Redigerer Belgia (avsnitt)

=== Politiske partier ===

Belgia har et [[flerpartisystem]] der de politiske partiene nesten uten unntak følger de språklige skillelinjene i landet. Etter valget i 2007 ble valgalliansen mellom de to høyreorienterte flamske partiene [[Christen Democratisch en Vlaams]] og [[Nieuw-Vlaamse Alliantie]] [[Belgias representantkammer|representantkammerets]] største gruppering med 18,51 % av stemmene og 30 mandater, og førstnevnte er statsminister [[Yves Leterme]]s parti. Nest størst ble [[Mouvement Réformateur]], et franskspråklig, liberalkonservativt parti med 12,52 % og 23 mandater. De to sosialdemokratiske partiene [[Parti socialiste (Belgia)|Parti socialiste]] (franskspråklig) og [[Socialisten en Progressieven Anders]] (nederlandskspråklig) fikk begge like over ti prosent og henholdsvis 20 og 14 mandater. De sentrum-høyre-orienterte, nederlandskspråklige [[Vlaamse Liberalen en Democraten]] fikk 11,83 % og 18 mandater. Av partiene utenfor regjeringen er høyreradikale [[Vlaams Belang]] det største, med 12 % og 17 mandater. De franskspråklige kristendemokratene i [[Centre démocrate humaniste]] fikk 6 % og 10 mandater. De fire mindre partiene [[Ecolo]], [[Lijst Dedecker]], [[Groen!]] og [[Front national (Belgia)|Front national]] er også representert i representantkammeret.

Det politiske livet i Belgia er preget av et langt større konfliktnivå enn i de fleste andre [[EU]]-land. Flere av de største flamske partiene har gått inn for en fredelig oppløsning av landet, en trend som startet allerede med partiet [[Volksunie]] på 1960-tallet. Den flamske separatismen ble videreført av [[Vlaams Blok]] på 1980- og 90-tallet, før dette partiet i 2004 gikk over i [[Vlaams Belang]] etter at Vlaams Blok var blitt dømt for å spre [[rasisme]].

De store politiske skillelinjene i landet har gjort at det ved flere anledninger har vært svært vanskelig å danne en regjering med det nødvendige flertallet i parlamentet. Blant annet gikk det i 2007 over et halvt år uten at Belgia hadde en vedtaksdyktig regjering, før [[Guy Verhofstadt]] endelig fikk dannet en midlertidig regjering like før jul.<ref name="dagbladet-regjering" />