Redigerer Basileios II (avsnitt)

== Ettermæle ==
[[File:Map Byzantine Empire 1025-en.svg|thumb|300px|Den bysantinske riket ved Basileios II’s død i 1025]]

Basileios var tettvokst og under gjennomsnittlig høy, men likevel en majestetisk skikkelse på hesteryggen. Han hadde lyse blå øyne, buede øyenbryn og frodig skjegg. Han var ingen god taler og hadde en høy og støyende latter<ref>Psellus, s. 28</ref>. Historikeren John Julius Norwich karakteriserer ham som ''«stygg, skitten, grov, ubehøvlet, spissborgerlig og nesten sykelig gjerrig»''<ref>Norwich, s. 239</ref>. Men han var en dyktig administrator og en av de mest strålende generaler keiserriket noen gang hadde hatt. Han foraktet litterær kultur, men i hans regjeringstid var det likevel en rekke aktive filosofer og talere<ref>Psellus, s. 25</ref>

Han var forgudet av sine soldater og tilbrakte mye av sin tid i felten sammen dem i stedet for å gi ordrer fra palasset i Konstantinopel slik mange av hans forgjengere hadde gjort. Han levde asketisk som en soldat og spiste soldatrasjoner. Han tok seg også av barna til falne offiserer og ga dem husly, mat og utdanning. Mange av dem ble også senere lojale soldater og offiserer.

Han var også svært populær blant landets bønder. Dette var den klassen som produserte det meste av både hærens forsyninger og soldater. For å sikre seg at dette ble opprettholdt, beskyttet Basileios de små eiendomsbesitterne og senket skatten for dem. Dermed sørget han for en viss velstand i denne klassen på tross av nesten konstant krigføring. På den annen side økte keiseren skattene for adelen og kirken som dermed mistet noe av sin makt og rikdom. Han gjorde seg dermed upopulær blant dem, men de hadde ikke nok makt til å kunne rokke ved keiserens militærstøttede maktposisjon.

Basil ble aldri gift og hadde heller ingen barn. Som en ung mann han var en skjørtejeger, men da han ble keiser, valgte han å bruke all sin tid på staten interesser. Michael Psellus tilskriver den radikale endringen hos Basileios fra en utsvevende ungom til en målrettet autokrat til omstendighetene rundt opprøret fra Bardas Skleros og Bardas Fokas.

Basileios hersket over Østromerriket i femti år og sørget for velstand og vekst i perioden. Statskassen var velfylt etter hans forsvarlige og nøkterne forvaltning, og grensene var sikret mot inntrengere og angrep. Imperiet var den mektigste politiske makten i tiden og hadde sannsynligvis på Basileios’ tid rundt 18 millioner innbyggere. Basileios ble etterfulgt som keiser av sin bror Konstantin VIII som ved tiltredelsen allerede var en gammel mann, og som bare regjerte i tre år før han døde.