Redigerer Baskerland (avsnitt)

== Genetikk ==
[[Fil:Aneto_01.jpg|miniatyr|[[Pico d'Aneto]], det høyeste fjellet i Pyreneene.]]
[[Fil:Torre de Urkulu.jpg|miniatyr|Tårnet i [[Urkulu]], et minnesmerke bestående av et romersk tårn.]]
Som et folk som snakker et isolert språk, [[baskisk]], omgitt av [[indoeuropeiske språk]], har baskerne vært en magnet for tallrike forsøk på å knytte baskisk til andre språk, og skapt mange merkelige lingvistiske teorier. Ingen av disse har latt seg bevise.<ref> Trask, R.L. (1997): ''The History of Basque'', kapittel 6</ref> I dag er ti ganger så mange baskere som lever i Spania enn i Frankrike, men dette reflekterer ikke mønsteret fra tiden før [[Romerriket|romerne]]. Baskerne dukket opp i historien som et av mange folk som romerne bekjempet på [[Den iberiske halvøy]]a. Over grensen i sørvestlige romerske [[Gallia]] opptrådte baskerne under et annet navn, ''Aquitani'', [[aquitaniere]], som snakket et språk som var forskjellig fra de [[Keltiske språk|keltisk]]språklige gallere. Ingen fullstendige tekster på [[aquitansk]] har blitt bevart, men personnavn synes antyde en eldre form for baskisk. Stammenavn tyder på gallere var bosatt i den nordlige delen av området som romerne kalte [[Gallia Aquitania]], mens aquitanierne holdt til nærmere Pyreneene. Likevel dekket disse langt større områder i Gallia enn på iberiske halvøya. Sør for fjellkjeden er det fra romersk tid kun tre inskripsjoner funnet i østlige Navarra på aquitansk/baskisk. Det er ingen tegn på baskiske stedsnavn i det området som nå er sørlige Baskerland. Regionen var keltisktalende. Det synes derfor som om baskisk språk spredte seg vestover fra Navarra og inn i [[Bizkaia]], [[Gipuzkoa]] og [[Álava]] etter at Romerrikets sammenbrudd,<ref> Trask, R.L. (1997): ''The History of Basque'', kapittel 6,9</ref> Innvandringen har blitt datert til tiden [[500-tallet|500-]] og [[600-tallet]].<ref>Villar, F. & Prosper, B.M. (2005): ''Vascos, Celtas e Indoeuropeos: Genes y lenguas''. Salamanca: Eiciones Universidad de Salamanca, s. 513</ref>

Baskisk språk har ord for [[Domestisering|domestiserte]] dyr og planter, noe som kan antyde at forfedrene til baskerne kom til [[Aquitaine]] med [[Neolittisk tid|den neolittiske kulturen]], bondesteinalderen. Det bryter med teorien om at de var en overlevning fra en eldre [[Paleolitikum|paleolittisk]] befolkning. En årsak til denne teorien er at den oppsto kom før genetikken og da kun blodtyper kunne sammenlignes. Baskernes høye andel av blodtypen [[rhesus negativ]] sammen med deres isolerte språk gjorde dem kandidat for denne opphavsteorien.<ref name="Manco119">Manco, Jean (2013): [http://www.ancestraljourneys.org/ ''Ancestral Journeys. The Peopling of Europe from the First Venturers to the Vikings''] {{Wayback|url=http://www.ancestraljourneys.org/|date=20150510141537}}, Thames & Hudson, ISBN 978-0-500-05178-8, s. 119</ref> Genetikken har derimot forskningsresultater som [[mitokondrielt DNA]] (mtDNA) og [[Y-kromosom]] (Y-DNA). Den mest vanlige vesteuropeiske [[haplogruppe]] av Y-DNA er ''R1b1a2 (M269)'' er like sterkt representert hos baskerne som hos deres naboer. Dens underavdeling ''R1b1a2a1a1b3 (L21)'', karakteristisk for Frankrike og [[De britiske øyer]], er funnet hos omtrentlig 20 prosent av baskiske menn, og en sjeldnere undergruppe, ''R1b-M153'' er funnet hos 17 prosent av baskiske menn og kun spredte tilfeller over resten av Iberia og sørlige Frankrike. Det er hva som er forventet fra en tid med liten folkebevegelse ut av dette området. Fra ''M153'' utgikk ''R1b1a2a1a1b1 (DF27)'' og dens ''R1b-L21'' er vanlig i Iberia. ''M153'' oppsto sannsynligvis i den baskiske befolkningen fra en iberisk bakgrunn delt med folk som snakket andre språk.<ref name="Manco119"/>

Ellers har baskerne bemerkelsesverdige lave frekvenser av Y-DNA-haplogruppene E, G og J som er assosiert med neolittiske bønder. I kontrast har de et betydelig nivå av en sjeldnere neolittisk markør, ''I2a1a (M26)'', rundt 7 prosent, funnet i kystregioner av Spania og Italia, og på Sardinia, hos [[kardialkeramikk-kulturen]], men er ellers sjelden.<ref> Martínez-Cruz, Begoña et al (2012): [http://biologiaevolutiva.org/dcomas/wp-content/uploads/2012/01/Martinez-Cruz20122.pdf «Evidence of Pre-Roman Tribal Genetic Structure in Basques from Uniparentally Inherited Markers»] (PDF) i: ''Molecular Biology and Evolution'', '''29''' (9), s. 2211–2222</ref> Bemerkelsesverdig er et annet trekk, 6,25 prosent av Y-DNA ''E-V12*'' blant franske baskere. Denne haplogruppe er i dag funnet i høyeste konsentrasjoner sør i [[Egypt]].<ref name="Manco119"/> I Europa finnes den noen få steder, hovedsakelig langs kysten av [[Middelhavet]] og på øyer som [[Sardinia]], men aldri mer enn 1 prosent av befolkningen.<ref> Cruciani, F. et al (2007): [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17351267 «Tracing past human male movements in northern/eastern Africa and western Eurasia: new clues from Y-chromosomal haplogroups E-M78 and J-M12»] (sammendrag) i: ''Molecular Biology and Evolution'', '''24''' (6), s. 1300–1311</ref>

Hva som også kan bli slått fast er at baskere i Frankrike og Spania utgjør genetisk sett en enhetlig gruppe og som kan bli skilt fra ikke-spanske europeiske befolkninger (som de i Frankrike og Sardinia) i løselig sett samme grad som disse kan skilles fra hverandre. Baskerne er et folk med sitt eget genetiske kjennetegn. Men de er moderne mennesker, ikke en oldtidslevning som mirakuløst har overlevd indoeuropeisk innvandring. De synes heller å være formet av lag på lag av folk som levde i dalene i Pyreneene. Deres høye nivå av mtDNA ''U5b'' antyder [[Mesolitikum|mesolittiske]] [[jegere og samlere]].<ref name="Manco120">Manco, Jean (2013): [http://www.ancestraljourneys.org/ ''Ancestral Journeys. The Peopling of Europe from the First Venturers to the Vikings''] {{Wayback|url=http://www.ancestraljourneys.org/ |date=20150510141537 }}, s. 120</ref> Deres Y-DNA ''12a1a (M26)'' og kanskje ''E-V12*'' synes å knytte dem til en gren av tidlige bønder fra [[kardialkeramikk-kulturen]], og ankomst i [[kobberalderen]] (perioden mellom [[steinalderen]] og [[bronsealderen]]) kan ha lagt igjen enda andel i den genetiske blandingen, den dominerende Y-DNA ''R1b1a2''. Gitt usikkerhetene i dateringen synes det som om baskerne har et opphav fra noen få forfedre i enten en ekspansjon i [[neolittisk tid]] eller [[kobberalderen]].<ref name="Manco120"/> En sjeldenhet av ''HV4a1'' med opphav i [[Midtøsten]] har høyest andel i Baskerland. Om denne dateringen er korrekt, antyder det en bevegelse fra øst og til dette området i kobbertiden.<ref name="Manco121">Manco, Jean (2013): [http://www.ancestraljourneys.org/ ''Ancestral Journeys. The Peopling of Europe from the First Venturers to the Vikings''] {{Wayback|url=http://www.ancestraljourneys.org/ |date=20150510141537 }}, s. 121</ref> Baskisk er også et språk preget av ord fra en tid med metall. [[Bronsealderens sammenbrudd]] i den østlige delen av [[Middelhavet]] kan være en mulig forklaringsmodell for folk som innvandret til [[Vest-Europa]] på denne tiden, og forklare slektskapet med den tidlige befolkningen på Sardinia. Tidlige baskere synes å ha innvandret til Pyreneene grunnet fjellkjedens ressurser på [[metall]], særlig [[kobber]].<ref name="Manco121"/>