Redigerer Beleiringen av Antwerpen (avsnitt)

== Beleiringen ==
=== Første utfall, 24.–26. august ===
[[Fil:Antwerp,_first_sortie,_25-26_August_1914.jpg|miniatyr|Antwerpen: første utfall, 25.–26. august]]
Den belgiske hæren foretok sitt første utfall fra Antwerpen for å hjelpe franske og britiske tropper som var i kamp ved [[Sambre]] og [[Canal du Centre]]. Operasjonen hadde som formål å distrahere tyskernes 3. og 9. reservekorps, samt å avskjære tysk kommunikasjon gjennom [[Leuven]] og Brussel. Etter rekognosering den 24. august rykket fire divisjoner sørover fra [[Mechelen]] den påfølgende dagen, noe som etterlot én infanteridivisjon og kavaleridivisjonen i reserve. Utfallet ble stoppet den 26. august, etter at belgierne var blitt informert om at britene og franskmennene hadde trukket seg tilbake og at den franske øverstkommanderende [[Joseph Joffre]] ikke hadde til hensikt å angripe i nær fremtid. De belgiske styrkene vendte derfor tilbake til Antwerpen.{{sfn|Edmonds|1926|pp=132–133}}

Om natten mellom den 25. og 26. august ble byen bombet av tyske [[Zeppeliner|zeppeliner-luftskip]]. Bombene falt over sivile mål og drepte beboerne, men bombingen undergravde ikke moralen i garnisonen.{{sfn|Jenssen-Tusch|1922|p=236}}{{sfn|Van den Bossche|2005|p=296}} Etter dette begynte man å mørklegge Antwerpen og andre truede byer om natten, så det neste luftskipangrepet i slutten av september mislyktes for tyskerne.{{sfn|Jenssen-Tusch|1922|p=236}} Den 27. august hadde von Moltke blitt forledet til å tro at den belgiske hæren hadde mistet evnen til offensive operasjoner, så han beordret brigaden fra 4. reservekorps i Brussel til å rykke sørover og slutte seg til korpset ved [[Péronne (Somme)|Péronne]].{{sfn|Humphries|Maker|2013|p=268}} Den 2. september rapporterte tyske etterretningskilder i Brussel om at om lag 40&nbsp;000 britiske soldater var gått i land ved [[Oostende]]. Disse stod ved kysten vest for [[Boulogne-sur-Mer]], og forsterket dermed stillingen til den belgiske hæren i Antwerpen. Beseler angrep den 4. september med tre divisjoner på hver side av [[Schelde]] mot [[Termonde]], og erobret festningen mens han fikk sprengt broene mot nord.{{sfn|Humphries|Maker|2013|pp=476, 481}} Festningen i Termonde var gammel, men belgierne ønsket å forhindre at det tyske kavaleriet fikk fast fotfeste på vestsiden av Schelde, og derigjennom sikre forbindelsen mellom Antwerpen og [[Gent]]. På sin side fryktet tyskerne at de britiske troppene ved Oostende kunne omgå den tyske observasjonslinjen her. Tyskerne plyndret Termonde og satte byen i brann i tre dager.{{sfn|Jenssen-Tusch|1922|pp=236–238}}

=== Andre utfall, 9.–13. september ===
[[Fil:Second_sortie_from_Antwerp,_1914.jpg|miniatyr|Antwerpen: annet utfall, 9.–13. september]]
Etter at det første utfallet ble avbrutt sluttet den belgiske felthæren seg til festningsstroppene og arbeidet med å forbedre forsvaret mellom fortene. Tyskerne på sin side var opptatt med å konsoliderte stillingene sine på den øst-vestlige linjen nord for Brussel.{{sfn|Edmonds|1926|p=132}} Den 31. august fikk Beseler ansvaret for å forsvare de tyske styrkene fra unnsetningsforsøk fra vest. ''[[Landsturm]]''-bataljoner ble overført fra den tyske generalguvernøren (som var utpekt til å administrere det besatte Belgia), og dessuten ble [[feltmarskalk]] [[Colmar von der Goltz]] og en divisjon fra det tyske marinekorpset beordret til området.{{sfn|Humphries|Maker|2013|p=439}}

Den 1. september fikk belgierne melding om at tyskerne var i ferd med å forberede en fremrykning mot den belgiske vestflanken ved [[Dendermonde]]. Den belgiske hærledelsen hadde mottatt rapporter om at det 9. tyske reservekorps og 6. divisjon fra 3. reservekorps var i ferd med å bli avløst av marinedivisjonen og ''[[Landwehr]]''-tropper. Tyskerne hadde mottatt etterretningsrapporter om et nært forestående utfall fra Antwerpen og troppekonsentrasjoner i det vestlige Belgia og det nordlige Frankrike, samt ankomsten av britiske tropper til Oostende.{{sfn|Humphries|Maker|2013|p=443}} Ettersom de allerede forsterket stillingene sine i området utløste rapportene ingen alarm hos den tyske ledelsen.{{sfn|Edmonds|1926|p=322}}

Den belgiske hærledelsen mente at det tyske angrepet den 4. september var en avledningsmanøver og begynte derfor å planlegge et nytt utfall for å hindre ytterlige tyske troppeoverføringer til Frankrike, og for å forstyrre de tyske kommunikasjonslinjene i det sentrale Belgia. Tyskerne trakk tilbake tropper fra området mellom 5. og 7. september.{{sfn|Edmonds|1926|p=322}} Et belgisk frontalangrep ble ansett som umulig, omfanget av tyske skyttergraver tatt i betraktning, men et angrep mot østflanken ble ansett som mer realistisk. To belgiske divisjoner skulle forbli i forsvarsstillingene ved Antwerpen, mens tre divisjoner og kavaleriet skulle angripe mot [[Aarschot]]. Viktige overganger over [[Demer]] og [[Dijle]] ble fort tatt, og Aarschot ble erobret den 10. september.{{sfn|Edmonds|1926|p=322}} Den tyske 6. reservedivisjonen og 9. reservekorps ble derfor overført tilbake til regionen, hvor de sluttet seg til 30. divisjon fra 15. korps fra [[Alsace]]. De tyske avdelingene slo tilbake mot utfallet mellom 10. og 13. september rundt Brussel. Den belgiske fremrykningen ble stoppet, og hæren trakk seg tilbake til Antwerpen den 13. september.{{sfn|Edmonds|1926|p=322}}{{sfn|Jenssen-Tusch|1922|p=238}}

=== Tredje utfall, 26.–27. september ===
[[Fil:Zeppelin_bombing_Antwerpen.jpg|miniatyr|318x318pk|Tyske [[Luftskip|zeppeliner-luftskip]] under bombingen av Antwerpen, natten mellom 25. og 26. september.]]
Den tyske troppekonsentrasjonen på den sørøstlige siden av linjen hadde etterlatt et hull mot nord fra [[Dender]] til den nederlandske grensen. Hullet strakk seg omkring 20 kilometer fra der hvor [[Dender]] løper ut i [[Schelde]] ved [[Dendermonde]], og her holdt forsvarene i Antwerpen kontakt med det vestlige Belgia og de allierte styrkene som opererte ved kysten og i Nord-Frankrike.{{sfn|Edmonds|1925|pp=30–31}} Etter beleiringen av [[Maubeuge]] i Frankrike ble det tyngste tyske artilleriet flyttet til Antwerpen. Den 25. september ba den franske generalstaben belgierne på nytt om å gjøre utfall fra Antwerpen, og den belgiske generalstaben begynte planleggingen av en ny operasjon.{{sfn|Edmonds|1925|pp=30–31}}{{sfn|Jenssen-Tusch|1922|p=239}} Tegn på tyske forberedelser til et angrep i full skala på Antwerpen betydde at det var færre belgiske styrker som kunne delta i et utfall. 5. divisjon, deler av 4. divisjon og kavaleridivisjonen, som var stasjonert på vestsiden av den nasjonale skansen ved Dendermonde og [[Waasland]], angrep tyske tropper som rykket vestover fra [[Aalst]]. Selv om det lyktes belgierne å komme et lite stykke frem, førte et motangrep fra 37. Landwehrbrigade med artilleristøtte til at det belgiske angrepet ble oppgitt. Den 28. september begynte det tyske bombardementet av Antwerpen-festningen.{{sfn|Edmonds|1925|p=31}}