Redigerer Bełżec (utryddelsesleir) (avsnitt)

===Wilhelm Cornides===
Cornides var [[Wehrmacht]]-offiser og reiste 30. august 1942 gjennom [[Rzeszow]] på vei mot [[Chelm]], da en jernbanepolitimann fortalte ham at det skulle settes opp en marmorplakett med gullbokstaver 1. september, fordi byen da ville være jødefri. Han forklarte at tog med jøder passerte nesten daglig, og at 6 000 jøder fra [[Jaroslaw]] nylig var drept på en dag.

Neste dag ankom Cornides [[Rawa Ruska]]. Midt på dagen ankom et tog med voktere sittende på taket. 35 kvegvogner og en passasjervogn var fullstappet med mennesker; vinduene sperret med piggtråd på kryss og tvers. Jødene prøvde å skaffe seg vann ved å stikke flasker mellom sperringene, men SS-vakter omgav toget. Et tog ankom fra Jaroslaw; passasjerene strømmet over perrongen uten å bry seg. Bare noen jøder som lastet en vogn for hæren, vinket med luene til de innesperrede. En jernbanepolitimann forklarte at dette trolig var de siste fra Lvov: «Dette har pågått i tre uker uten stans. I Jaroslaw blir bare åtte tilbake, ingen vet hvorfor.» Cornides lurte på hvor langt jødene skulle. «Til Belzec.» «Og så?» «Gift.» «Gass?» Politimannen trakk på skuldrene: «I starten tror jeg de skjøt dem.»

Cornides tok ettermiddagstoget til Chelm. Han fikk se enda et tog med tall skrevet med [[kritt (mineralogi)|kritt]] utenpå hver vogn. Konen til en jernbanepolitimann reiste i samme kupé og fortalte at slike tog kom daglig, iblant også med tyske jøder. «I går lå det seks barnelik langs sporet.» Politimannen som ledsaget toget, bekreftet dette og tilføyde at atskillige tog med [[tsjekkisk]]e jøder var kommet etter drapet på [[Heydrich]]. Kvinnen lovet å si fra når de nærmet seg Belzec. Et tog kom i motsatt retning, nå med vognene tømt. Først furuskog, så kom gjerdet og en stram lukt. «Men de stinker alt!» utbrøt kvinnen.  Politimannen lo: «Tøv, det er bare gassen.» Like etter tok gjerdet slutt. Et dobbeltspor førte inn i leiren. En brakke stod åpen; Cornides så tydelig klesbylter stablet til helt opp under taket.

Om kvelden i Rawa Ruska noterte Cornides en samtale med en ung ingeniør med partimerke. Han fortalte at noen jøder, også kvinner, jobbet for hæren. Deres arbeidskapasitet var 30 % av tyske arbeideres; noen fikk brød fra arbeidsgiveren, andre måtte selv finne mat. Han kunne ikke glemme at han en gang i Lvov så SS bruke kjepper og pisker til å drive jøder inn i et tog, og fortalte om dette med tårer i øynene.  En [[Sudettyskere|sudetertysk]] arbeidsformann fortalte at en full SS-mann hadde sittet på kaféen og grått som et barn. Han var vokter i Belzec og hevdet at om det fortsatte slik i fjorten dager til, ville han ta livet av seg.

Da deportasjonstog stanset i Rawa Ruska, ble det sendt beskjed til [[Reichsbahn]] i Belzec, slik at stasjonsmesteren Rudolf Göckel kunne skaffe folk til å følge vognene, 20 om gangen, inn i leiren. Etter avgang fra Rawa Ruska ville toget være fremme i Belzec i løpet av en halvtime. Göckel sjekket at hver vogn var tømt før han viftet med flagget og returnerte etter de neste 20 vognene.

«Hver dag i 4 måneder så jeg den banditten,» fortalte Rudolf Reder som var fange i leiren.<ref group="b">[http://www.deathcamps.org/belzec/photos.html Belzec Fotografier]</ref> Göckel, som døde i 1965, beskrives av polske jernbanearbeidere som en sadist.<ref group="c">[http://www.holocaustresearchproject.org/ar/belzec.html «Belzec Death Camp»] («Belzec dødsleir»)</ref> Franciszek Wloch som var jernbanearbeider ved stasjonen i Rawa Ruska, fortalte om nakne jøder som klarte å flykte fra transportene: {{sitat|Jeg kjenner ikke et eneste tilfelle hvor lokale polakker reddet en slik flyktning utover å gi dem en brødskive. Tyskerne hadde gitt lokalbefolkningen ordre om å melde fra om de fant nakne jøder.<ref group="a">[http://www.jewishgen.org/yizkor/galicia/gal004.html «Extermination of the Jews in Galicia»], Chapter 6 (Cont.) («Utryddelsen av jødene i Galicia», kapittel 6 forts). - jewishgen.org</ref>|Franciszek Wloch}}

Selv fant Wloch jødinnen [[Maria Korman]] som var skadet etter å ha sprunget av toget under transport. De giftet seg etter krigen. Wloch fortalte at i de første deportasjonene hadde folk på seg klær, og brakte verdier som de byttet til seg vann for; de bare lo når jøder på stasjonen advarte dem om at det 22 km unna lå en dødsleir. De sa tyskerne hadde utskrevet dem til arbeidstjeneste. Etter noen måneder var transportene blitt strengt bevoktet, vinduene sperret med piggtråd, [[klorin]] helt over gulvene. Utpå vinteren ankom jødene nakne og utmagret. I tømte vogner på tilbakevei fant jernbanepersonalet huller jødene hadde laget for å flykte.<ref group="b" name="RBT">[http://www.deathcamps.org/belzec/belzecjumpers.html Rømmer fra Belzec-transporter (Escapes from Belzec Transports)]</ref>

1. september fortalte en politimann til Cornides at en ukrainer nylig var der med en svær seddelbunke, klokker og gull: «De finner alt dette i klærne.» Han fortalte at jødene fikk vite at de skulle avluses; så kledde de av seg og entret et rom der de ble møtt av en hetebølge og en liten dose gass, som lokalbedøvelse: «Resten følger, og så blir de straks brent.» Da Cornides undret seg på hva som lå bak, forklarte politimannen at jødene visste for mye etter å ha jobbet for hæren, og fortalte det videre til russerne. Dessuten styrte de [[svartebørsen]] og presset opp prisene: «Når jødene er vekk, vil prisene gå ned igjen.»<ref group="c">[http://www.holocaustresearchproject.org/ar/belzec/Belzec%20Eyewitness/Belzeceywitness.html «Belzec Death Camp» («Belzec dødsleir»], øyenvitnerapport – Wilhelm Cornides</ref>