Redigerer Belarus (avsnitt)

== Demografi ==
På slutten av 1800-tallet bodde 98&nbsp;% av belaruserne på landsbygda, over 90&nbsp;% livnærte seg i primærnæringene og de fleste var analfabeter.<ref name="Olsen2005" /> I 1926 bodde 8&nbsp;% av etniske belarusere i byene som var dominerte av jøder og etnisk polske.<ref name="dictionary" />{{rp|3}} I 1939 bodde 21&nbsp;% av befolkningen i byer, i 1979 var dette økt til 55&nbsp;%<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Carrère d'Encausse, Hélène | utgivelsesår = 1980 | tittel = Imperiet rakner: nasjonenes opprør i Sovjetsamveldet : med et efterord til den norske utgaven | isbn = 8205121664 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013013007003 | side = }}</ref> og i senere økt til 70-75&nbsp;%. I forbindelse med industrialiseringen av Belarus etter andre verdenskrig vokste byene voldsomt.<ref name="Levy" /> De best drenerte og oppdyrkede delene av landet er tettest befolket. Før den russiske revolusjonen var de fleste belarusere [[analfabet]]er.<ref name="geografisk" /> I år 2000 sto jordbruk for rundt 20&nbsp;% av sysselsettingen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Geographica: atlas og kunnskapsverk om jorda, folk og land | isbn = 3829024835 | utgivelsessted = Köln | forlag = Könemann | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022948120 | side = }}</ref> Befolkningstettheten er moderat med 50 innbyggere/km<sup>2</sup>.<ref name="Levy">Levy, P., Spilling, M., & Tessman, C. (2018). ''Belarus''. Cavendish Square Publishing, LLC.</ref>

=== Folkegrupper ===
I 1990-årene ble 78&nbsp;% regnet som etniske belarusere, 13&nbsp;% som etniske russere og 4&nbsp;% som etnisk polske.{{Sfn|Kolstø|1999|s=19}}{{Sfn|Leitzinger|1996|s=94}} Ifølge folketellingen i 2009 består Belarus sin befolkning av 83,7&nbsp;% [[belarusere]], 8,3&nbsp;% [[russere]], 3,1&nbsp;% [[polakker]], 1,7&nbsp;% [[ukrainere]], 0,1&nbsp;% [[jøder]] og 3,1&nbsp;% andre.<ref>{{Kilde www|url=http://www.belstat.gov.by/upload-belstat/upload-belstat-pdf/perepis_2009/5.8-0.pdf|tittel=Det belarusiske statistiske sentralbyrået. 2009|format=pdf|besøksdato=2017-07-28|arkiv-dato=2017-07-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170728214817/http://www.belstat.gov.by/upload-belstat/upload-belstat-pdf/perepis_2009/5.8-0.pdf|url-status=yes}}</ref> I 1977 ble 10&nbsp;% regnet som etnisk polske og 2&nbsp;% etnisk russiske.<ref name="geografisk" />

Før [[andre verdenskrig]] hadde Belarus omtrent {{formatnum:400000}} jøder, noe som gjorde jødene til landets nest største folkegruppe. Spesielt var det belarusiske byer som var preget av jøder. Belarus’ jødiske samfunn ble nesten i sin helhet utryddet i [[holocaust]], og i etterkrigstiden har emigrasjon til [[Israel]] videre ført til at tallet på belarusiske jøder har sunket.

Etniske russere og ukrainere i Belarus har i hovedsak flyttet til landet i sovjettiden. Den polske minoriteten i Belarus bor i hovedsak i den vestlige delen av landet, og er et resultat av grenseendringene i forbindelse med andre verdenskrig. I en undersøkelse fra år 2000 oppga knapt halvparten at de anså belarusere som en egen nasjon og 43&nbsp;% mente at belarusere er en gren av den russiske nasjon. Knapt 10&nbsp;% av etniske belarusere har belarusisk som førstespråk.<ref name="Olsen2005" />

I Øst-Europa er etnisk tilhørighet for det meste basert på språklig fellesskap mens religion er underordnet. I Sovjetunionen ble denne tendens forsterket ved at etnisitet og morsmål ble koblet sammen.{{Sfn|Kolstø|1999|s=24}}

=== Språk ===
Både [[belarusisk]] (tidligere kjent som hviterussisk) og [[russisk]] er offisielle språk i Belarus.{{Sfn|FFI|1997|s=9}} Den belarusiske grunnloven gir også en viss beskyttelse til minoritetsspråk.{{tr}} Belarusisk er nært beslektet særlig med ukrainsk<ref name="geografisk" /> samt polsk og russisk, og skrives med [[kyrilisk]]e bokstaver. Unntaksvis (for eksempel ved internasjonale sportsarrangement) har det vært satt opp skilt med latinske bokstaver i tillegg kyriliske.<ref name="dictionary" />

Russisk er det klart mest brukte språket i Belarus. 63&nbsp;% av befolkningen bruker russisk i det daglige, og også blant etniske belarusere dominerer russisk. Etniske ukrainere og jøder i Belarus bruker også for det meste russisk. Blant den polske minoriteten er belarusisk det vanligste språket, med russisk som nummer to. [[Polsk]] brukes av under 5&nbsp;% av de etniske polakkene.<ref name="folketelling-1999-språk" />

Nær 80&nbsp;% av befolkningen regnes som etniske belarusere og over 10&nbsp;% regnes som etniske russere. Det ble anslått i 1990-årene at vel 10&nbsp;% snakket belarusisk språk flytende hvorav de fleste bodde vest i landet. Innbyggerne har generelt en tendens til å bruke russisk og belarusisk om hverandre til daglig. Russisk ble gjenninnført som administrasjonsspråk likestilt med belarusisk etter folkeavstemning i 1995.{{Sfn|FFI|1997|s=9}} En stor del av befolkningen foretrekker russiske eller russisk-språklige aviser og TV-programmer.{{Sfn|Kolstø|1999|s=128}} I 1960 ble en tredel av bøker trykket på belarusisk språk, resten stor sett på russisk; andel belarusiske titler falt i 1970-årene. I 1989 oppga 80&nbsp;% at de hadde belarusisk som morsmål selv om de trolig brukte russisk til daglig. Belarusisk hadde lav status og ble oppfattet som lavstil og bondsk, mens russisk ble oppfattet som høystil og som et kulturspråk assosiert med fremgang og modernisering.{{Sfn|Kolstø|1999|s=213–214}} Ifølge en folketelling i 2009 oppga 60&nbsp;% belarusisk som morsmål, men 70&nbsp;% brukte russiske til daglig. En meningsmåling fra 1999 viste at 12&nbsp;% snakket belarusisk privat og 7&nbsp;% på jobb. Det er vanlig (15–25&nbsp;% av befolkningen) å blande russisk og belarusisk i form av såkalt ''trasianka''.<ref name="dictionary" />{{rp|2}}

I [[mellomkrigstiden]] var [[jiddisch]] offisielt språk sammen med belarusisk, russisk og polsk. Fra 1939 var belarusis og russisk de offisielle språkene. I 1992 ble belarusisk erklært som det eneste offfisielle språket, og etter en folkeavstemning i 1995 ble russisk igjen offisielt språk.<ref name="dictionary" />

=== Religion ===
[[Fil:Katedralny sabor śv. Ducha - 1.jpg|miniatyr|[[Den hellige ånd-katedralen i Minsk]] er hovedkirken i [[Den kviterussisk-ortodokse kirke|Den belarusisk-ortodokse kirke]]. Omtrent 80% av belarusere med religiøs tilhørlighet er ortodokse.]]
Den belarusiske grunnloven garanterer [[religionsfrihet]], men i praksis blir ikke dette overholdt av landets myndigheter. På tross av at det ikke er noen statskirke har Den belarusisk-ortodokse kirke (som er en del av [[Den russisk-ortodokse kirke]]) en spesiell stilling, og det er en viss grad av diskriminering av [[protestanter]]. Utenlandske misjonærer har store problemer med å operere i Belarus, og landet har også til dels blitt plaget av [[antisemittisme]].<ref name="Religious Freedom Report" />

Belarus’ befolkning er hovedsakelig kristen.{{Sfn|Leitzinger|1996|s=94}} Offisielle tall viser at av belarusere som har en religiøs tilhørighet er omtrent 80&nbsp;% [[Den russisk-ortodokse kirke|russisk-ortodokse]], 14&nbsp;% [[Den katolske kirke i Belarus|katolske]], 4&nbsp;% tilhørende østlige religioner ([[muslimer]], [[bahai]]er og [[hindu]]er) og 2&nbsp;% [[protestanter]]. 18&nbsp;% av de ortodokse og 50&nbsp;% av katolikkene går jevnlig i kirken.<ref name="Religious Freedom Report" />

====Kirkehistorie====
Det moderne Belarus ligger på grensen mellom ortodokse og katolske områder i Europa. Da de belarusiske områdene havnet innenfor det polsk-litauiske riket gikk en stor del av overklassen over til katolisismen mens bøndene forble ortodokse. Den ortodokse, slaviske befolkningen i Belarus/Ukraina («rutenere») hørte i utgangspunktet kirkelig under [[metropolitt]]en i Kyiv som var underordnet [[patriarken av Konstantinopel]]. Patriarken var svært svekket etter at osmanene inntok Konstantinopel, mens [[pavekirken]] hadde fått et oppsving etter [[reformasjonen]]. For ortodokse ledere var det tiltrekkende å komme under den mektige pavekirken. Under [[motreformasjonen]] i 1596 ble det avholdt et møte ([[synode]]) i Brest der en stor del av de ortodokse prestene i Polen-Litauen anerkjente paven som overhode («Brest-Litovsk-unionen»). Menigheter som gikk i union med pavekirken fikk beholde ortodoks [[liturgi]] og skikker, noe som ble til den katolske kirke av «østlig ritus» også kalt «den unerte kirken» eller «uniatkirken». I Belarus kalt «Den belarusiske katolske kirke» eller [[Den belarusiske gresk-katolske kirke]]. Den romerske kirke av «vestlig ritus» forble primært en kirke for etnisk polske. Etter [[Polen-Litauens tre delinger]] havnet belaruserne for en stor del under russisk herredømme hvor den etniske inndeling som regel var basert på religionstilhørighet: romersk-katolske ble «polakker» og ortodokse ble «russere», mens tilhengere av den unerte kirke var en restkategori som i de belarusiske områdene utgjorde 80&nbsp;% av befolkningen.{{Sfn|Kolstø|1999|s=100}}<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/event/Union-of-Brest-Litovsk|tittel=Union of Brest-Litovsk {{!}} Britannica|besøksdato=2022-06-12|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=THE UNION OF BREST: a Church between East and West|publikasjon=Exchange|doi=10.1163/157254396X00369|url=https://brill.com/view/journals/exch/25/3/article-p222_3.xml|dato=1996-01-01|fornavn=Johan|etternavn=Meijer|serie=3|språk=en|bind=25|sider=222–231|issn=1572-543X|besøksdato=2022-06-12}}</ref>

I 1839 fordømte et møte i den unerte kirke (etter russisk press) Brest-unionen av 1596 og den unerte kirke i Belarus ble slått sammen med den russisk-ortodokse. I 1905 ble unerte kirke løsrevet fra den ortodokse. I 1992 oppga 1&nbsp;% at de hørte til den unerte kirke. I 1991 fikk [[Den belarusisk-ortodokse kirke]] autonomi fra Moskva.{{Sfn|Kolstø|1999|s=100–101}}