Johansen antydet at disse kunne bli offentliggjort i [[Ny Tid]]. Furre uttalte til ''Dagbladet'' at «Det kan bli aktuelt å offentliggjøre navnene på dem som har overvåket folk på venstresiden i norsk politikk... ...Etter at vi selv er blitt kartlagt, har jeg full forståelse for at Ivar Johansen, Ny Tid og andre kartlegger oss».<ref>Dagbladet 2.8.1977, sitert etter [[#Rossavik2011|Rossavik (2011)]] s.229</ref> Dagbladet tok dagen etter på lederplass sterk avstand fra eventuell offentliggjørelse og Furres «velsignelse» av dette.<ref>Dagbladet 3.8.1977, sitert etter [[#Rossavik2011|Rossavik (2011)]] s.229</ref> Politiet satte i gang et stort apparat for å oppspore listene og beslagla dem etter det historikeren [[Jostein Nyhamar]] beskrev som «en til dels sterkt farsepreget leteaksjon».<ref name=Nyha493>[[#Nyhamar1990|Nyhamar (1990)]] s.493</ref> Ifølge [[Otto Hauglin]] hadde også Furre på et tidspunkt kopi av listene.<ref>[[#Rossavik2011|Rossavik (2011)]] s. 231</ref>

[[Fil: Omegastasjonen på Bratland.JPG|thumb|left|Omegastasjonen på Bratland i [[Lurøy]]. Berge Furre og Finn Gustavsen brøt i 1977 taushetsplikten, og offentliggjorde hemmeligstemplede opplysninger om etableringen av navigasjonssystemene Loran og Omega. Det gjorde at de med bare tre stemmers overvekt unngikk riksrett i 1979.]]Navigasjonssystemene [[LORAN]]-C og [[Omega navigasjonssystem|OMEGA]] ble etablert på norsk territorium på begynnelsen av 1960-årene. Loran C var til stor hjelp for amerikanske [[ubåt]]er som førte [[atomvåpen]], og etableringen av systemet hadde ikke vært vedtatt i Stortinget.<ref name=Ross226>[[#Rossavik2011|Rossavik (2011)]] s.226</ref><ref name=Ustvedt37>[[#Ustvedt1991|Ustvedt (1991]] s.37</ref> SV mente at etableringen av disse navigasjonssystemene var i strid med norsk base- og atompolitikk, og at opprettelsen av disse anleggene ikke var vedtatt av Stortinget på en konstitusjonelt forsvarlig måte.<ref name=Ross226/> Etter at [[Arent M. Henriksen]] og Finn Gustavsen hadde tatt opp saken i Stortinget satte regjeringen i 1975 ned et utvalg ledet av [[Andreas Olai Schei|Andreas Schei]]<ref>[[#Gustavsen1979|Gustavsen (1979)]] s. 284</ref> som fikk i oppdrag  å utrede forhold rundt den konstitusjonelle fremgangsmåten ved etableringen av navigasjonssystemene. Bare en begrenset del av utvalgets rapport ble gjort offentlig,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | tittel = Sammendrag av innstilling fra utvalget til undersøkelse av sakene om etablering av Loran C og Omega-stasjoner i Norge (Granskningsutvalget Loran C - Omega) | utgivelsessted = Oslo | forlag = Statsministeren | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013021109118 | side = }}</ref> og saken ble behandlet i lukket møte i Stortinget.<ref name=Ross226/><ref>[[#Furre1997|Furre (1997)]] s.109</ref>

SV ønsket at utvalgets rapport skulle offentliggjøres, og Furre gikk ut og truet med at han ville bryte taushetsplikten og offentliggjøre rapporten dersom ikke regjeringen gjorde det.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1977-06-21 | tittel = Nordlands Avis 1977.06.21 | utgivelsessted = Norge;Nordland;;Hemnesberget;;;; | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19770621_84_46_1 | side = }}</ref> Ifølge [[Yngvar Ustvedt]] erklærte Furre og Gustavsen allerede under Stortingets lukkede behandling at de ikke ville respektere hemmeligstemplingen, men fritt sitere fra hele rapporten.<ref name=Ustvedt37 /> Rossavik skriver at Furre og Gustavsen «følte seg bundet av taushetsløftet», men var under hardt press fra hovedstyret i SV hvor særlig [[Steinar Stjernø]] sto hardt på at dersom regjeringen ikke selv offentliggjorde fakta skulle SV gjøre dette.<ref name=Ross227>[[#Rossavik2011|Rossavik (2011)]] s.227</ref> Rossaviks framstilling stemmer overens med det Gustavsen skrev i 1979, at beslutningen om å true med offentliggjøring var tatt av Furre alene etter «opphetede diskusjoner i hovedstyret».<ref>[[#Gustavsen1979|Gustavsen (1979)]] s.291</ref> Furre sa i 2010 til Rossavik at han så det slik at han enten måtte si seg villig til å legge ut om Loran C eller trekke seg som partileder.<ref name=Ross227/>

Ifølge Rossavik likte ikke Finn Gustavsen at Furre hadde lovet å lekke innholdet, men valgte likevel å følge ham.<ref>[[#Rossavik2011|Rossavik (2011)]] s.233</ref> Da regjeringen ikke etterkom Furres ønske, røpet Furre og Gustavsen hemmeligstemplede opplysninger fra rapporten i et åpent møte i [[Folkets Hus i Oslo]] den 22. august 1977. Samtidig ble hele Schei-komiteens innstilling offentliggjort av [[Pax forlag]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1977 | tittel = Loran C og Omega: innstilling | isbn = 8253008821 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072301056 | side = }}</ref>

I 1977 ble det opprettet en [[protokollkomité]] (i henhold til [[Stortingets forretningsorden]] §&nbsp;14a) for å vurdere om det skulle reises [[riksrett]]stiltale mot Furre og Gustavsen. Komiteens flertall mente at Furre og Gustavsen hadde brutt taushetsplikten ved å røpe hemmeligstemplede opplysninger. Flertallet fant likevel at andre forhold tilsa at det ikke burde reises tiltale, mens komiteens representanter fra [[Høyre]], [[Kristelig Folkeparti]] og [[Senterpartiet]] mente at det burde reises tiltale. [[Odelstinget]] voterte over saken i et møte 1. februar 1979. Forslaget om å henlegge saken ble vedtatt med 47 mot 44 stemmer.<ref>{{Kilde www|tittel=Riksrett|url=https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Riksrett/|utgiver=stortinget.no|besøksdato=2016-10-07}}</ref>

[[Ole Paus]] skrev visen «Berge Furre Boogie Woogie» om denne saken, utgitt på platen ''[[Nye Paus-posten]]'' i 1977.

Disse sakene bidro ifølge Nyhamar «utvilsomt sterkt til SVs nederlag ved stortingsvalget i 1977», og «det var særlig Furres og Gustavsens brudd på taushetsplikten velgerne ikke godtok».<ref name=Nyha493/> «Folk ville ganske enkelt ikke godta et løftebrudd» skrev [[Einar Gerhardsen]] i 1978.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gerhardsen, Einar (1897-1987) | utgivelsesår = 1978 | tittel = Mennesker og politikk: erindringer 1965-78 | isbn = 8210016660 | isbn = 8210016652 | isbn = 8257400904 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070301023 | side = 159}}</ref> «Aldri, verken før eller siden, har det vært så tungt å drive valgkamp for SV» skrev [[Erik Solheim]] i 1999 om situasjonen i 1977.<ref name=solh76>[[#Solheim1999|Solheim (1999)]] s. 76</ref> Solheim beskriver Furre og Gustavsens opptreden som «heroisk» og skriver at han moralsk «forsvarer dem fullt ut».<ref name=solh76/> Han konkluderer imidlertid med at «det neppe var samsvar mellom betydningen av de nye opplysningene offentligheten fikk del i og den belastningen det hele ble for partiet.»<ref name=solh76/> Furre selv oppsummerte etter valget at «Valkampen spora av over på saker vi ikkje kunne vinna».<ref>[[#Rossavik2011|Rossavik (2011)]] s. 235</ref>