Redigerer Ballade (avsnitt)

== Balladeforskning ==
=== Den historisk-geografiske metode ===
Den finske skole, også kjent som den historisk-geografiske skole, påvirket balladeforskningen fra andre halvdel av 1800-tallet og opp mot 1970, og gikk ut på å kartlegge alle kjente «varianter» av en «balladetype» i håp om å kunne rekonstruere balladens urform eller «arketype». Balladekatalogene der hver enkelt «balladetype» er registrert etter innhold og utbredelse, er resultat av den finske skolen. Den svenske folkloristen [[Carl Wilhelm von Sydow]] hevdet derimot at overlevering kan opptre i sprang. I 1969 kom Alan Dundes' banebrytende artikkel ''The Devolutionary Premise in Folklore Theory''. Hans hovedbudskap var at tradering ikke trenger å virke negativt på opprinnelig tekst, men like gjerne kan forbedre og foredle den. 

=== Balladeforskning i kjølvannet av Dundes ===
I nyere tid har det vært større interesse for den enkelte tradisjonsbærer, slik at de få historisk-biografiske arbeidene om den enkelte balladekveder og vedkommendes tradisjonsmiljø fikk fokus. Den mer tekstorienterte forskningen fokuserte på hva balladene faktisk formidler om datidens [[verdensbilde]] og [[folketro]]. Dessuten fikk man direkte undersøkelser av selve overleveringsprosessen. Ulempen var at da f.eks. viseforskeren Bengt R. Jonsson framsatte sin teori om den nordiske balladens opphav, var opphavstankegangen foreldet.

=== Balladeforskning i dag ===
I dag ser man i større grad verdiene av tidligere arbeider. Bengt R. Jonsson får stadig større gjennomslag for sin balladeteori om opphav, og mange finner interessant stoff fra den finske skolens tid. Samtidig er bevisstheten om at en ballade består av både tekst og melodi (ikke bare tekst), blitt stadig større. Den norske viseforskeren [[Velle Espeland]] er blant dem som har flyttet fokus over mot selve framføringen, og ikke minst mangfoldet i nedarvet balladeformidling. Nevnes i sammenhengen bør verdifulle CD-utgivelser med balladeopptak av eldre sangere, utgitt av både svensk og norsk visearkiver.